Regjeringen vil stramme inn SkatteFUNN for å motvirke misbruk. Flere av forslagene er fornuftige. Men treffer alle tiltakene riktig, og ivaretar de formålet med ordningen: å fremme forskning, utvikling og innovasjon?
I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen flere endringer i SkatteFUNN. Fradrag skal bare gis for kostnader som pådras etter at Forskningsrådet har godkjent prosjektet. Det foreslås en samlet fradragsramme på 25 millioner kroner for konsern, og fradragsretten for FoU-kostnader fra enkelte land utenfor EØS begrenses. I tillegg fastholder departementet følgende forslag til endringer:
Formålet med innstrammingene er å motvirke uønskede skattetilpasninger og skatteunndragelser. Det er et legitimt hensyn. Samtidig må kontrolltiltakene vurderes mot formålet med SkatteFUNN: å stimulere næringslivet til forskning og utvikling.
Dette mener vi er fornuftig. Et klart skjæringstidspunkt gir større forutsigbarhet og reduserer behovet for vanskelige vurderinger av om kostnader pådratt før godkjenningen har tilstrekkelig tilknytning til prosjektet. For revisor innebærer dette blant annet mindre usikkerhet om hvorvidt kostnadene er tilstrekkelig dokumentert og knyttet til prosjektet.
Også forslaget om å begrense fradragsretten for FoU-kostnader fra land utenfor EØS der Norge ikke har skatteavtale eller avtale om informasjonsutveksling, fremstår som et fornuftig kontrolltiltak.
Et konsern kan ha flere selskaper som gjennomfører separate og reelle FoU-prosjekter. Et felles tak vil begrense støtten også til slike prosjekter. Dersom formålet er å motvirke misbruk, er det derfor grunn til å spørre om et generelt konserntak er et treffsikkert virkemiddel.
Forslaget reiser også praktiske spørsmål. Flere selskaper i samme konsern kan ha SkatteFUNN-prosjekter og ulike revisorer. Den enkelte revisor skal attestere kostnadene i sitt selskap, mens fradragsrammen gjelder konsernet samlet.
Det blir derfor viktig med klare regler for hvordan den samlede rammen skal fordeles mellom konsernselskapene og prosjektene. Et konserntak uten tydelige fordelingsregler kan skape ny usikkerhet i en ordning som allerede stiller betydelige krav til dokumentasjon og kontroll.
For rigide eller uklare regler kan derfor redusere effekten av SkatteFUNN som innovasjonsvirkemiddel. Hvis virksomheten ikke kan forutse hvilke kostnader som gir støtte, blir det vanskeligere å legge støtten til grunn når investeringsbeslutningen tas.
Forutsigbarhet er viktig for hele ordningen:
Strengere dokumentasjonskrav løser ikke problemet dersom det samtidig er uklart hvilke kostnader som kvalifiserer. God dokumentasjon kan ikke kompensere for uklare materielle regler.
Vi mener at slike kostnader bør kunne inngå, og at det avgjørende for om en kostnad skal kunne gi SkatteFUNN-støtte, er om den er en merkostnad som følge av forsknings- og utviklingsaktiviteter i det godkjente prosjektet. Skattemessige tidfestingsregler for fradrag bør ikke være avgjørende.
Det viktigste er likevel forutsigbarheten. Selskapet må vite hvilke kostnader som omfattes mens prosjektet gjennomføres. Revisor må vite hva som skal attesteres, og skattemyndighetene må ha et klart grunnlag for kontroll.
- Krav om opplysninger om prosjektpersonell i søknaden.
- Krav om styregodkjent finansieringsplan i søknaden.
- Utvidet dokumentasjonsplikt for SkatteFUNN-kostnader til nærstående.
- Oppheving av avkortningsregelen for inntekter fra prototyper og forsøksprosjekter.
Formålet med innstrammingene er å motvirke uønskede skattetilpasninger og skatteunndragelser. Det er et legitimt hensyn. Samtidig må kontrolltiltakene vurderes mot formålet med SkatteFUNN: å stimulere næringslivet til forskning og utvikling.
