Blogg | Industriens ESRS-debut: Mye er vesentlig, men få har planer om omstilling

For mye av alt, og for lite av det viktigste? En gjennomgang av bærekraftsrapporteringen til norske selskaper viser at de nye kravene etter regnskapsloven og ESRS har ført til omfangsrike rapporter – men ikke nødvendigvis tydeligere prioriteringer. Vi har tatt et dypdykk i 2024-rapporteringen i industrien.


Flere selskaper har valgt å rapportere på nesten alt, men har de klart å spisse rapporteringen mot det som virkelig betyr noe?

I BDOs gjennomgang av rapporteringen til 64 rapporteringspliktige norske selskaper, inkluderte vi 14 industriselskaper. Dette er noen av de viktigste funnene fra hvordan disse industriselskapene rapporterte på bærekraft i 2024.

 

Stort fokus på ressursbruk og sirkulær økonomi i industrien

Årets bærekraftsrapportering har vært et omfattende stykke arbeid for flere norske selskaper, i industrien og ellers. I gjennomsnitt er rapportene til industriselskapene i kartleggingen på 94 sider, som ligger på snittet for norske foretak.

Samtidig ser vi at industriselskapene i kartleggingen har identifisert i snitt syv av ti mulige vesentlige bærekraftstemaer, mens snittet for hele kartleggingen ligger på seks vesentlige temaer. At selskaper i industrien har flere vesentlige temaer enn gjennomsnittet, kan ha en sammenheng med at industrien ofte har større miljøpåvirkning fra sine produksjonsprosesser, er underlagt omfattende reguleringer og er avhengig av globale og komplekse leverandørkjeder.

I likhet med de andre selskapene i kartleggingen, hadde alle industriselskapene definert temaene E1 Klimaendringer, S1 Egne ansatte og G1 Forretningsskikk som vesentlig. 

Derimot rapporterte også alle industriselskapene på E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi, noe som skiller seg fra de øvrige selskapene i kartleggingen, hvor kun 70 % rapporterte på dette temaet. Dette viser at sirkulær økonomi er noe som er viktig for bransjen. Industriselskapene skilte seg også ut gjennom at en høyere andel rapporterte på følgende tema, sammenlignet med totalen i kartleggingen:

  • E2 Forurensning (71% mot 41% for alle selskapene)
  • E3 Vann og marine ressurser (50% mot 20% for alle selskapene)
  • S2 Arbeidere i verdikjeden (86% mot 72% for alle selskapene)

Bærekraftstemaer i ESRS-standardene

Bærekraftstemaer i ESRS-standardene


Avfall, ressursbruk og energi er populære undertemaer

Alle industriselskapene i kartleggingen har identifisert avfall som et vesentlig undertema under E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi.  Dette tyder på at selskapene anerkjenner den påvirkningen avfall fra produksjonen av produkter har, i tillegg til de finansielle risikoene og mulighetene som oppstår fra dette. 

Også ressursbruk blir ansett som vesentlig av industriselskapene i kartleggingen. 80 % hadde identifisert undertemaet inngående ressurser, herunder ressursbruk som vesentlig. 100 % av industriselskapene i kartleggingen har identifisert energi som et vesentlig undertema, mot 78% av alle selskap i utvalget. 

Den totale bredden av undertemaer som rapporteres på, viser at industriselskapenes rapportering er omfattende. Kun ett av de 37 undertemaene i ESRS, forurensning av levende organismer og matressurser, ble ikke rapportert på av noen av industriselskapene i kartleggingen. Alle de andre undertemaene blir dermed rapportert på av minst ett selskap.

For en oversikt over hva industriselskapene i kartleggingen rapporterte på, se under.



E1 Klimaendringer (100%)
  • Tilpasning til klimaendringer – 71%
  • Begrensning av klimaendringer – 100%
  • Energi – 100%


E2 Forurensning (71 %)
  • Luftforurensning – 64%
  • Vannforurensning – 64%
  • Forurensning av jord eller berggrunn – 29%
  • Forurensning av levende organismer og matressurser – 0%
  • Stoffer som gir grunn til bekymring – 36%
  • Stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring – 14%
  • Mikroplast – 14%


E3 Vann og marine ressurser (50 %)
  • Vann - 50 %
  • Marine ressurser - 7 %


E4 Biologisk mangfold og økosystemer (50 %)
  • Direkte påvirkningsfaktorer for tap av biologisk mangfold - 36 %
  • Påvirkninger på arters tilstand - 14 %
  • Påvirkninger på økosystemers omfang og tilstand - 29 %
  • Påvirkninger på og avhengighet av økosystemtjenester - 14 %


E5 Ressursbruk og sirkulær økonomi (100 %)

