Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Ny lov om arv og dødsboskifte – hva er endringene?
Blogg:

Ny lov om arv og dødsboskifte – hva er endringene?

09. mai 2019

Justis- og beredskapsdepartementets forslag til ny arvelov har vært betydelig omtalt, og det har blitt skrevet mye om hvilke konsekvenser forslaget vil få for arvelaters arvinger. Nå er ny lov om arv og dødsboskifte vedtatt av Stortinget, men innebærer den nye loven så mange endringer som først antatt?

Om lovforslaget

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet forslag om ny lov om arv og dødsboskifte forrige sommer. Stortingets justiskomite har avgitt sin innstilling, og lovforslaget ble behandlet og vedtatt av Stortinget i tråd med Justiskomiteens innstilling 9. mai 2019.

Justiskomiteen og Stortinget gikk imot de mest inngripende endringsforslagene til Justis- og beredskapsdepartementet. Det innebærer at den nye loven ikke medfører så store materielle endringer; den gamle loven blir i all hovedsak videreført i «ny drakt».

Hva endres?

  • Skiftelovens tredje del om dødsboskifte og arvelova blir slått sammen til lov om arv og dødsboskifte.
  • Loven er språklig forenklet og mer oversiktlig, slik at den skal være lettere å forstå for alle og enhver. 
  • Regjeringen ønsket å øke minstearven til hvert av arvelaters livsarvinger fra 1 000 000 til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp (per i dag kr 2 422 075). Lovforslaget er nedjustert, slik at minstearv etter den nye loven er 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (per i dag kr 1 453 245).
  • Retten til å sitte i uskiftet bo videreføres, men det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves. Man kan imidlertid ikke gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet, noe som i praksis innebærer at det blir vanskelig å gi bort fast eiendom.
  • Den gamle arveloven stilte mange formkrav for at et testament skulle være gyldig. Formkravene videreføres hovedsakelig, men kravet om at vitnene må være til stede samtidig er fjernet. Ny lov oppstiller i stedet et krav om at vitnene skal være habile og ved «sine fulle fem».
  • I motsetning til før, kan arvelater nå bestemme om en livsarving skal få arven sin utdelt i kontanter, eller om en livsarving skal kunne motta gjenstander som overstiger vedkommende andel av arven mot å betale det overskytende tilbake til boet.  

Hva videreføres?

  • Slektens arverett etter loven videreføres i det vesentlige.
  • Der er ingen endringer der avdøde etterlater seg både livsarvinger og ektefelle. Ektefellen vil fortsatt arve en fjerdedel etter loven, og fortsatt ha en rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
  • For samboere er det heller ingen endringer. Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har etter loven rett til å arve fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
  • Arvelater står fritt til å disponere over en tredjedel av formuen sin ved testament.

Hva med eksisterende testamenter som har begrenset livsarvingenes arv til 1 million kroner – må de endres?

Dersom arvelater har skrevet et testament etter den gamle lovens regler, som begrenset pliktdelen til 1 million kroner, må det lages et nytt testament. Det gamle vil være ugyldig for den delen som krenker pliktdelsarven.

Det legges imidlertid opp til en overgangsregel som innebærer at testamenter som begrenser livsarvingenes pliktdelsarv til 1 million kroner er gyldige i ett år etter at ny lov har trådt i kraft. Dersom arvelater dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse, er det de nye pliktdelsreglene som bestemmer omfanget av testasjonsfriheten.

Fortsatt like stort behov for å opprette testament

Som det fremkommer ovenfor, er ektefelles og samboers pliktdelsarv uendret i den nye arveloven. Spesielt for samboere med særkullsbarn, kan det være aktuelt å testamentere bort midler til samboer slik at gjenlevende skal kunne ha mulighet til å beholde felles bolig. Videre kan det nå være aktuelt for mange å testamentere over hvilke eiendeler arvelaters arvinger skal motta.