Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Risikosport å være i ledelsen i et aksjeselskap?
Blogg:

Risikosport å være i ledelsen i et aksjeselskap?

15. februar 2019

Ingrid Garnes Bergh og Ingjer Ofstad |

Manglende kontroll og rutiner kan medføre personlig ansvar både for daglig leder og styremedlem i et aksjeselskap. Her følger syv råd for å utføre ansvar og oppgaver på en forsvarlig måte.

Aksjeselskapsformen er for mange den mest attraktive selskapsformen å drive virksomhet gjennom. Ansvarsbegrensningen innebærer at aksjeeierne ikke risikerer å tape eller bli økonomisk ansvarlig for mer enn det de har skutt inn som aksjeinnskudd. Som følge av at aksjeselskapet er en egen juridisk person, er også det klare utgangspunktet at verken aksjeeierne, styremedlemmene, daglig leder eller andre i selskapet kan holdes personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser.  

 

Klanderverdig atferd kan medføre erstatningsansvar


Aksjeloven § 17-1 åpner for å holde enkeltaktører, slik som daglig leder, styremedlemmer eller aksjeeiere i selskapet, erstatningsansvarlig for tap som selskapet selv, kreditorer, dets kontraktsmotparter eller andre har lidt. Personlig erstatningsansvar for de aktuelle personene vil som regel først komme på spissen dersom selskapet ikke kan dekke det tap som noen har lidt, men dette er ingen betingelse i seg selv. I tillegg må noen grunnvilkår være oppfylt:

i)    vedkommende må enten ved hensikt eller ved uaktsomhet ha opptrådt klanderverdig ved handling eller unnlatelse, og 

ii)    det må være årsakssammenheng mellom handlingene/unnlatelsen og det tapet som er oppstått. 

I dette ligger at den enkelte vil kunne klandres både for det den har gjort, og det den ikke har gjort i egenskap av sin rolle i selskapet. Med andre ord kan en komme i ansvar både for å ha handlet og for å ha unnlatt å handle på en måte som har ført til at en annen har lidt et tap. En kan holdes ansvarlig både i de tilfeller hvor en har hatt til hensikt å påføre slikt tap, og i de tilfeller hvor vedkommende burde ha forstått at dens handlinger/unnlatelser ville føre til tap.  Bestemmelsen rammer i tillegg den som medvirker til slik skadeforvoldelse. 

Dette kan få det til å fremstå som risikosport å være daglig leder eller påta seg et styreverv i et aksjeselskap. Særlig dersom selskapet kommer i økonomiske vanskeligheter. Hva skal egentlig til for at den enkelte kan klandres?

 

Ansvarsspørsmålet 

Spørsmålet om den enkeltes ansvar må løses ut i fra en konkret vurdering, hvor det tas utgangspunkt i det ansvar og de oppgaver daglig leder, styret mv. har etter lov og vedtekter. 

For selskapet styre, må en ta utgangspunkt i aksjeloven § 6-12, hvor det følger at det øverste ansvaret for forvaltningen av selskapet hører under styret, og at styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Oppsummert er styrets viktigste oppgaver å:

-    Fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. 
-    Holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. 
-    Iverksette de undersøkelser som er nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. 
-    Føre tilsyn med selskapets daglige ledelse og virksomhet for øvrig.

Daglig leders ansvar er beskrevet i aksjelovens § 6-15, hvor det følger at daglig leder står for den daglige ledelse av selskapets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Hva som mer konkret ligger i den daglig ledelse må vurderes ut ifra forholdene i det enkelte selskap. Et eksempel på daglig leders ansvar er aksjelovens krav om at daglig leder skal sørge for lovmessig regnskapsføring i selskapet, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Dette innebærer at daglig leder har ansvar for at det faktisk føres regnskap i tråd med lovverket og at regnskapet reflekterer selskapets økonomiske stilling. Styret skal på sin side holde seg orientert og føre tilsyn med dette. 

 

Ansvar som følge av sviktende økonomi og manglende regnskaps- og rapporteringsrutiner 

I en sak for Høyesterett («Ulvesund-dommen» ) ble daglig leder holdt personlig erstatningsansvarlig for ledelsens uvitenhet om den reelle økonomiske situasjonen i selskapet, på grunn av mangler ved regnskapsføringen og rapporteringsrutinene. Som følge av disse manglene ble ikke selskapets kontraktsmotparter (leverandørene) gitt informasjon selskapets sviktende økonomi, og de fortsatte i god tro å levere på kreditt til selskapet. Selskapet gikk til slutt konkurs, og leverandøren led økonomisk tap. 