Inngående ressurser, herunder ressursbruk - 79 %

Utgående ressurser knyttet til produkter og tjenester - 57 %

Avfall - 100 %



S1 Egen arbeidsstyrke (100 %)
  • Arbeidsvilkår - 100 %
  • Likebehandling og like muligheter for alle - 93 %
  • Andre arbeidsrelaterte rettigheter - 14 %


S2 Arbeidere i verdikjeden (86 %)
  • Arbeidsvilkår - 71 %
  • Likebehandling og like muligheter for alle - 36 %
  • Andre arbeidsrelaterte rettigheter - 57 %


S3 Berørte lokalsamfunn (43 %)
  • Samfunnenes økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter - 43 %
  • Samfunnenes sivile og politiske rettigheter - 7 %
  • Urbefolkningens rettigheter - 7 %


S4 Forbrukere og sluttbrukere (29 %)
  • Informasjonsrelaterte konsekvenser for forbrukere og/eller sluttbrukere - 14 %
  • Personlig sikkerhet for forbrukere og/eller sluttbrukere - 14 %
  • Sosial inkludering for forbrukere og/eller sluttbrukere - 7 %


G1 Forretningsskikk (100 %)
  • Bedriftskultur - 79 %
  • Vern av varslere - 29 %
  • Dyrevelferd - 7 %
  • Politisk engasjement og lobbyvirksomhet - 29 %
  • Forvaltning av forbindelser med leverandører, herunder betalingspraksis - 36 %
  • Korrupsjon og bestikkelser - 71 %


Selskapene har omfattende rapportering på klimagassutslipp, men kun et fåtall har omstillingsplaner

Alle industriselskapene i kartleggingen har klimaendringer som et vesentlig tema. Dette betyr at de dermed skal utarbeide et klimaregnskap som viser utslippet til selskapet fordelt på tre kategorier:

  1. Scope 1 inneholder foretakets direkte klimagassutslipp, knyttet til foretakets eiendeler. Et eksempel på dette, er utslipp knyttet til fossildrevne firmabiler.
  2. Scope 2 inneholder foretakets indirekte klimagassutslipp knyttet til forbruk av elektrisitet, oppvarming/kjøling eller damp kjøpt til eget forbruk. Et eksempel på dette er strømmen som forbrukes for å varme opp foretakets lokaler.
  3. Scope 3 inneholder indirekte utslipp fra verdikjeden, og dekker både oppstrøms- og nedstrøms verdikjede. Et eksempel på dette, er utslipp knyttet til innkjøp av varer.

Selskaper som har under 750 ansatte, kan velge å ikke rapportere på scope 3 for det første rapporteringsåret. Dette var aktuelt for kun ett av de 14 industriselskapene. I kartleggingen rapporterte 13 av 14 selskaper på scope 3 i 2024-rapporteringen. Utslippene i scope 3 skal fordeles på 15 utslippskategorier som viser hva de indirekte utslippene kommer fra.

 

KategoriHvor mange av selskapene rapporterte på kategorien? *Hvor stor andel av selskapenes indirekte utslipp kommer fra denne kategorien? **
1 - Innkjøpte varer og tjenester100 %56,10 %
2- Investeringsvarer67 %2,30 %
3 - Brensel og energirelaterte aktiviteter92 %3,50 %
4 - Oppstrøms transport og distribusjon92 %4,60 %
5 - Avfall generert under drift58 %0,10 %
6 - Forretningsreiser75 %0,70 %
7 - Pendling for ansatte58 %0,40 %
8 - Oppstrøms leasede eiendeler25 %0,10 %
9 - Nedstrøms transport75 %3,30 %
10 - Bearbeiding av solgte produkter42 %5,40 %
11 - Bruk av solgte produkter50 %18,80 %
12 - Behandling av kasserte solgte produkter50 %1,00 %
13 - Nedstrøms leasede eiendeler25 %0,30 %
14 - Franchise8 %0,20 %
15 - Investeringer33 %3,20 %

*Andel av selskapene som rapporterer på en kategori innen scope 3 av de som rapporterer på scope 3

** Gjennomsnittlig andel av indirekte utslipp per kategori (summeres til 100%), av de som rapporterer på scope 3


Alle industriselskapene i kartleggingen rapporterer på kategori 1 innkjøpte varer og tjenester, noe de fleste andre selskapene i kartleggingen også gjorde. Det er derimot flere av kategoriene som rapporteres på av industriselskapene som ikke utgjør en stor andel av gjennomsnittlige utslippene til industriselskapene. Kategori 3 Brensel og energirelaterte aktiviteter, 4 Oppstrøms transport og distribusjon og 9 nedstrøms transport rapporteres på av de fleste av industriselskapene i kartleggingen, men utgjør kun 4 – 5 % av de totale gjennomsnittlige scope 3 utslippene for industriselskapene. 

