30. desember 2019
Regjeringen har vedtatt statsbudsjettet, uten store endringer på avgiftssiden, som betyr blant annet at 350-kronersgrensen for mat og drikkevarer blir fjernet allerede 1. januar. I tillegg har EU innført nye regler for hva man kan ta med seg inn i EU når det gjelder matvarer. Vi gir deg en oversikt over toll- og avgiftsendringer som innføres i 2020.
For utfyllende informasjon om de forskjellige avgiftsendringene, henvises det til våre tidligere publiserte artikler om statsbudsjettet 2020:
Avvikling av 350-kronersgrensen
Det store innenfor avgiftsområdet for 2020 blir fjerning av 350-kronersgrensen i to steg. For mat og drikke fjernes 350-kronersgrensen fra 1. januar 2020. For resterende varer fjernes grensen 1. april 2020, samtidig som det opprettes en forenklet registrerings- og rapporteringsordning for beregning og betaling av merverdiavgift, der ansvaret legges på den utenlandske selgeren eller e-handelsplattformen som tilbyr varer til norske forbrukere (VOEC – VAT on E-Commerce). Ordningen skal gjelde for varer med verdi inntil 3000 kroner, og næringsmidler, det vil si mat og drikke, alkohol, tobakk og restriksjonsbelagte varer, holdes utenfor ordningen
Enklere merverdiavgift med en sats
Finansdepartementet lovte i statsbudsjettet en oppfølging av NOU 2019:11, der et ekspertutvalg skulle vurdere en enklere merverdiavgift med færre satser. Rapporten ble levert i mai, og ble sendt på høring i august 2019. Dagens merverdiavgiftssystem har tre satser (12, 15 og 25 pst.) i tillegg til nullsatser. I mandatet ble utvalget bedt om å vurdere hvordan dagens merverdiavgiftssystem kan utformes enklere og med færre satser.
Særavgifter
Som vanlig blir de fleste særavgiftene prisjusteres i år også. Utover det har regjeringen besluttet å øke satsen i den generelle avgiften på utslipp av klimagasser, blant annet CO2-avgiften. Den generelle avgiften på utslipp av klimagasser økes med 5 prosent utover prisjustering, og det generelle nivået i CO2-avgiften og avgiftssatsen på HFK/PFK økes fra 508 kroner per tonn CO2-ekvivalenter i 2019 til 544 kroner per tonn CO2-ekvivalenter for 2020. CO2-avgiften for petroleumssektoren økes også med 5 prosent utover prisjustering, fra 462 til 491 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
I tillegg fjernes de reduserte satsene og fritaket i CO2-avgiften for fiske og fangst og fritaket for CO2-avgiften på naturgass og LPG til enkelte industriprosesser.
Nye regler for måling og beregning av utslipp for nye personbiler og varebiler
Engangsavgiften beregnes i dag på bakgrunn av kjøretøyets vekt og utslipp av NOX og CO2.
EU har vedtatt nye regler for måling og beregning av utslipp for nye personbiler og varebiler. Blant annet er det innført en ny kjøresyklus (WLTP) som vil gi mer realistiske utslippsverdier enn dagens kjøresyklus (NEDC).
Frem til 2021 vil det bli fastsatt CO2-utslipp basert både på WLTP og NEDC for alle nye person- og varebiler. Fra 2020 blir det en provenynøytral innføring av WLTP som avgiftsgrunnlag for personbiler og minibusser. Siden WLTP i gjennomsnitt gir høyere målte utslipp enn NEDC, vil innslagspunkt i CO2-komponenten justeres med en fast omregningsfaktor på 1,242. Innslagspunktene økes med denne faktoren, mens satsene nedjusteres.
Nye EU-regler du må være obs på
EU har innført et nytt regelverk, med virkning fra 14. desember 2019, som gjelder restriksjoner på innførsel av planter og planteprodukter fra land utenfor EU. De nye reglene skal redusere risikoen for plantesykdommer og skadedyr som følger med ved import av planter fra land utenfor EU.
Dette betyr at det stilles krav til plantesunnhetssertifikat for alle planter inkludert frukt, bær og grønnsaker fra alle land utenfor EU. Også Norge. Dette betyr at du ikke kan ha med deg for eksempel planter, potteplanter, grønnplanter, stiklinger, grener, knoller, røtter, frø, snittblomster, kvister og grener, fersk frukt, bær, grønnsaker og rotgrønnsaker uten plantesunnhetssertifikat. Så når du skal en tur til Sverige eller Danmark, pass på at du ikke har et eple eller en blomsterbukett i bilen.
Til informasjon er det svært vanskelig for privatpersoner å få et plantesunnhetssertifikat.
Brexit
Til slutt må vi ta med et par setninger om brexit, fenomenet som har rullet og gått i mer enn 3,5 år, siden folkeavstemningen i 2016. Statsminister Boris Johnson gjorde 12. desember et brakvalg, de konservative har overtall i Underhuset. Planen om å forlate EU den 31. januar 2020 begynner å se realistisk ut. Med «forlate» menes da å gå inn i en overgangsperiode.
I tillegg til å planlegge store endringer ved å blant annet kutte kraftig i ministere og departement, ønsker Boris Johnson å blokkere muligheten for en forlenget overgangsperiode for landets uttreden av EU, og vil presse gjennom en ny lov som hindrer at forhandlingene kan pågå utover 2020. Dette vil bety at Storbritannia vil ha særdeles dårlig tid til å få på plass alle frihandelsavtaler som skal erstatte dagens handel gjennom EØS-avtalen. For Norge sin del får vi håpe vi har trukket en kølapp med lavt nummer, så vi ikke mister dagens tollsatser, konsesjoner og markedsadgang.