EU-kommisjonen vedtok 3. juli 2026 en delegert kommisjonsforordning med reviderte europeiske standarder for bærekraftsrapportering, ESRS. Forordningen endrer den gjeldende ESRS-forordningen og er en del av Omnibus I-forenklingen av bærekraftsrapporteringen i EU. Kommisjonen opplyser at de reviderte standardene skal redusere rapporteringsbyrdene for foretakene, samtidig som kvaliteten på bærekraftsinformasjonen opprettholdes.
BDO har tidligere omtalt Kommisjonens forslag til forenklinger i ESRS, som ble sendt på høring i mai 2026. Vedtakelsen av den delegerte kommisjonsforordningen innebærer at prosessen nå har kommet et steg videre. Forordningen oversendes nå Europaparlamentet og Rådet for kontroll. Innsigelsesperioden er i utgangspunktet to måneder, men kan forlenges med ytterligere to måneder. Reglene får anvendelse i EU dersom det ikke fremmes innsigelser i denne perioden.
For norske foretak må de reviderte standardene gjennomføres i forskrift før de kan anvendes. Finansdepartementet har tidligere signalisert at dersom EU-kommisjonen vedtar at de reviderte standardene kan benyttes i EU for regnskapsåret 2026, tar departementet sikte på å fastsette forskriftsendringer slik at også norske foretak kan benytte de reviderte standardene for regnskapsåret 2026.
Overgangsregel for 2026
Et sentralt punkt i den delegerte kommisjonsforordningen er overgangsregelen for regnskapsår som begynner i perioden 1. januar til 31. desember 2026. Foretak som er omfattet av plikten til bærekraftsrapportering, kan for regnskapsåret 2026 velge mellom flere alternativer.
Foretaket kan enten anvende:
- de gjeldende ESRS-ene,
- de reviderte (og forenklede) ESRS-ene, eller
- gjeldende ESRS-er kombinert med enkelte særskilte lettelser fra de reviderte standardene.
Uansett hvilket alternativ som velges, må foretaket tydelig opplyse i bærekraftsrapporteringen hvilken versjon av standardene som er anvendt.
For mange foretak kan det tredje alternativet være særlig praktisk. Det innebærer at foretaket kan bygge videre på de rapporteringsprosesser som allerede er gjennomført etter gjeldende ESRS, men samtidig benytte enkelte av forenklingene som innføres i de reviderte standardene.
De reviderte ESRS-ene er først obligatorisk å anvende for regnskapsår som starter 1. januar 2027 eller senere.
Hvilke lettelser kan brukes sammen med gjeldende ESRS-er?
Overgangsregelen åpner for at foretak som velger å følge gjeldende ESRS-er for 2026, kan bruke enkelte konkrete lettelser fra revidert ESRS 1. Disse lettelsene gjelder særlig vesentlighetsanalysen, rapporteringsomfanget og presentasjonen av bærekraftsinformasjonen.
De reviderte ESRS-ene fremgår av følgende vedlegg til den delegerte kommisjonsforordningen: Annex I
Det fremgår av kommisjonsforordningen at følgende bestemmelser i den reviderte ESRS 1 kan anvendes av foretak som rapporterer etter gjeldende ESRS:
- ESRS 1, paragraph 27 on the top down approach for the double materiality assessment;
- ESRS 1 paragraphs 32-33 on undue cost and efforts and value chain limitation in the double materiality assessment;
- ESRS 1 paragraphs 74-75 on new acquisitions and disposals;
- ESRS 1 paragraph 90 on metrics for non-significant activities;
- 2. ESRS 1 paragraph 91 on partial reporting scope of the value chain;
- ESRS 1 paragraph 92 on joint operations;
- ESRS 1 paragraph 106 on the presentation of Taxonomy disclosures in a separate appendix;
- ESRS 1 paragraph 110 on the executive summary
Listen gjelder de lettelsene som overgangsregelen uttrykkelig åpner for. Det utelukker ikke at andre endringer i revidert ESRS kan være relevante ved tolkningen av gjeldende ESRS-er, dersom de etter en konkret vurdering må anses som presiseringer av eksisterende krav og ikke som nye lettelser.
- Top-down-tilnærming til dobbel vesentlighetsanalyse (ESRS 1 punkt 27)
Det er anledning til å benytte en tydeligere top-down-tilnærming i den doble vesentlighetsanalysen.
Dette innebærer at foretaket kan ta utgangspunkt i sin strategi, forretningsmodell, sektorer, geografiske områder og hovedtrekk ved verdikjeden for å vurdere hvilke temaer eller undertemaer som åpenbart er vesentlige eller ikke vesentlige. Dersom det på dette grunnlaget er klart at en påvirkning, risiko eller mulighet er vesentlig eller uvesentlig, kreves det ikke nødvendigvis en mer detaljert vurdering.
Dette kan redusere behovet for omfattende kartlegging av alle mulige påvirkninger, risikoer og muligheter. Foretaket må likevel gjøre en nærmere vurdering der konklusjonen ikke er åpenbar.
