Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Lovlig kundepleie eller korrupsjon?
Blogg:

Lovlig kundepleie eller korrupsjon?

19. mars 2019

Hvor kostbar kan middagen med en potensiell forretningsforbindelse være før du risikerer at kundepleien går over til å bli korrupsjon? 

 

Svaret er ganske enkelt at det kommer helt an på omstendighetene. Kundepleie er en viktig og nødvendig del av næringslivet og det er fortsatt ikke forbudt å drive kundepleie. Men hvor går egentlig grensen?

Både såkalt aktiv og passiv korrupsjon er straffbart etter norsk lov. Enkelt fortalt betyr det at både den som gir og mottar en «utilbørlig fordel» kan straffes for korrupsjon. For å kunne bedømme hvor grensen mellom lovlig kundepleie og korrupsjon går må man derfor vite litt mer om hva som ligger i begrepet «utilbørlig fordel». Alt den passive bestikker ser seg tjent med eller kan dra nytte av omfattes av fordelsbegrepet. Det gjelder både økonomiske fordeler som penger i en «brun konvolutt», samt fordeler av ikke-økonomisk verdi, for eksempel tilbud om seksuelle tjenester.

 

Utilbørlig fordel?

Spørsmålet er altså når en fordel er av en slik karakter at den kan anses for å være en «utilbørlig fordel».  Det må foreligge et klart klanderverdig forhold for at det skal kunne være snakk om å benytte straffelovens korrupsjonsbestemmelse. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig at forholdet er kritikkverdig. I dette ligger det også et rom for å gjøre en dårlig vurdering uten å stå i fare for å bli straffet for korrupsjon. Det er de klart klanderverdige tilfellene, lovgiver har ønsket å ramme med nevnte straffebestemmelse.

I vurderingen av hva som er en «utilbørlig fordel» ser vi at domstolene legger vekt på en rekke momenter. Sentralt er blant annet hva som var hensikten med fordelen, hvilken stilling giveren og mottakeren har, fordelens verdi og type og ikke minst om det har vært åpenhet rundt forholdet.

 

Ruter-saken

En sentral rettsavgjørelse knyttet til grensen mellom lovlig kundepleie og korrupsjon er den såkalte Ruter-saken som gikk helt til Høyesterett. En Ruter-ansatt deltok i tre middager bekostet av Volvo til en samlet verdi av 4739 kroner og ble først dømt i tingretten for korrupsjon. Saken ble anket helt til Høyesterett som frikjente mannen for korrupsjon.  Høyesterett uttalte i dommen at «når en fordel ikke er av varig karakter, den konsumeres i tilknytning til det arrangement som i seg selv er relevant for arbeidstakerens stilling, vil det normalt ikke være aktuelt å anvende straffelovens korrupsjonsbestemmelse. Slektskapet til andre former for ordinær kundepleie og tradisjonell kundekontakt er så sterkt at det skal mye til for at arrangementet må anses som så påkostet at deltakelsen kan anses som utilbørlig. Det kommer naturligvis også inn i vurderingen hva gjesten hadde grunn til å forvente.»

Mange i næringslivet trakk et lettelsens sukk etter denne avgjørelsen i Høyesterett. Det er fortsatt greit å spandere en middag på en forretningsforbindelse. Det Høyesterett ikke vurderer i denne saken er hvordan det hadde stilt seg hvis middagene ble spandert i en konkret anbudsprosess. Kanskje det hadde stilt seg annerledes? Undertegnede maner i alle fall til forsiktighet når man er i konkrete tilbudsprosesser.  

 

Du kan høre bloggforfatterens foredrag om dette temaet på Risikokonferansen 2019. Meld deg på konferansen her