Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • SkatteFUNN-fradrag i år?
Blogg:

SkatteFUNN-fradrag i år?

24. april 2019

Skattedirektoratets fortolkning av en EU forordning kan etablere en ny praksis der selskaper med godkjente FoU-prosjekter likevel ikke vil kvalifisere for SkatteFUNN-fradrag. Manglende avklaring skaper usikkerhet ved innsendelse av skattemeldingen 2018.

SkatteFUNN er en insentivordning som skal stimulere til økt forskning og utvikling (FoU) i næringslivet. Selskap som kvalifiserer for SkatteFUNN-ordningen får rett til et skattefradrag for en prosentvis andel av kostnadene knyttet til et FoU-prosjekt. Vilkårene er at prosjektet er godkjent av Forskningsrådet, at kostnadene er knyttet til selve gjennomføringen av prosjektet, og at revisor attesterer på prosjektregnskapet. Ordningen er gunstig, ved at selskaper som ikke har skattepliktig inntekt, eller om SkatteFUNN-fradraget overstiger fastsatt skatt, får utbetalt (det overskytende) SkatteFUNN-fradraget som en skattefri refusjon.

I 2017 var det 7 628 godkjente SkatteFUNN-prosjekter. Budsjettert skattefradrag var anslått til om lag 5,6 milliarder kroner. Ordningen har således stor betydning for mange virksomheter.

Etter EU/EØS rettslige regler er det et generelt forbud mot statsstøtte, for Norges del gjennom EØS-avtalens artikkel 61. Støtte gjennom SkatteFUNN-ordningen aksepteres likevel som lovlig statsstøtte dersom støtten gis innenfor rammene i Gruppeunntaksforordningen (nr. 651/2014, General Block Exemption Regulation). Forordningen ekskluderer imidlertid statsstøtte til såkalt «kriserammet virksomhet». For aksjeselskaper anses selskapet som kriserammet bl.a. dersom minst halvparten av aksjekapitalen, inkludert overkurs, er forsvunnet som følge av akkumulerte tap.

Nytt punkt i Skatte-ABC

Tidligere i år publiserte Skattedirektoratet et nytt punkt i Skatte-ABC der det står at «kriserammet virksomhet» ikke kan få SkatteFUNN-fradrag. Dette har verken skatteetaten eller Forskningsrådet hatt fokus på tidligere. I realiteten etableres en ny praksis for anvendelse av SkatteFUNN-reglene. Dette tyder på at det ved utformingen av ordningen ikke ble tatt høyde for statsstøttereglene.

Som kriserammet virksomhet angir Skattedirektoratet et selskap der halvparten av egenkapitalen er forsvunnet som følge av akkumulerte tap. Dette i motstrid mot forordningen, som henviser til aksjekapital og overkurs. Skattedirektoratet kunngjorde 1. april at direktoratet jobber med en justert formulering som vil bli publisert i Skatte-ABC rundt 1.juli – det vil si etter innleveringsfristen for skattemeldingen 2018.

Statsstøttereglene er en del av norsk rett og ved motstrid mellom forordningen og norske SkatteFUNN-bestemmelser går forordningen foran. Spørsmålet i denne konteksten er om aksjekapital og overkurs er egnede kriterier for måling av når en virksomhet er kriserammet. Regelen gjelder ikke for små og mellomstore selskap under tre år. Disse vil få SkatteFUNN selv om akkumulerte tap utgjør minst halvparten av aksjekapital og overkurs.

For mange virksomheter kan det ta lang tid før forsknings- og utviklingsaktiviteter materialiserer seg i et ferdig produkt og selskapet begynner å tjene penger. Investorene vil typisk skyte inn midler med en langsiktig forventning om at prosjektet vil lykkes. Hvis aksjekapital (inkludert overkurs) var 5 millioner kroner, vil selskapet etter forordningen bli ansett som kriserammet dersom udekket tap utgjør minst 2,5 millioner kroner. Selv om egenkapitalen og likviditeten er god, vil selskapet etter skattemyndighetenes nye tolkning av forordningen være avskåret fra å motta SkatteFUNN-fradrag.

Fremtidig kontantstrøm

Fra anerkjent finansteori er det kjent at verdien av en igangværende virksomhet er knyttet til virksomhetens forventede fremtidige kontantstrøm. Verdien av fremtidig kontantstrøm vil normalt ikke gjenspeiles i selskapets bokførte egenkapital (regnskapet reflekterer kun historiske transaksjoner). Om vurderingen skal baseres på bokført egenkapital velger man å se bort fra potensielt betydelige deler av selskapers reelle egenkapital. Dette i en tid der en stor andel av de verdier som utvikles er immaterielle eiendeler som teknologi, know how, software etc., som enten ikke balanseføres eller som ikke balanseføres til virkelig verdi. Måling mot børsnoterte selskaper med betydelige immaterielle verdier har vist en merverdi på 2-3 ganger bokført verdi, men dette vil naturlig nok svinge over tid. 

Vurderingen av om selskapet er i økonomiske vanskeligheter gjøres trolig på det tidspunktet midlene blir tildelt. Først når prosjektregnskapet attesteres av revisor og skattemeldingen leveres har selskapet en rett til å motta SkatteFUNN-fradrag. Ofte vil årsregnskapet ikke gi et riktig bilde av virksomhetens økonomiske situasjon på tidspunktet skattemeldingen leveres.

Uansett bør etterfølgende disposisjoner, som blant annet kapitalendringer, konsernbidrag mv., frem mot revisors attestasjon reparere økonomiske vanskeligheter.

Usikker tid i møte

Resultat av Skattedirektoratets uttalelse er betydelig uklarhet. Representanter for skatteetaten har i en artikkel i fagtidsskriftet Revisjon & Regnskap nylig uttalt at revisor ikke skal attestere (på SkatteFUNN-skjemaet RF 1053) dersom revisor er kjent med at virksomheten er kriserammet. Revisorforeningen har anbefalt sine medlemmer så langt det er mulig å avvente med å attestere SkatteFUNN inntil en avklaring foreligger. Skattedirektoratet har antydet at det kan komme (delvis) avklaringer før fristen for å levere skattemelding 2018 utløper. 

Selskaper som så langt har vært avhengig av SkatteFUNN-ordningen går en usikker tid i møte. Det er neppe dette politikerne har sett for seg når rammene for ordningen har blitt markant utvidet de senere årene.