Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
Blogg:

Slik håndteres endringer i kommuneøkonomien

29. oktober 2020

Thomas Axelsen, Senior Manager |

Bilde av søppelbil

Norske kommuner skal forvalte sin økonomi på en slik måte at den økonomiske handleevnen over tid ivaretas og kommuneloven inneholder krav om at kommunestyret skal fastsette finansielle måltall. Hvordan er egentlig situasjonen i kommunene?

I kommunelovens § 14-2, bokstav c) fremkommer det at kommunestyret skal vedta «finansielle måltall for utviklingen av kommunens eller fylkeskommunens økonomi». Det er særlig tre finansielle måltall som er sentrale i kommunal sektor, og Teknisk Beregningsutvalg (TBU) har anbefalt at kommuner bør ha:

  • netto driftsresultat på 1,75 prosent av brutto driftsinntekt
  • disposisjonsfond på minst 10 prosent av brutto driftsinntekt
  • langsiktig gjeld (uten pensjonsforpliktelser) under 75 prosent av brutto driftsinntekt

 

Bærekraftig kommuneøkonomi

BDO har den siste tiden bistått en rekke kommuner og har også sett på mange kommuners årsberetninger. Mange kommuner har driftsresultater i 2019 som er langt unna målsettingene. Rådmenn/kommunedirektører presenterer i disse dager også kommunenes rapporter for andre tertial. Det meldes om foreløpige regnskapsmessige merforbruk i 2020. 

Felles for en rekke av økonomirapportene vi har lest, er at kommunens økonomiske situasjon er i ubalanse og alvorlig. Over tid synes ikke kommunens økonomi å være bærekraftig. 

 

Nye regler

Fra 2020 gjelder en rekke nye regler i kommunal økonomiforvalting, blant annet skal driftsregnskapets merforbruk salderes mot kommunens disposisjonsfond. En rekke kommuner som har merforbruk fra tidligere år, og som melder om merforbruk i 2020, vil sannsynligvis få problemer. 

Hovedregelen er at et merforbruk i driftsregnskapet skal dekkes inn året etter at det oppstod. Samtidig finnes det muligheter for å dekke merforbruket over flere år, gitt at de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene blir uforholdsmessig store ved å ta det over kun to år. 

Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved Fylkesmannen/Statsforvalteren som eventuelt må godkjenne inndekning utover to år. Vi tror mange kommuner ikke vil få dette godkjent, og mange vil sannsynligvis se at ROBEK blir en realitet allerede i 2021. 

 

Omstilling og endring

Når rådmannen/kommunedirektøren har prognostisert et driftsmessig merforbruk i 2020, og har et uinndekket merforbruk fra tidligere år, bør kommunestyret stille spørsmål ved dagens økonomiplan og hvordan kommunen i tillegg skal dekke inn sitt merforbruk. Mange kommuner må forsere eller igangsette et omstillingsarbeid, og tjenestetilbudet må gjennomgås og endres. Statistisk Sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivinger viser at om lag halvparten av kommunene vil få færre innbyggere, i tillegg blir det færre barn i barnehager og skoler. Samtidig øker antallet eldre og dermed behovet for mer omsorgstjenester. Vi mener omstillingsbehovet i tjenesteproduksjonen er stort, og endringene skjer nå. 

Endringer betyr omprioriteringer og ikke nødvendigvis nedskjæringer. BDO mener dette handler om å skape en bærekraftig kommuneøkonomi, der kommunen kjenner kostnadene ved dagens tjenester, prioriterer og gjennomfører endringer.

Kontakt oss gjerne om du har spørsmål eller les mer om vårt arbeid knyttet opp til kommuner og fylkeskommuner her.

 

Andre relevante artikler: 

Bruk bærekraftsmål som grunnlag for kommunal tilskuddsforvaltning

Så bærekraftige er norske kommuner

 

Lyst til å holde deg oppdatert? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.