Gjennomgående for selskapene i kartleggingen, er også mangelen på en omstillingsplan for begrensning av klimaendringene. Kun 36 % av industriselskapene i kartleggingen har en plan for å sikre at deres strategi og forretningsmodell er forenelig med en omstilling til en mer bærekraftig økonomi. Dette er tilsvarende andelen selskaper med omstillingsplan for hele kartleggingen. Dermed har bransjen et stort potensial for forbedring gjennom å jobbe med omstillingsplaner fremover.


Lavere andel av omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter i industrien er omfattet av EU taksonomien

Som en del av den lovpålagte rapporteringen skal foretakene utarbeide rapportering etter EU-taksonomien. Ikke-finansielle foretak skal blant annet rapportere på hvor stor andel av deres omsetning, CapEx og OpEx som er bærekraftig (aligned), potensielt kan være bærekraftige (eligible, not aligned) og som ikke er omfattet av taksonomien (non-eligible).

 


Alle selskapene i kartleggingenIndustriselskapene i kartleggingen
Eligable, not alignedAlignedEligable, not alignedAligned
Omsetning26 %17 %22 %11 %
Investeringsutgifter (CapEx)37 %18 %27 %12 %
Driftsutgifter (OpEx)33 %16 %23 %13 %


For industriselskapene ser vi at gjennomsnittet for alle postene ligger lavere enn gjennomsnittet for alle selskapene i kartleggingen. Over halvparten av industriselskapenes aktiviteter er hverken taksonomi-aligned eller -eligble. Dette betyr ikke nødvendigvis at selskapenes aktiviteter ikke er bærekraftige, men kan være fordi EU-taksonomien kun omfatter enkelte aktiviteter.


Dobbel vesentlighetsanalyse og omstillingsplaner blir sentrale for fremtidig rapportering og bærekraftsarbeid

Nå som første runde med bærekraftsrapporter er ute, er det på tide med en fot i bakken. Hva har vi lært og hvordan kan bærekraftsrapportene forbedres fremover for selskap i industrien? 

Det er naturlig at selskaper i industrien har mange vesentlige temaer, samtidig burde selskapene i bransjen spørre seg om de har truffet på det som er mest vesentlig. Den doble vesentlighetsanalysen vil fortsette å være relevant fremover, og burde benyttes som et levende verktøy for selskapenes bærekraftsarbeid fremover.  

Den doble vesentlighetsanalysen er først og fremst en strategisk prioriteringsøvelse, og en godt spisset og grundig kartlegging kan i stor grad redusere rapporteringsbelastningen på selskapene. Dette vil samtidig bedre treffe brukernes informasjonsbehov, ved å fjerne informasjon som er mindre vesentlig, og gi mulighet til å bedre rapportere på den informasjonen brukerne faktisk ønsker og trenger. Ikke minst vil det tillate selskapene å fokusere bærekraftsarbeidet der skoen virkelig trykker. 

Vi anbefaler derfor selskapene å jobbe videre med sin doble vesentlighetsanalyse i årene som kommer. Vesentlighetsanalysen vil være nøkkelen til å skape bedre, mer målrettede rapporter, og ikke minst være en viktig øvelse i selskapenes strategiske arbeid fremover. 

I det strategiske arbeidet vil også utarbeidelsen av en omstillingsplan være viktig. Kun et mindretall av industriselskapene har utarbeidet en omstillingsplan i tråd med kravene i ESRS. Det vil derfor være et klart behov for selskapene å jobbe med utarbeidelsen av en plan for hvordan deres strategi og forretningsmodell kan omstilles til et lav-utslippssamfunn i tråd med Parisavtalen. Bransjen vil kunne ha mye å hente ved å utarbeide slike omstillingsplaner, da disse kan spille en sentral rolle for selskaper som ønsker å få tilgang til de nesten 1200 milliarder kronene EU har øremerket til å avkarbonisere industrien gjennom deres clean industrial deal. 

Samtidig vil det fremover være viktig å holde seg oppdatert på den regulatoriske utviklingen i EU og hvordan dette vil påvirke fremtidig rapportering. Gjennom foreslåtte endrede terskelverdier for rapporteringsplikt etter CSRD og EU taksonomien, samt foreslåtte forenklinger i ESRS-standardene vil rapporteringsomfanget for selskapene kunne endres i årene fremover. Inntil endringsforslaget er ferdigbehandlet i EU, vil det være knyttet en stor usikkerhet til det fremtidige rapporteringsbildet.


Les også: 

Norge følger EUs tidsplan for bærekraftsrapportering

Krav til bærekraftsrapportering utsettes med to år

EU foreslår vesentlige lettelser i bærekraftsrapporteringen

Hvor og hvordan finne data til bærekraftsrapporten?