• Ny og delt tollov - hva kan konsekvensene bli?
Blogg:

Ny og delt tollov - hva kan konsekvensene bli?

02. september 2019

Finansdepartementet sendte 6. mai 2019 ut forslag om ny lov om inn- og utførsel av varer, og ny lov om tollavgift på høring. De to nye lovene skal erstatte dagens tollov. Bakgrunnen for de nye lovene er, i henhold til Finansminister Siv Jensen, at det de siste årene har skjedd store endringer i oppgavefordelingen mellom Skatteetaten og Tolletaten særlig når det gjelder regelverksansvaret for fritak som både gjelder for toll, merverdiavgift og særavgifter. En egen lov om inn- og utførsel av varer vil bidra til å tydeliggjøre Tolletatens viktige kontrolloppgaver. Høringsfristen er 30. august 2019, men det kan se ut som at det har gått litt for fort i svingene.

 

Finansdepartementet foreslår at reglene om grensekryssende vareførsel og reglene om toll inntas i to nye lover, i henholdsvis lov om inn- og utførsel av varer og lov om tollavgift. Dagens tollov gjelder både toll og vareførsel, men Finansdepartementet mener at toll og vareførsel kan ses på som to adskilte områder, der toll er et offentligrettslig pengekrav som skal beregnes som følge av at en vare innføres til Norge, mens reglene om vareførsel er prosedyre- og kontrollregler for inn- og utførsel av varer som gjelder uavhengig av om det skal beregnes toll som følge av innførselen. En slik fordeling av regelverket vil, etter departementets syn, legge til rette for at reglene på hvert av områdene kan få en bedre struktur og bli mer oversiktlige, og at det vil gjøre reglene mer tilgjengelig for brukerne og dermed fremme rettssikkerheten. BDO er usikker på om at det vil bli så enkelt og oversiktlig som departementet mener.

 

Departementet foreslår at reglene om toll og reglene om vareførsel inntas i to lover; lov om tollavgift og lov om inn- og utførsel av varer. Vareførselsreglene vil gjelde innhenting av opplysninger om og kontroll med varer som føres inn i eller ut av landet. Tollavgiftsloven vil regulere plikten til å svare tollavgift, og forvaltningsreglene, for eksempel om fastsetting av tollavgift og endring, kan utformes etter mønster av skatteforvaltningsloven som gjelder for skatte- og avgiftskrav. Men er det, så enkelt som departementet skal ha det til?

 

Å splitte dagens oversiktlige regelverk som befinner seg i én lov (tolloven), på tre lover (vareførselslov, tollavgiftslov og merverdiavgiftsloven) virker lite brukervennlig opp imot både nasjonale og internasjonale brukere. Tollfaget har et sterkt internasjonalt preg, og man kjenner ikke til noe annet land eller tollunion som har innrettet seg slik Finansdepartementet foreslår. At det er på sin plass med en revisjon av dagens regelverk er nok de fleste helt enige i, men dette er det mulig å gjennomføre uten å dele opp dagens lov.

 

Er det en forenkling når man må inn i flere lovverk for å finne svar?

Enkelte bestemmelser har betydning for fastsetting av tollavgift, men også betydning for enhver vare som innføres. Eksempler på dette er bestemmelsene om klassifisering av varer og varers tollverdi. Den som innfører en vare til landet skal klassifisere varen, og gi opplysninger om varens tollverdi. Satsen for eventuell tollavgift er knyttet til klassifiseringen, og tollverdien er ett av flere beregningsgrunnlag for tollavgift. Dette er i forslaget løst slik at de materielle reglene om klassifisering, og tollverdi, som gjelder for enhver vare som innføres, er inntatt i vareførselsloven og med henvisning dit i tollavgiftsloven.

 

Høringsnotatet fra Finansdepartementet er på massive 356 sider, og tollrådgiverne til BDO er av den oppfatning at ikke alt Finansdepartementet forslår vil bidra til å gjøre hverdagen lettere, hverken for næringsdrivende eller for tolletaten.

