Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Personalrabatter og tredjepartsrabatter – rapporterer du den skattepliktige fordelen riktig?
Blogg:

Personalrabatter og tredjepartsrabatter – rapporterer du den skattepliktige fordelen riktig?

06. januar 2020

Jenny Mette Høiby, Supervisor, Regnskap |

Dersom du har ansatte som mottar rabattordninger gjennom arbeidsforholdet, er det viktig at de skattepliktige rabattene blir rapportert korrekt via a-meldingen. ​
 

Skattereglene skiller på personalrabatter og tredjepartsrabatter. BDO har tidligere publisert bloggartikler hvor vi forklarer reglene for personalrabatter og tredjepartsrabatter – se lenker nederst på siden.

I denne bloggen gir vi deg en oppfriskning i hvordan du finner den skattepliktige verdien og hvordan fordelen rapporteres riktig til skattemyndighetene.  

En rabatt mottatt i et arbeidsforhold anses som en naturalytelse og derfor en fordel vunnet ved arbeid. En naturalytelse er som hovedregel skattepliktig og skal inngå i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, i tillegg skal ytelsen rapporteres i a-meldingen. Skattefrie naturalytelser er unntatt fra rapporteringsplikten. 

 

Hvordan vet du hvilken verdi som skal innrapporteres?

Utgangspunktet for å beregne den faktiske fordelen er allment tilgjengelig pris på kjøpstidspunktet, altså hva kunden i sluttbrukermarkedet må betale for varen eller tjenesten. Differansen mellom allment tilgjengelig pris og ny pris etter beregnet rabatt på kjøpstidspunktet, gir oss den skattepliktige fordelen. 

Dersom det dreier seg om en personalrabatt gjelder en skattefri grense på 8 000 kr. Det betyr at de ansatte kan motta rabatter med en verdi på inntil 8 000 kr., før den skattepliktige fordelen oppstår. Er det derimot en tredjepartsrabatt, gjelder ingen skattefri beløpsgrense - fordelen er skattepliktig fra første krone og skal rapporteres i a-meldingen.

 

Eksempel: 

Ansatte i en klesforretning får 50 % rabatt på klær som selges i butikken. Denne rabatten anses som en personalrabatt, siden rabatten gjelder varer som omsettes i virksomheten hvor de ansatte jobber. Personalrabatter inntil 8 000 kr. pr. inntektsår er skattefrie. Det betyr at personalrabatten på 50 % vil være en skattefri naturalytelse for de ansatte, inntil verdien på de rabatterte varene når 8 000 kr. 

Dersom en ansatt kjøper en genser med en allment tilgjengelig pris til 1 000 kr, vil personalrabatten utgjøre 500 kr. Dette kjøpet utløser ingen skatteplikt, men det er «spist» 500 kr. av den skattefrie grensen på 8 000 kr. Det er viktig å presisere at det er den allment tilgjengelige prisen på varen som er utgangspunktet for om det oppstår en skattepliktig fordel eller ikke. Dersom det i dette tilfellet hadde vært januarsalg i klesforretningen og alle kunder som handlet i butikken fikk 50 % rabatt på sitt kjøp – ville altså den allmenne tilgjengelige prisen på den aktuelle genseren vært 500 kr. Det betyr at personalrabatten er den samme som allment tilgjengelig rabatt - den ansatte som kjøpte genser med 50 % rabatt oppnår derfor ingen fordel og skattefri grense på 8 000 kr. vil ikke bli redusert på grunn av dette kjøpet. 

Dersom allment tilgjengelig rabatt under januarsalget derimot hadde vært 30 % og de ansatte hadde beholdt sin personalrabatt på 50 %, ville det oppstått en skattepliktig fordel på differansen mellom den allment tilgjengelige rabatten og personalrabatten. 

Genseren til en opprinnelig verdi på 1 000 kr, ville hatt en allment tilgjengelig pris til 700 kr. under salget, mens de ansatte i klesforretningen ville kunne kjøpe den samme genseren til 500 kr. Den faktiske fordelen vil i dette tilfellet være 200 kr, og de ansatte har «spist» 200 kr. av den skattefrie grensen for personalrabatter på 8 000 kr. 

 

Tredjepartsrabatter

Dersom personer som ikke er ansatt i den aktuelle klesforretningen gjennom et leverandørforhold, kundeforhold eller lignende, får benytte seg av samme rabattordning som de ansatte, vil denne rabatten ikke anses som en personalrabatt, men en tredjepartsrabatt. Det betyr at den skattefrie grensen på 8 000 kr. ikke vil gjelde og skattepliktig fordel oppstår fra første krone dersom rabatten som gis er større enn det som er allment tilgjengelig på det aktuelle kjøpstidspunktet. Det er viktig å understreke at den skattefrie beløpsgrensen på 8 000 kr. kun gjelder for personalrabatter, altså for ansatte som får rabatt på varer og tjenester som omsettes i virksomheten hvor vedkommende jobber. Merk at dersom leverandøren, forretningsforbindelsen eller lignende, omsetter samme varer og tjenester som virksomheten hvor man får rabattordninger, gjelder likevel reglene for personalrabatter.

 

Les også: Rabattsjekk gjør det enklere å følge loven om naturalytelser

 

Intern oversikt

Det er viktig at arbeidsgiver fører en intern oversikt over rabattene som benyttes av de ansatte, slik at man ser når den skattefrie grensen på 8 000 kr. eventuelt nås.

Dersom denne grensen blir overskredet skal det beregnes forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av det overskytende beløpet, og verdien skal rapporteres i a-meldingen som naturalytelse med lønnbeskrivelsen skattepliktig personalrabatt. 
 

Les også: Kjøpeutbytte er også en naturalytelse