Flere av forslagene er fornuftige
Regjeringen foreslår at SkatteFUNN-fradrag bare gis for kostnader som pådras etter at prosjektet er godkjent av Forskningsrådet. Samtidig oppheves garantifristen for søknader mottatt før 1. september.Dette mener vi er fornuftig. Et klart skjæringstidspunkt gir større forutsigbarhet og reduserer behovet for vanskelige vurderinger av om kostnader pådratt før godkjenningen har tilstrekkelig tilknytning til prosjektet. For revisor innebærer dette blant annet mindre usikkerhet om hvorvidt kostnadene er tilstrekkelig dokumentert og knyttet til prosjektet.
Også forslaget om å begrense fradragsretten for FoU-kostnader fra land utenfor EØS der Norge ikke har skatteavtale eller avtale om informasjonsutveksling, fremstår som et fornuftig kontrolltiltak.
Er et konserntak riktig virkemiddel?
Regjeringen foreslår en samlet fradragsramme på 25 millioner kroner på konsernnivå.Et konsern kan ha flere selskaper som gjennomfører separate og reelle FoU-prosjekter. Et felles tak vil begrense støtten også til slike prosjekter. Dersom formålet er å motvirke misbruk, er det derfor grunn til å spørre om et generelt konserntak er et treffsikkert virkemiddel.
Forslaget reiser også praktiske spørsmål. Flere selskaper i samme konsern kan ha SkatteFUNN-prosjekter og ulike revisorer. Den enkelte revisor skal attestere kostnadene i sitt selskap, mens fradragsrammen gjelder konsernet samlet.
Det blir derfor viktig med klare regler for hvordan den samlede rammen skal fordeles mellom konsernselskapene og prosjektene. Et konserntak uten tydelige fordelingsregler kan skape ny usikkerhet i en ordning som allerede stiller betydelige krav til dokumentasjon og kontroll.
SkatteFUNN skal fremme innovasjon
SkatteFUNN skal stimulere virksomhetene til å investere i forskning og utvikling. Det perspektivet må ikke forsvinne når kontrollen skjerpes. FoU-prosjekter utvikler seg underveis, og det er ikke alltid mulig å vite på forhånd hvilke aktiviteter og kostnader som blir nødvendige.For rigide eller uklare regler kan derfor redusere effekten av SkatteFUNN som innovasjonsvirkemiddel. Hvis virksomheten ikke kan forutse hvilke kostnader som gir støtte, blir det vanskeligere å legge støtten til grunn når investeringsbeslutningen tas.
Forutsigbarhet er viktig for alle
Etter vår vurdering trenger SkatteFUNN først og fremst klare og forutsigbare regler om hvilke kostnader som omfattes.Forutsigbarhet er viktig for hele ordningen:
- Selskapet må vite hvilke kostnader det kan forvente støtte for.
- Revisor må vite hvilket regelverk prosjektregnskapet skal attesteres mot.
- Skattemyndighetene trenger klare regler for å kunne gjennomføre en effektiv og konsistent kontroll.
Strengere dokumentasjonskrav løser ikke problemet dersom det samtidig er uklart hvilke kostnader som kvalifiserer. God dokumentasjon kan ikke kompensere for uklare materielle regler.
Hva med skattemessig aktiverte FoU-kostnader?
Et spørsmål som fortsatt trenger avklaring, er behandlingen av skattemessig aktiverte FoU-kostnader. BDO har derfor bedt Finansdepartementet om en avklaring, men svaret har latt vente på seg.Vi mener at slike kostnader bør kunne inngå, og at det avgjørende for om en kostnad skal kunne gi SkatteFUNN-støtte, er om den er en merkostnad som følge av forsknings- og utviklingsaktiviteter i det godkjente prosjektet. Skattemessige tidfestingsregler for fradrag bør ikke være avgjørende.
Det viktigste er likevel forutsigbarheten. Selskapet må vite hvilke kostnader som omfattes mens prosjektet gjennomføres. Revisor må vite hva som skal attesteres, og skattemyndighetene må ha et klart grunnlag for kontroll.