 

I høringsnotatet kan man ikke bare ta for seg lese bestemmelse for bestemmelse, men må se på det overordnede og sammenhenger. Noen punkter som næringslivet bør være oppmerksom på er blant annet følgende:

  • Departementet foreslår å innføre en ny forståelse av hva toll er i tollavgiftsloven. De legger til grunn at tollbeløpet står på egne ben, og kan ha egne forvaltningsregler, kontrollregler og sanksjonsregler. Dette mener vi er feil siden tollen kun er et produkt av hva som deklareres, og man må hele tiden tilbake til deklarasjonen og vareførselsloven for å forvalte, kontrollere og sanksjonere. 
  • ​Det kan se ut som at departementet ser på forslaget som en videreføring av oppgavedelingen toll/skatt, og ser på toll og merverdiavgift som det samme. Dette medfører at en i dag blant annet har den kuriositeten at de fleste klager på tollverdi går til Skatteetaten (siden de fleste varer kun er belagt med mva), mens Tolldirektoratet som har forvaltningsansvaret nesten ikke ser eller behandler saker om tollverdi. 
  • Departementet mener at forslaget innebærer en tilnærming til EU, men i realiteten fjerner det det norske regelverket seg fra EU. Dette bl.a. fordi innføringen av en egen tollavgiftslov, plassering av enkelte tollfritak i merverdiavgiftsloven, og at prosedyrer som er tollprosedyrer i EU og i praksis i Norge i dag ikke vil være det i det nye regelverket (sluttbruk og utenlands bearbeiding). En foreslår å splitte opp regelverket på en måte som ikke er gjort i noe annet land, noe som vil gjøre reglene vanskeligere tilgjengelig (bl.a. med henvisningsteknikker) og vil gjøre det vanskeligere å sammenligne med andre land. FINs tilnærming til EU innebærer kun at de har stokket om på rekkefølgen på noen bestemmelser, innført noen nye begreper som ikke nødvendigvis passer for Norge og plukket enkeltdeler fra EU uten å forholde seg til helheten. FIN har ikke tatt inn over seg at EUs regelverk er et helhetlig system som ble utredet over mange år i tett samarbeid med næringslivet, og at EUs regler ikke kun består av de enkeltbestemmelsene i UCC som FIN har plukket fra men i tillegg en «Implementing ACT» og en «Delegating Act» på til sammen flere tusen sider. Det er skummelt å plukke deler av dette uten skikkelig utredning. 

 

Noen konkrete punkter i departementets forslag som bekymrer:

  • Regelverket blir mindre brukervennlig i og med at man må forholde seg til to lover
  • FIN beskriver gjeldende rett og virkelighet feil når de f.eks. sier at man i dag «egenfastsetter», den gale forutsetningen videreføres i forslaget til ny tollavgiftslov.
  • Frist som flyttes fra innførselstidspunktet til utgangen av kalenderåret vil gi urettferdige utslag for næringslivet avhengig av når man innførte varen
  • Tollavgift skal svares når deklarasjonen er akseptert, og ikke som i dag når den er innlevert. Kan føre til problemer hvis deklarasjon innleveres 30. desember, og plukkes ut til kontroll og aksepteres 2. januar. Hva da hvis det er nye tollsatser som skal legges til grunn på tidspunktet for aksept av deklarasjon?

 

I tillegg kan det virke som at deklarasjonsbegrepet hvor privatpersoner har en begrenset deklarasjonsplikt ikke er videreført, og i tollavgiftsloven § 2-6 knytter man nå forpliktelser til kjøp, noe som aldri har vært gjort tidligere. Og det finnes sikkert mer i dette 356 siders lange høringsnotatet.

 

Vi er av den oppfatning at det absolutt er behov for en revisjon av gjeldende regelverk, men at dette kan foretas innenfor det lovtekniske rammeverket som allerede eksisterer. 

 

Høringsfristen knyttet til denne saken gikk ut 30. august 2019, og det blir nå spennende å se hva som blir den videre utviklingen i denne saken.