Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Ny regnskapsforskrift: Utlån blir investeringsaktivitet
Blogg:

Ny regnskapsforskrift: Utlån blir investeringsaktivitet

28. februar 2019

Kommunaldepartementet har sendt nye forskrifter for økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning på høring med frist 12. april 2019. I dette blogginnlegget kommenterer vi det som omhandler utlån, samt avskrivninger og dekomponering. 

Nå skal alle utlån og mottatte avdrag på utlån føres i investering. Det betyr at sosialutlån og næringsutlån, som tidligere ble ført i drift, føres i investering sammen med utlån av egne midler. Disse sistnevnte har alltid vært ansett for å være en langsiktig forvaltning av midler og ført i investering.
Dersom sosialutlån eller næringsutlån skal finansieres med driftsinntekter, må disse overføres fra drift til investering (med de konsekvenser det kan ha ved eventuelle strykninger). Utlån som i realiteten er tilskudd, dvs. at man har liten tro på at utlånet blir tilbakebetalt, skal nå føres i driften som tilskudd til andre. De blir heller ikke balanseført.

Utlån som er videreutlån av midler, er foreslått som en egen «seksjon» i oppstillingsplanen for investeringer (tall er linjenummer i oppstillingen):
15. Videreutlån
16. Bruk av lån til videreutlån
17. Avdrag på̊ lån til videreutlån
18. Mottatte avdrag på̊ videreutlån
19. Netto utgifter videreutlån

Dette framstår som en god opprydding; utlån er en langsiktig disposisjon. Dersom mottaker ikke greier å betjene lånet, blir dette omgjort til bidrag. Dette blir da en nedskrivning i balansen. Konsekvensen er jo at kommunen mister inntekter (mottatte avdrag), og kan måtte finne andre inntekter eller at investering avsluttes med udekket.

Utlån av egne midler skal framstå i andre regnskapslinjer: 
4. Utlån
12. Mottatte avdrag på̊ utlån

Dermed blir det et skille i oppstillingsplanen med hva som er utlån finansiert med egne midler, og utlån som er en videreformidling av eksempelvis startlån (Husbanken). Fordelen med å samle videreutlånene i egen «seksjon», er at det blir tydelig om ordningen har gitt netto utlegg. Så kan det reises spørsmål ved om utlån i sin alminnelighet burde framstilles på flere (mange) linjer i oppstillingen. Dette er en avveiing, og et alternativ kunne være å gi spesifikasjon til selve oppstillingsplanen.

 

Avskrivninger og dekomponering

Varige driftsmidler har vært klassifisert i avskrivningsgrupper med fem forskjellige avskrivningstider. Innen selskapsregnskapene (privat sektor) har avskrivningstidene vært en skjønnsmessig vurdering. Nå kommer også dette skjønnet inn i vurdering av driftsmidlers levetid. Avskrivningstiden skal vurderes konkret for den enkelte eiendel. Likevel er de fem avskrivningsgruppene beholdt som en øvre grense for hvor lenge et driftsmiddel kan avskrives over. Bestemmelsen innebærer altså en mulighet for kortere avskrivningstider og derav høyere avskrivninger i regnskapet, enn tidligere. Ikke lengre og større.
Minimumsavdrag på lån skal stå i forhold til avskrivningene. Med en mulig økning av avskrivningene, vil det ha som konsekvens en innskjerping av hva som minimum skal betales i avdrag i året. Dette er en tilsiktet konsekvens.
I tillegg til en skjønnsmessig vurdering av levetiden på et anlegg/driftsmiddel, altså eventuelt kortere enn maksimumstiden, er det nå åpnet for å dekomponere anleggsmidlet og tilpasse avskrivningstidene til et dekomponert anlegg. Et eksempel er at det velges kortere levetid på tekniske installasjoner i et bygg enn selve bygningskroppen. Kanskje vil kommunene være enda mer sofistikerte i dekomponeringen, og da må det gjøres et skjønn for hver komponent. Gjennomsnittlig levetid for et dekomponert anlegg kan ikke bryte hovedregelen om maksimum for anleggsmiddelgruppen. Skoler skal fortsatt ha maksimum 40 års avskrivning.