Slik etterlever du krav til organisering av VTA OG AFT

Nav har ikke god nok kontroll med tilskudd til arbeidsmarkedstiltak

Riksrevisjonen har gjennomgått NAVS forvaltning av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak i forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter som Arbeidsforberedende trening (AFT) og Varig tilrettelagt arbeid (VTA), og resultatene er nedslående.

Riksrevisjonen har gjennomgått NAVS forvaltning av tilskudd til arbeidsmarkedstiltak i forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter som Arbeidsforberedende trening (AFT) og Varig tilrettelagt arbeid (VTA), og resultatene er nedslående. 

Riksrevisjonen finner det sterkt kritikkverdig at Arbeids- og velferdsetaten (Nav) ikke har gode nok kontroller som sikrer at betydelige økonomiske verdier opptjent gjennom tilskudd til arbeidsmarkedstiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT), i tilstrekkelig grad kommer attføringsarbeidet og tiltaksdeltakerne til gode. 

Riksrevisjonens rapport  fra november 2020 viser at stadig flere av bedriftene som mottar tilskudd omorganiserer seg til konserner, og at betydelige deler av tilskuddene havner i andre deler av virksomheten enn de som gir arbeid til personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg går mange av tiltaksbedriftene går med overskudd. 

 

Nav har strammet inn kravene til tiltaksarrangører

For å forebygge dette har NAV over de siste årene stammet inn sitt regelverk for godkjenning av tiltaksarrangører. Eksempelvis skal arrangører av tiltakene VTA og AFT som hovedregel organiseres som aksjeselskap med kommunal / fylkeskommunal aksjemajoritet, men det åpnes også for annen organisering, f.eks. som stiftelse, kommunalt foretak eller interkommunalt selskap.

Videre kreves at AFT/VTA skal være tiltaksarrangørens primære virksomhet og overskudd skal forbli i virksomheten og komme formålet og deltakerne til gode.

Virksomheten skal føre separat regnskap for hvert arbeidsmarkedstiltak. Ut fra regnskapet skal det være mulig å kontrollere at det ikke forekommer subsidiering mellom tiltak og/eller annen virksomhet. Subsidiering skal ikke forekomme mellom de enkelte tiltakene. Subsidiering skal heller ikke forekomme fra attføringsvirksomheten til annen virksomhet.

Til slutt krever NAV at virksomheten ikke kan direkte eller indirekte eie eller kontrollere annen forretningsvirksomhet, med unntak av salgsvirksomhet med formål å fremme omsetning av virksomhetens varer eller tjenester.

Alt dette for å forebygge risikoen for kryssubsidiering.

 

Økt kontroll med tilskuddsmottakere bør forventes

Riksrevisjonen konkluderer i sin ferske rapport derimot med at NAV ikke har innrettet den årlige kontrollen av tiltaksbedriftene på en slik måte at de har grunnlag for å etterprøve hvorvidt tilskuddene går til formålet og at tiltaksforskriften etterleves. Blant Riksrevisjonens anbefalinger til tiltak er at NAV må etablere kontroller som sikrer at tiltaksbedriftenes overskudd kommer attføringstiltakene og deltakerne til gode, herunder påse at økonomiske verdier opparbeidet gjennom tiltakene VTA og AFT forblir i tiltaksbedriften som skal videreføre attføringstiltakene ved konserndannelse. Virksomheter som mottar tilskudd til arbeidsmarkedstiltak, bør derfor forberede seg på økte kontroller i tiden fremover.

Rapporten avdekker at NAV ikke har vært flinke nok til å følge opp egne krav om omorganisering av tiltaksvirksomheter for å unngå kryssubsidiering, med egne kontroller i etterkant som avdekker hvorvidt tiltaksvirksomhetene faktisk etterlever kravene også etter omorganiseringene.

 

Slik kan du som tilbyder av vta og aft etterleve krav til organisering

Vi har bistått en rekke arrangører med å innrette sin virksomhet totalt sett på en måte som sikrer etterlevelse av disse kravene. På bakgrunn av dette arbeidet har vi tre viktige huskeregler for deg som er tiltaksarrangør:

Virksomhet som får støtte til AFT og VTA må skilles ut i eget selskap. I tillegg må det vurderes om det er behov for regnskapsmessig skille mellom tiltak innad i dette selskapet. Kravet om organisatorisk skille er et krav NAV har satt, og representerer en strengere linje enn hva ESA normalt krever. Det er vår erfaring at ESA vanligvis mener at et regnskapsmessig skille vil være tilstrekkelig for å dokumentere at det ikke skjer kryssubsidiering mellom tiltakene og annen aktivitet som leveres fra samme virksomhet. Når NAV har valgt en streng linje, må denne allikevel følges, ellers vil NAV kunne nekte å utbetale tilskudd.