Høyesterett påpekte i Ulvesund-dommen at manglende varsling ikke automatisk vil medføre personlig ansvar for den enkelte i ledelsen. Kravene man stiller til hva som skal være forsvarlig handlemåte fra ledelsen må sees i lys av de kryssende hensyn selskapets ledelse må avveie når selskapet er i økonomiske vanskeligheter. På den ene siden kan hensynet til kreditorene tilsi at ledelsen kaster inn håndkleet og orienterer kontraktsmotpartene om selskapets sviktende økonomi for å unngå ytterligere tap. På den annen side kan hensynet til kreditorene også tilsi at ledelsen i det stille fortsetter å jobbe for å få selskapet gjennom den kritiske fasen og sikre fortsatt drift. Dersom de lykkes i å få selskapet over kneiken, vil det kunne komme mange til gode, både kreditorene, ansatte, og samfunnet for øvrig. 

Høyesterett uttalte videre at selv om selskapet er insolvent, så bør ikke ledelsen holdes personlig ansvarlig dersom:

-    det var et realistisk håp om å redde selskapet, 
-    ledelsen jobbet lojalt og aktivt med sikte på dette, og 
-    de kastet inn håndkleet innen rimelig tid. 

Problemet oppstår dersom daglig leders regnskaps- og rapporteringsrutiner er så dårlige at ledelsen selv rett og slett ikke har oversikt over selskapets økonomiske stilling. I slikt tilfelle vil de ikke ha forutsetning for å forvalte selskapet på en forsvarlig måte og vite om selskapet er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Da vil de heller ikke ha forutsetning for å vurdere om og i tilfelle når selskapets kontraktsmotparter bør varsles. Nettopp i slike tilfeller er man i kjernen av når daglig leder vil kunne holdes personlig erstatningsansvarlig. 

 

Ansvar som følge av manglende tilsyn med selskapets virksomhet 

Som en del av den daglige ledelse av selskapets virksomhet, plikter daglig leder å føre tilsyn og kontroll med at selskapet etterlever gjeldende lover og forskrifter for selskapets virksomhet. Daglig leder skal blant annet sørge for at selskapet selger varer som er lovlig å selge på markedet, utfører tjenester i samsvar med lov- og forskrift, har personell som er kvalifisert mv. Styrets forvaltnings- og tilsynsansvar innebærer at styret har et overordnet ansvar for dette. Manglende overholdelse av disse pliktene kan medføre ansvar for den enkelte styremedlem og daglig leder. 

I en dom fra Frostating Lagmannsrett  ble både styreleder og daglig leder holdt personlig erstatningsansvarlig å ha solgt en fritidsbåt til en forbruker som var ulovlig å bruke i Norge som følge av manglende sertifisering og samsvarserklæring etter EU-regelverket. Både daglig leder og styreleder kjente til den manglende sertifiseringen, og hadde et ansvar for at varene de satte i produksjon og solgte var godkjent på markedet. Om ikke annet, skulle de ha gjort forbrukeren uttrykkelig oppmerksom på den manglende godkjenningen.

 

Noen råd på veien

Disse eksemplene illustrerer at som daglig leder eller styremedlem er man ikke nødvendigvis uten økonomisk ansvar dersom man ikke utfører det ansvar og oppgaver man har påtatt seg på en forsvarlig måte. Det er viktig å ha oversikt og et bevisst, aktivt forhold til ens eget ansvar, selskapets økonomi og virksomhet for øvrig.
Det kan være utfordrende å balansere både hensynet til aksjeeiernes krav på avkastning av sine investeringer og hensynet til kreditorene, de ansatte og kundene. Under krysspresset av disse ulike hensynene, kan fallgruvene tilsynelatende være mange. Det er likevel viktig å huske på at reglene først og fremst er ment å ramme illojal opptreden – enten det er overfor kreditorene, andre medkontrahenter eller kundene. For å sikre best mulige forutsetninger for forsvarlige avveininger kan det være nyttig å ha noen punkter i bakhodet:


1.    Vær ditt ansvar bevisst.  
2.    Sørg for gode rutiner for: 
      a.    Regnskapsføring.
      b.    Internkontroll. 
      c.    Rapportering mellom styret og daglig leder/administrasjon.
3.    Aktivt tilsyn – ikke bare med selskapets regnskaper, men også med etterlevelsen av relevante lover og forskrifter for selskapets virksomhet. 
4.    Dokumentasjon - sørg for å dokumentere de vurderinger som er gjort og på hvilket grunnlag. 
5.    Ved økonomiske vanskeligheter – betal leverandører o.l. kontant, eller gi informasjon om den økonomiske situasjonen.
6.    Vær realistisk! Er selskapet i en vanskelig økonomisk situasjon og det ikke et realistisk håp om å redde selskapet, kast inn håndkleet i rimelig tid.
7.    Vurder å tegne styreansvarsforsikring.