Skattekommisjonens rapport ble lagt frem 24. juni, og inneholder en rekke forslag til endringer knyttet til merverdiavgift og bilavgifter. Våre advokater oppsummerer.
Skattekommisjonen foreslår ikke en full omlegging av merverdiavgiften, men peker på flere endringer som kan gjøre systemet bredere, mer nøytralt og enklere å praktisere. Forslagene gjelder særlig satser, unntak, plattformøkonomi og reglene for registrering.
Felles for forslagene er et ønske om færre særregler og mindre behov for vanskelige grensedragninger. Samtidig vil virkningene kunne være ulike for ulike bransjer og virksomheter.
5 punkter om skattekommisjonens forslag til merverdiavgift:
1. Færre satser
I dag har Norge flere merverdiavgiftssatser. Den alminnelige satsen er 25 prosent, mens blant annet matvarer har redusert sats på 15 prosent. Reiseliv, persontransport, overnatting og adgang til fornøyelsesparker omfattes av en lavere sats på 12%.
Kommisjonen peker på at færre satser kan gi et enklere system og redusere administrative kostnader. Ett konkret eksempel er å øke den lave satsen til 15 prosent. Dette vil medføre en økt avgiftsbelastning som i stor grad vil treffe reiselivet.
2. Bredere avgiftsgrunnlag
Kommisjonen mener at flere varer og tjenester bør omfattes av merverdiavgift. Dagens unntak er blant annet begrunnet med ønsket om å støtte bestemte formål eller unngå vanskelige grensedragninger. Ulempen kommisjonen peker på er at unntakene kan gjøre systemet mindre nøytralt og mer komplisert.
Blant områdene som trekkes frem, er kommersielle kurs og idrettstilbud, herunder treningssentre. Skadeforsikring nevnes også som et område som bør utredes videre. Kommisjonen peker i tillegg på at merverdiavgift på utleie av fast eiendom bør vurderes nærmere.
3. Plattformøkonomi
Kommisjonen peker på at plattformøkonomien gjør det mer krevende å håndheve merverdiavgiftsreglene når mange mindre tilbydere selger gjennom digitale plattformer. I dag vil plikten til å rapportere og beregne merverdiavgift ofte ligge hos den enkelte næringsdrivende.
Et mulig tiltak er å flytte ansvaret for avgiftsberegning til plattformen. Dette nevnes særlig for korttidsutleie av fast eiendom, der plattformen kan ha bedre forutsetninger for å rapportere og beregne avgiften på en effektiv måte.
Her skal vi nevne at det allerede er innført en rapporteringsplikt for slike plattformer slik at skatteetaten skal kunne kontrollere at den enkelte aktør håndterer skatt- og avgift riktig.
For elektroniske tjenester som apper som omsettes gjennom plattformer er det også allerede innført særregler som gjør at plattformene må beregne og innbetale merverdiavgift.
4. Registreringsgrensen på 50 000 kroner
Dagens registreringsgrense innebærer at virksomheter normalt først skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen passerer 50 000 kroner. Kommisjonen mener det bør vurderes om grensen bør økes av forenklingshensyn.
5. Enklere forhåndsregistrering
Kommisjonen mener også at reglene om forhåndsregistrering bør utredes. Formålet er å gjøre det enklere for virksomheter i oppstartsfasen å bli registrert og få fradrag for inngående merverdiavgift. Dette kan særlig være aktuelt der virksomheten er avhengig av konsesjoner eller offentlige tillatelser før ordinær drift kan starte. I dag praktiseres reglene slik at selskapet må ha tillatelsen før det tillates forhåndsregistrering og dermed fradragsføring av merverdiavgift.
Hva betyr dette i praksis?
Forslagene er foreløpig på utrednings- og vurderingsstadiet. De innebærer derfor ikke umiddelbare regelendringer. Likevel gir de en klar indikasjon på hvilke deler av merverdiavgiftssystemet som kan bli vurdert nærmere fremover.
Ellers vil vi peke på at utredningen i 2019 som ville forenkle mva-systemet med én sats ble lagt i skuffen av Siv Jensen. Politikerne har vist at de fortsatt ønsker å bruke mva-systemet for å ivareta ønskede formål. Innføring av redusert sats på vann- og avløpstjenester i fjor er et bevis på dette.
Det blir derfor spennende å se om kommisjonen får politikerne med seg på disse forslagene.
Bilavgifter
Kommisjonen går grundig gjennom det samlede avgiftstrykket på særlig privatbilisme i Norge. Her finner de at det samlede avgiftstrykket er vesentlig redusert siste 20 år.
Av konkrete forslag, er det særlig forslaget om å erstatte dagens veibruksavgift som kun fossil biler betaler gjennom drivstoffet, med en kilometerprising som alle biler skal betale. Dette skal dekke slitasje på vei, kostnader som ulykker, forurensing, kø osv. medfører.
På sikt ser kommisjonen for seg en posisjonsbasert kilometeravgift hvor man differensierer satsen med hvor og når man kjører. For eksempel slik at det blir dyrere å kjøre i byer og tettbebygde strøk enn i mer rurale strøk, og hvor det også kan differensieres slik at det er dyrere å kjøre i rushtiden.