All annen virksomhet, med unntak av salgsvirksomhet med formål å fremme omsetning av varer og tjenester fra AFT/VTA-virksomheten, må ligge i en annen juridisk enhet. Videre kan slik annen virksomhet heller ikke eies, direkte eller indirekte, av den juridiske enheten som mottar støtte for AFT/VTA. I tillegg kan det være et spørsmål om den salgsfremmende virksomheten også bør skilles ut dersom den er av et visst omfang, særlig dersom omsetningen er vesentlig og over hva ESA har lagt til grunn i sin veiledning, se fotnote 1 over.

Det må etableres et system for regnskapsmessig skille mellom de ulike tiltakene innad i selskapet.

Et regnskapsmessig skille skal dokumentere at støtten fra NAV går til å arrangere tiltakene som er bestemt av NAV, og kun dette.

NAV forventer at tiltaksarrangørene skal føre separate regnskap for hvert arbeidsmarkedstiltak og at det skal være mulig å kontrollere at det ikke forekommer kryssubsidiering mellom ulike tiltak. Etablering av regnskapsmessig skille kan være en måte å sikre dette.

 

Andre konsekvenser av kravene fra nav

Det er essensielt at inntekter fra salg av varer og tjenester fra tiltakene VTA og AFT ikke bidrar til å vri konkurransen i markedet. Dette innebærer videre at dersom varer og tjenester skal leveres fra den juridiske enheten hvor tiltakene er tilknyttet, til en annen juridisk enhet i samme konsern, må det utarbeides samarbeidsavtaler som sikrer at varer og tjenester leveres til markedspris. Dvs. alle transaksjoner mellom selskapene i samme selskap skal begrunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper jfr. Aksjelovens §3-9,1 ledd.

Alt overskudd skal ifølge kravene fra NAV bli i virksomheten og komme formålet og deltakerne til gode. Videre skal det ikke utbetales utbytte til eiere. Det skal heller ikke overføres utbytte eller overskudd til morselskap. I den grad selskapet har oppgaver utover det som er direkte knyttet til tiltaket, skal denne inntekten komme til nytte i denne virksomheten, og på denne måten holde rene grensesnitt gjennom at alt inntektsskapende arbeid som generes gjennom denne virksomheten også tilordnes denne virksomheten og benyttes til å bedre tilbudet for brukerne.

 

Dette bør du som tiltaksarrangør gjøre

• Vurdere om dagens drift er i konflikt med retningslinjene fra NAV og / eller EØS-reglementet for statsstøtte
• Vurdere hvilke tiltak som bør igangsette for å ikke være i strid med gjeldene regler og krav
• Utarbeiding konsekvensnotat for eventuell restrukturering til informasjon for ansatte, ledelse og eiere, og som beslutningsgrunnlag for styret
• Organisere restruktureringen slik at:
  • Utskillelsen skjer i tråd med selskaps- og regnskapsloven
  • At vedtekter utarbeides i tråd med kravene fra NAV og virksomhetens behov
  • Mva, dokumentavgift og skatt håndteres til beste for virksomheten,
  • Finansielle behov, herunder kapitalbehov ivaretas til beste for virksomheten
  • Krav til regnskapsmessig skille blir ivaretatt
  • Krav til avtaler om internhandel blir ivaretatt
  • Forholdet til ansatte ivaretatt i tråd med arbeidsmiljølovens krav til det beste for virksomheten og de ansatte
  • Forholdet til kommunen, NAV, kunder, leverandører og andre avtaleparter ivaretas på en best mulig måte
  • Rettigheter, lisenser mv. blir overført og betingelser blir ivaretatt på en god måte
  • Nødvendige praktiske forhold blir ivaretatt på en effektiv og god måte ifbm. restruktureringen; arkiv, registeroppføringer, regnskapsoppsett, mv.

 

Spørsmål? Ta kontakt med oss eller se mer på vår bransjeside offentlig sektor.