- Forenklinger i dobbel vesentlighetsanalyse, herunder verdikjedebegrensninger og bruk av tilgjengelig informasjon uten uforholdsmessig kostnad eller innsats (ESRS 1 punkt 32-33)
Det fremgår av disse punktene at foretaket ikke må vurdere enhver mulig påvirkning, risiko eller mulighet i alle deler av virksomheten og verdikjeden. Foretaket kan fokusere på områder der vesentlige påvirkninger, risikoer eller muligheter anses mest sannsynlige, basert på blant annet forretningsmodell, geografi, sektor, forretningsforbindelser og aktivitetenes art. Videre at vurderingen kan baseres på rimelig og dokumenterbar informasjon som er tilgjengelig på rapporteringstidspunktet uten uforholdsmessig kostnad eller innsats.
- Oppkjøp og avhendelser i rapporteringsperioden
For foretak som kjøper eller selger datterselskaper i løpet av rapporteringsperioden, åpnes det for praktiske forenklinger.
Dersom foretaket kjøper et datterselskap i løpet av året, kan inkluderingen av datterselskapet i vesentlighetsanalysen og bærekraftsrapporteringen utsettes til neste rapporteringsperiode. Tilsvarende kan foretaket ved salg av et datterselskap justere omfanget av vesentlighetsanalysen og rapporteringsgrensen fra begynnelsen av inneværende rapporteringsperiode.
Dette gir en mer praktisk håndtering av konsernendringer. Samtidig må foretaket bruke tilgjengelig informasjon til å opplyse om vesentlige hendelser knyttet til datterselskapet i den perioden det har vært del av konsernet, dersom hendelsene påvirker konsernets bærekraftsrelaterte påvirkninger, risikoer eller muligheter.
- Unntak for aktiviteter som ikke er betydelige drivere for måleparametere (metrics)
Foretaket kan også utelate aktiviteter fra beregningen av måleparametere dersom aktivitetene etter sin art ikke er en betydelig driver for den påvirkningen, risikoen eller muligheten som måltallet skal representere. Dette forutsetter at utelatelsen ikke svekker relevansen og den troverdige fremstillingen av informasjonen.
- Delvis rapporteringsomfang for enkelte måleparametere (metrics)
En annen lettelse gjelder situasjoner der foretaket har identifisert vesentlige påvirkninger, risikoer eller muligheter, men foreløpig bare kan rapportere på deler av virksomheten eller verdikjeden.
Dersom foretaket bare kan fremskaffe pålitelige direkte eller estimerte data for en objektivt definert del av egen virksomhet eller verdikjeden uten uforholdsmessig kostnad eller innsats, kan foretaket rapportere måltallet med et delvis rapporteringsomfang. Dette gjelder likevel ikke for rapportering av brutto scope 1-, scope 2- og scope 3-klimagassutslipp etter ESRS E1-8.
Foretaket må forklare at måleparameteret bare dekker en del av rapporteringsomfanget, og opplyse om hvilke tiltak det har iverksatt for å øke dekningen og kvaliteten på informasjonen i fremtidige perioder. Foretaket må også redegjøre for fremdriften sammenlignet med foregående periode.
- Felleskontrollert virksomhet uten operasjonell kontroll
For beregning av måleparametere etter ESRS E2 om forurensning, ESRS E3 om vann, ESRS E4 om biologisk mangfold og økosystemer og ESRS E5 om ressursbruk og sirkulær økonomi, kan foretaket utelate fra beregningen felleskontrollerte ordninger der foretaket ikke har operasjonell kontroll.
- Taksonomiopplysninger kan presenteres i separat vedlegg
Foretak som rapporterer taksonomiopplysninger etter artikkel 8 i taksonomiforordningen, skal inkludere disse opplysningene i bærekraftsrapporteringen. Lettelsen innebærer at opplysningene kan presenteres i et separat vedlegg i årsberetningen.
- Mulighet for et sammendrag i bærekraftsrapporteringen
Foretaket kan også inkludere et sammendrag i bærekraftsrapporteringen. Sammendraget kan inneholde hovedbudskapene om foretakets vesentlige miljømessige, sosiale og styringsmessige påvirkninger, risikoer og muligheter, samt hvordan disse håndteres.
Sammendraget må oppfylle de kvalitative egenskapene til informasjon og er en integrert del av bærekraftsrapporteringen dersom det plasseres der. Alternativt kan foretaket innarbeide informasjon ved henvisning til et sammendrag utenfor bærekraftsrapporteringen, for eksempel et annet sted i årsberetningen, dersom vilkårene for innarbeiding ved henvisning er oppfylt.
Dette gir foretaket større fleksibilitet i presentasjonen og kan gjøre rapporteringen mer tilgjengelig for brukere som ønsker en overordnet innføring før de går inn i de detaljerte opplysningene.
Hva betyr dette for deg som skal rapportere for 2026?
Overgangsregelen for 2026 gir foretakene viktig fleksibilitet i en periode der mange allerede er godt i gang med rapporteringsarbeidet etter gjeldende ESRS-er. For foretak som ikke ønsker å legge om hele rapporteringen til reviderte ESRS-er allerede for 2026, kan det være særlig praktisk å videreføre gjeldende standarder, men samtidig benytte de konkrete lettelsene overgangsregelen åpner for. Det kan bidra til en mer målrettet og håndterbar rapportering, uten at foretaket må starte arbeidet på nytt.
Les mer om lovpålagt bærekraftsrapportering her eller meld deg på vårt seminar CSRD i praksis - hvordan rigge seg for 2027?