Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
Blogg:

Regjeringen peker på klimarisiko i finanssektoren

30. april 2020

 

Regjeringen la fredag 24. april frem Finansmarkedsmeldingen 2020. Meldingens hovedfokus er dagens strukturelle forhold og regelverksutviklingen i en tid hvor norsk økonomi er preget av utfordringer både på kort og lengre sikt.

Krav til krisehåndteringsplaner og økte krav til kapital og likviditet pålagt bankene etter finanskrisen har gjort norske banker mer robuste i håndteringen av kriser lik den vi nå befinner oss i. 

En vesentlig risiko som finanssektoren enda ikke er rigget for å håndtere er klimarisikoen. Finansdepartementet trekker spesielt frem at forståelse og håndtering av klimarisiko i finansmarkedene er sentralt for å opprettholde finansiell stabilitet. 

Her følger de viktigste punktene relatert til klimarisiko i årets finansmarkedsmelding. 

 

Klimarisiko – viktig å merke seg tre dimensjoner 

Finansmarkedsmeldingen gir en god oversikt over betydningen av begrepet klimarisiko for finansnæringen. Det er særlig tre dimensjoner av begrepet man bør merke seg:

 

Fysisk risiko og overgangsrisiko

Meldingen viser til inndelingen av klimarisiko i fysisk risiko og overgangsrisiko. Det er skadeforsikringsforetakene som i størst grad er direkte eksponert mot de fysiske effektene av klimaendringene på kort sikt. Varige endringer i klimaet samt hyppigere og kraftigere ekstremvær vil føre til økte skadeutbetalinger i tiden fremover. Samtidig er overgangsrisikoen den som rammer flest på kort og mellomlang sikt. 

 

Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer og opptrapping av klimapolitikken, utvikling av ny teknologi og endrede kundepreferanser og investorkrav som kan føre til brå endringer i markedsverdien til store grupper finansielle aktiva, særlig eiendeler knyttet til karbonintensiv virksomhet.
– Finansmarkedsmeldingen 2020

 

Kreditt- markeds- og operasjonell risiko

Det fremheves videre i Finansmarkedsmeldingen at klimarisiko fører til økt kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. Mange banker har startet å se på klimarisiko knyttet til kredittområdet. Klimarisiko må imidlertid også ses opp mot bankenes øvrige risikoområder. I tillegg nevnes det at banker som er særlig eksponert mot klimarisiko gjennom sine utlån kan få problemer med tilgang til markedsfinansiering. 

 

Scenarioer for omstillingsforløp

Scenarioer for omstillingsforløp er den siste dimensjonen man bør merke seg. En forutsetning for at klimarisiko ikke skal føre til finansiell ustabilitet er at den påkrevde omstillingen skjer gradvis og i ordnede former. 
Sannsynligheten for et scenario med en gradvis omstilling i ordnede former reduseres etter hvert som tiden går uten konkrete tiltak. 

At klimarisiko må håndteres på lik linje med andre risikoer i finansiell sektor blir også fremhevet av Norges Bank i «Finansiell stabilitet 2019», og at dette betyr at også klimarisiko bør inngå i vurderingen av en forsvarlig kapitaldekning. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis er under utvikling og meldingen viser til internasjonalt samarbeid for f.eks. tilsynsmyndigheter og sentralbanker. 

Samtidig trekker regjeringen frem mulighetsperspektivet ved klimarisiko. Overgangen til et lavutslippssamfunn skaper markedsmuligheter for selskaper som evner å omstille seg, som fører til lavere kredittrisiko på enkelte utlån. En vesentlig del av reguleringspolitikken vil være å legge til rette for at finansinstitusjonene kan dreie kapitalen mot disse mer bærekraftige investeringene.

 

«I et scenario der klimamålene nås og omstillingen skjer i ordnede former i tråd med markedets forventninger («ordnet»), begrenses både den fysiske risikoen og overgangsrisikoen.»
- Finansmarkedsmeldingen 2020

 

EU-reguleringer på trappene

EU har satt inn betydelige ressurser i å utarbeide en handlingsplan for grønn omstilling i Europa og finansnæringen er en sentral del av denne planen. Regjeringen stiller seg bak målene i handlingsplanen og følger utviklingen tett. Mange av forordningene og direktivene som foreslås er EØS-relevante. 

Regjeringen trekker i årets finansmarkedsmelding frem følgende tiltak som er planlagt implementert i Norge:

 

Adopsjon av EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter

Det som trekkes frem som det mest sentrale tiltaket i EU-kommisjonens handlingsplan er klassifiseringssystemet (taksonomi) for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Rammeverket definerer hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige, og på hvilket grunnlag.

Dette vil være et viktig verktøy for finansinstitusjoner, som med dette får støtte til vurdering av muligheter og risiko i egne kunde- og produktporteføljer. Regjeringen har gitt Finanstilsynet i oppdrag å utarbeide forslag til gjennomføring av forordningen om klassifiseringssystemet i norsk rett.

 

EU-standard for grønne obligasjoner

Klassifiseringssystemet vil blant annet danne grunnlag for en europeisk standard for grønne obligasjoner og en merkeordning for grønne finansielle produkter rettet mot forbrukere. Hensikten vil være å synliggjøre bærekraftige investeringer og minimere risikoen for grønnvasking.

 

Rapportering på bærekraft i finanssektoren

EUs forordning om bærekraftsrapportering i finanssektoren ble vedtatt i november 2019. Denne stiller blant annet krav om at finansinstitusjonene er åpne med sine kunder om hvordan de integrerer bærekraftsrisiko i sine risikovurderinger. Finanstilsynet er gitt i oppdrag å utarbeide forslag til gjennomføring av forordningen i Norge og tar sikte på å fremme en lovproposisjon høsten 2020.  

 

Selskapsrapportering

Departementet trekker frem viktigheten av en universell standard for selskapsrapportering på bærekraft for at finanssektoren skal kunne håndtere klimarisiko og identifisere bærekraftige investeringer. Regjeringen støttet i fjorårets melding Klimarisikoutvalgets anbefaling til norske virksomheter om å ta i bruk TCFD-rammeverket for rapportering på bærekraft. Lovkrav tilknyttet selskapsrapporteringen utsettes i påvente av en europeisk standard for selskapsrapportering. EU-kommisjonen varselet i januar 2020 at de vil gjennomgå direktivet for rapportering av ikke-finansiell informasjon og forslag til regelverksendringer er ventet ved utgangen av 2020. Nye krav til selskapsrapportering vil være EØS-relevante.

 

Funn fra undersøkelse om bærekraftsarbeid i norsk banksektor

BDO har nylig gjennomført en bærekraftsundersøkelse blant små og mellomstore banker i Norge, og funn i denne undersøkelsen viser at særlig de mindre bankene kan ha nytte av konkretisering og standardisering i bærekraftsarbeidet. Det er fortsatt mye usikkerhet blant bankene tilknyttet hvilket nivå de skal legge seg på i håndtering av klimarisiko. De mindre bankene må disponere ressursene riktig i arbeidet med denne omstillingen. For denne gruppen er det spesielt nyttig at det kommer klare retningslinjer fra myndighetene om hvilke tiltak de skal prioritere. Finansmarkedsmeldingen 2020 gir signaler om at tydeligere krav og retningslinjer er på vei.

Her kan du lese mer om bærekraftsundersøkelsen. Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål.