Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • IFRS 16 gir analytikerne akutt hodepine, men det er kanskje forbigående?
Blogg:

IFRS 16 gir analytikerne akutt hodepine, men det er kanskje forbigående?

03. april 2019

De noterte selskapene har med virkning fra Q1 2019 implementert den internasjonale regnskapsstandarden for leieavtaler. Standarden krever at alle vesentlige leieavtaler skal balanseføres, både som en eiendel og som en gjeldspost. Dette reiser noen utfordringer i analysene.

 

Effekter i regnskapene

Tidligere ble utgifter til f.eks. husleie ført løpende som driftskostnad, enten selskapet fulgte internasjonale eller lokale regnskapsstandarder. Nå må de børsnoterte følge IFRS 16, et regelsett som ikke er tatt inn i vår lokale regnskapsstandard.

Under IFRS 16 må det ved oppstart av et leieforhold beregnes en nåverdi av den inngåtte leieforpliktelsen, og denne skal balanseføres som gjeld. I tillegg skal et tilsvarende beløp balanseføres som en leierett, dvs. som en eiendel. Leieforpliktelsen håndteres som en annuitet og fordeles på renter og avdrag hver periode, slik at avdragene er relativt små til å begynne med og øker etter hvert. Rentene endrer seg motsatt, dvs. de er relativt høye til å begynne med og reduseres etter hvert. Leieretten avskrives derimot lineært over leieavtalens levetid. Avskrivningene belastes driftsresultatet, mens rentene føres som finansutgift.

Dette betyr at både EBITDA og EBIT vil øke. EBITDA vil øke mest ettersom det ikke lenger vil ligge noen belastning for leie i EBITDA. EBIT vil øke litt ettersom avskrivninger av leieavtaler vil være reflektert, mens rentedelen er flyttet ut av driftsresultatet. Driftsmarginbildet vil derfor endre seg.

EBT vil være upåvirket av endringen, i hvert fall over tid og ikke minst for selskaper med store porteføljer av leieavtaler.

Det skal også nevnes at man sannsynligvis også vil få en negativ innvirkning på resultatet de første årene etter førstegangs implementering av IFRS 16. 

Balansen blir også påvirket. Oppføring av en ny gjeldspost øker gjelden og reduserer egenkapitalandelen. Dette kan ha betydning for covenants på gjeldsfinansiering, men bankene vil sikkert ikke være helt umedgjørlige dersom IFRS 16 fører til brudd på covenants. Egenkapitalen påvirkes ikke ved inngåelse av en ny leieavtale, men over leieperioden vil leieretten ha lavere bokført verdi enn leiegjelden, dvs. egenkapitalen reduseres noe. I store porteføljer vil denne effekten antakelig være neglisjerbar.

Det blir formodentlig nye midlertidige forskjeller og utsatt skatt-posisjoner som følge av IFRS 16. Dette antas å gi lite innvirkning på analysene.   

 

Effekter i analysene

Det blir utvilsomt vanskelig å sammenlikne ulike resultatstørrelser mot historikk, men dette er en forbigående utfordring, om et par år har vi sikkert glemt dette.

EV øker ettersom gjelden øker. Heldigvis øker EBIT og EBITDA også, så her er i hvert fall en viss konsistens. Et par solide analytikere i et nærværende meglerhus har analysert om EV/EBITDA vil gå opp eller ned. Jeg mener å huske at de har kommet til at den vil tendere opp. Selv har jeg en mistanke om at dette kan variere, case til case. Uansett, om et par år er vi sikkert ikke så bekymret for dette. 

En større utfordring er antakelig at man må være påpasselig og eventuelt justere dersom det er vesentlig forskjell i gjenværende levetid på leieavtalene: Lang gjenværende levetid gir relativt høy EV.

De største utfordringene oppstår antakelig ved prising av privateide selskaper. Det er ganske vanlig å gjennomføre en prising ved å sammenlikne med prismultipler for børsnoterte selskaper. Det sier seg selv at når det oppstår systematisk forskjell i både marginbildet og en mer eller mindre kompenserende rentebærende gjeld, gir denne fremgangsmåten utvilsomt nye utfordringer som neppe er forbigående.

 

Konklusjon

Hovedutfordringen som IFRS 16 reiser for analytikerne oppstår i analyser av privateide selskaper ved benchmarking mot noterte selskaper. I noen bransjer kan det tenkes at effekten er neglisjerbar, men i andre bransjer, f.eks. detaljvarehandel og flyselskaper, kan det være store effekter som det eventuelt må korrigeres for.