• Reduksjon i egenandel etter dugnadsinnsats
Blogg:

Reduksjon i egenandel etter dugnadsinnsats

28. januar 2019

Anja Opstad |
Anne Taran Tjølsen , Partner, BDO Advokater |

Skatteklagenemda har den 14. juni 2018 behandlet klage over en bindende forhåndsuttalelse (BFU) fra Skattedirektoratet. I den påklagede BFU ble det lagt til grunn at redusert egenandel, som følge av inntektsbringende dugnadsarbeid, er skattepliktig lønnsinntekt for foreningsmedlemmet. Klagen ble ikke tatt til følge.

Faktum

Medlemmene i foreningen kan bidra med dugnadsarbeid som genererer inntekt for foreningen, og kan benytte disse til å dekke kostnader til arrangementer, deltakeravgifter ol. Medlemmene som ikke har bidratt, må betale en egenandel for å dekke de samme kostnadene.

Et aksjeselskap som er underlagt foreningen fakturerer uavhengige oppdragsgivere for medlemmenes dugnadsinnsats ved f.eks. maling av hus, varetelling etc. Inntekten kanaliseres opp til foreningen, og kommer medlemmene til gode ved at det holdes oversikt over hvert medlems andel av inntektene opptjent på dugnad. Denne andelen reduserer i neste omgang kostnadene for angjeldende medlems deltakelse på stevner mv.

 

Rettlig utgangspunkt

Økonomisk fordel som har tilknytning til arbeidsinnsats er som klar hovedregel skattepliktig jf. skatteloven § 5-1 og § 5-10. Redusert egenandel anses som en økonomisk fordel (en naturalytelse), etter skatteloven § 5-12.

Arbeidsvederlag fra skattefri organisasjon som ikke overstiger kr 10 000 per inntektsår, er skattefri inntekt og unntatt opplysningsplikt, trekkplikt og arbeidsgiveravgift for foreningen jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1 tredje ledd. Vederlag utover dette innebærer skatteplikt for mottaker for hele beløpet.

Arbeidsgiver er pliktig til å betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse jf. folketrygdloven § 23-3. Skattefrie organisasjoner regnes som avgiftspliktig når det gis fordeler for arbeid som er utført for organisasjonen, også når eksterne parter yter fordelen på vegne av foreningen.

For det tilfelle at fordelen ved redusert kostnad som følge av dugnadsarbeid kommer alle medlemmene i foreningen til godet, vil det ikke være skattepliktig inntekt. I et slikt tilfelle fordeles fordelen på alle og forbeholdes ikke enkeltmedlem som vederlag for arbeidsinnsats.

 

Skattepliktig arbeidsinntekt?

Spørsmålet i saken var om medlemmet kunne motta reduksjon i egenandel som overstiger kr 10 000 per år uten at det medfører skatteplikt for hele beløpet.

De alminnelige vilkårene for skatteplikt ble vurdert, herunder om det forelå en skattepliktig fordel og om denne hadde tilstrekkelig tilknytning til arbeidsinnsatsen.

Ved vurdering av fordelsvilkåret la Skatteklagenemda til grunn at det betales en underpris ved deltakelse på arrangementene. Denne underprisen gis ikke til alle medlemmene, men kun til dem som har utført dugnadsarbeid. Reduksjonens størrelse beror på medlemmets innsats. Skatteklagenemda avviste dermed klagerens anførsel om at fordelen var ytet i foreningens interesse, og ikke var til dekning av en privat utgift. Dette ble avfeid på grunnlag av at fordelen ikke består av selve deltakelsen i foreningsaktivitetene, men i å slippe å betale like mye for den samme deltakelsen. Fordelen medlemmet oppnår vil utgjøre differansen mellom ordinær deltakerpris og prisen medlemmet må betale etter en reduksjon jf. skatteloven § 5-12 jf. § 5-3.

Klageren viste til Bodø-Glimt dommen inntatt i Rt-1997-1602 og anførte at man for skatteformål må skille mellom «ideell», «privat» og «økonomisk» virksomhet. Videre ble det påstått at foreningsdeltakelse er en ytelse som først og fremst er i organisasjonens interesse. Medlemmet deltar på ideell basis, og slike abstrakte verdier kan ikke være gjenstand for beskatning. Skatteklagenemda vurderte ikke dugnadsaktivitet mot vederlag som egnet til å realisere foreningens ikke-ervervsmessige formål. Lønnet dugnadsarbeid er av økonomisk karakter, som i dette tilfellet kommer det enkelte medlemmet direkte til gode, og klagerens henvisning til Bodø-Glimt dommen var ikke relevant.

Skatteklagenemda kom til at redusert deltakerpris var en ervervet fordel for medlemmet.

For spørsmålet om det er tilstrekkelig tilknytning mellom den reduserte deltakerprisen og det utførte dugnadsarbeidet, presiserer Skatteklagenemda at det ikke er et krav om ansettelsesforhold eller at fordelen stammer fra arbeidsgiveren. Det forhold at rabatten gis av foreningen, og ikke det underliggende aksjeselskapet som påtar seg dugnadsoppdragene er følgelig ikke av betydning.

Fordelen er foranlediget av medlemmets arbeidsinnsats ettersom reduksjonen i egenandelen baserer seg på de timene som faktisk er lagt ned i dugnadsarbeid. Videre finner Skatteklagenemda det lite tvilsomt at fordelen er påregnelig for medlemmene. De vet hvilken fordel de oppnår før de deltar på dugnadene, og de holder oversikt over hvor stor fordelen blir via et nettbasert system. Etter dette var det klart at tilknytningsvilkåret var oppfylt.

Skatteklagenemdas konklusjon var dermed at fordelen ved reduksjon i egenandel var skattepliktig som arbeidsinntekt.

 

Oppsummering

Skatteklagenemda skiller mellom deltakelse i foreningen og økonomisk aktivitet i form av ordinære arbeidsoppgaver gitt av en ekstern oppdragsgiver med formål om å skape verdier for foreningen. Når den økonomiske virksomheten muliggjør deltakelse på arrangementer gjennom dugnadsinnsats, vil det dekke en privat kostnad for foreningens medlemmer og følgelig anses som lønn.

Det er ikke et tema i saken om foreningens oppdragsgiver reelt sett skal anses som arbeidsgiver. For det tilfellet vil terskelen for skatteplikt være kr 1000.

Avgjørelsen kan leses i sin helhet her.