Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
Blogg:

Så bærekraftige er norske kommuner

30. august 2020

Rakel Haugen Strand, Senior Associate |
Tina-Irene Amundsen , Manger, rådgivning |

Ni kommuner har i regi av FN kartlagt hvor smarte og bærekraftige de er. Nå er resultatene klare og det er særlig ett område kommunene har mye å hente på.   

De siste månedene har ni norske kommuner gjennomført en KPI-evaluering av hvor smarte og bærekraftige de er. Resultatene fra evalueringen skal hjelpe kommunene til å omsette FNs globale bærekraftsmål til lokal handling. 

Kommunene har selv samlet inn informasjonen, mens FNs utviklingsprogram for smarte og bærekraftige byer (U4SSC) har verifisert og evaluert informasjonen opp mot 100 indikatorer innenfor de tre dimensjonene av bærekraft: økonomi, sosiale forhold og klima og miljø. Kommunens innsamlede data er deretter vurdert opp mot en global benchmark utviklet av en rekke FN- organer på vegne av U4SSC. Benchmarken er basert på FNs bærekraftsmål, internasjonale mål og statistikk. 

Asker, Bodø, Bærum, Haugesund. Karmøy, Kristiansund, Rana, Trondheim og Ålesund representerer et bredt spekter av norske kommuner når det gjelder innbyggertall, geografi og næringsstruktur. Likevel viser KPI-evalueringene noen felles trender for de norske kommunene sett i et globalt perspektiv. Et øyeblikksbilde av resultatene for alle kommuner som gjennomfører evalueringen, publiseres fortløpende på ITU's nettsider, som vist under for Ålesund. 

Dette er resultatene fra byregionen Ålesund.

 

Best på helse

100 byer over hele verden har de siste tre årene deltatt i KPI-evalueringen. Resultatene sier blant annet noe om hvor smarte og bærekraftige kommunens tjenester knyttet til helse, vann, avfall, kollektivtilbudet, og utdanning er. Flere av indikatorene som måles er forhold nordmenn tar som en selvfølge.

Ikke overraskende scorer de fleste kommunene høyt på helse. Det er høy forventet levealder, gode helseforsikringer og tilnærmet ingen barseldød i Norge sammenlignet med andre land. Kun indikatoren som måler antall leger per 100 000 innbygger kommer dårlig ut i undersøkelsen.

 

Sliter med vanntap

Selv om FN-rapportene viser at norske kommuner generelt er langt fremme når det gjelder bærekraft, er det fortsatt forbedringspotensial på en rekke områder.

Flertallet av kommunene har et vanntap på mellom 30-40 prosent hvert år. Altså forsvinner hver tredje liter drikkevann på vei til vannkranen på grunn av lekkasje i rørnettet. Kun Trondheim kommune har et vanntap på under 30 prosent. Kristiansand kommune har størst vanntap, med hele 42 prosent.

Samtidig har innbyggerne et skyhøyt vannforbruk. Det er noe variasjon mellom kommunene, men i snitt bruker hver innbygger mellom 280 og 560 liter vann per dag. Dette er mer enn det dobbelte av våre danske naboer, som i snitt bruker litt over 100 liter vann per dag. Også strømforbruket er høyt. Gjennomsnittlig årlig strømforbruk per innbygger er 13 000 kWh eller mer.

 

Mangler informasjon om matsikkerhet

Indikatorsettet, som er basert på internasjonale mål og statistikker, er ikke i alle tilfeller egnet til å måle norske forhold.

Gjennomgående for norske kommuner er at det ikke finnes gode tall for lokal matproduksjon. Denne indikatoren skal måle matsikkerhet, altså om kommunene har tilgang til nok og trygg mat, også i krisetider.

Videre har de færreste kommunene tall på flere av indikatorene som måler lokal luftforurensning. Dette fordi det er et begrenset antall målestasjoner i Norge.

 

Møre og Romsdal - Først i Norge

Byregionen Ålesund var første by i Norge som ble kartlagt av FN. Nå er Møre og Romsdal fylkeskommune i full gang med å måle hvor bærekraftige de resterende kommunene er. Fylkeskommunen er den første i landet som har forpliktet seg til å kartlegge bærekraft i hele fylket.

Hittil er det større byer og kommuner som har gjennomført evalueringen. Et viktig spørsmål som fylkeskommunenes kartlegging vil gi svar på er om små kommuner har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å gjennomføre datainnsamlingen. Fylkeskommunen arbeider derfor med å utvikle en metodikk tilpasset mindre kommuner.

BDO har på vegne av OiER ansvaret for prosjekt- og prosessledelse, herunder utvikling av metodikk for gjennomføring av datainnsamling, verifisering, analyse og rapportering for større grupper kommuner i fellesskap. Prosjektet finansieres av fylkeskommunen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Sparebanken Møre. Les mer om fylkeskommunens arbeid med datainnsamling og samarbeid på tvers av 21 kommuner i regionen her

 

Vil du vite mer?

Les mer på ITU's nettsider om det nasjonale prosjektet og initiativet "Bærekraftsløftet", som de norske kommunene har etablert for sammen å drive frem bærekraftig utvikling i egne lokalsamfunn.

 

Fakta om FNs utviklingsprogram for smarte byer (U4SSC-IP)  

United 4 Smart and Sustainable Cities Implementation Program (U4SSC-IP) er FNs byutviklingsprogram for smarte, bærekraftige byer. 

U4SSC Implementation Program (U4SSC-IP) støtter implementering av U4SSC KPIer i byer, gjennomfører prosjekter og bygger partnerskap, som har som mål å bygge smartere og mer bærekraftige byer over hele verden.

OiER har det operasjonelle ansvaret for U4SSC Implementation Program. 

Over 100 byer i hele verden er med. En viktig del av programmet er å kartlegge kommunen mot et sett indikatorer (KPIer). Disse er utviklet av 16 FN-organisasjoner, og er de samme for alle land og byer i verden. 

I Norge er Ålesund kommune, Stavanger kommune, Rana kommune, Bodø kommune, Asker kommune, Bærum kommune, Karmøy kommune, Haugesund kommune, Trondheim kommune, Kristiansund kommune, Molde kommune og Kristiansand kommune de første deltakerne i programmet.