28. januar 2019
Den snart 100 år gamle sjokolade- og sukkeravgiften ble i sin tid innført for å skaffe den norske staten inntekter gjennom avgifter på såkalte luksusprodukter. Men i den senere tid har avgiften blitt tilført en helsemessig begrunnelse.
Sjokolade- og sukkeravgiften ble opprinnelig innført i 1922, med ovennevnte begrunnelse. For at Staten enkelt har kunnet inndrive avgiften, er den knyttet opp mot bestemte tariffnumre i tolltariffen, som tolletaten administrerer. Disse tariffnumrene omfatter sjokolade- og sukkervarer, herunder tyggegummi, karameller, pastiller og drops. Enkelte av tariffnumrene inkluderer alle produkter som i henhold til tolletatens klassifiseringsregler omfattes av tariffnummeret. Andre tariffnumre har definert at det kun er «andre godterier tilsvarende varer som er avgiftspliktige som sjokolade- og sukkervarer, herunder tyggegummi, karameller, pastiller og drops», som skal være avgiftspliktige.
Sunne produkter kan bli rammet
Vi erfarer nå at Skatteetaten i konkrete saker forsøker å utvide begrepet «andre godterier», til også å omfatte produkter som har helsemessige formål, som for eksempel kosttilskudd. Slike produkter er som oftest er tilsatt små mengder søtningsstoff for å unngå brekninger slik at de kan inntas lettere. Kosttilskuddsproduktene inntas som tilskudd for å forbedre ernæringen og kostholdet og for å forbedre folkehelsen, og inntas ikke for smakens og nytelsens skyld i motsetning til de som åpenbart er godteri.
Også kosttilskuddsprodukter som blant annet består av fiskeolje, og som ifølge forskningsrapporter har sammenheng med reduksjon i risikoen for hjerte- og karsykdommer, er noe Skatteetaten mener skal omfattes av sjokolade- og sukkeravgiften.
Av Statsbudsjettet for 2019 fremgår det at Regjeringen ønsker å sette ned et utvalg for å vurdere sjokolade/sukkeravgiften. Regjeringen er av den oppfatning at avgiften på sjokolade- og sukkervarer ikke er godt nok utformet, med tanke på hvilke produkter som er omfattet, og at den dermed kan fremstå som vilkårlig. Denne utfordringen ble forsterket da avgiften økte som en del av budsjettforliket i 2017, fordi det økte skillet mellom produkter som er avgiftspliktige og andre lignende produkter som ikke er avgiftspliktige. Utvalget skal mer konkret se nærmere på avgrensingene i sjokolade- og sukkeravgiften, og samtidig vurdere om det er mulig å endre utformingen av både denne og avgiften på alkoholfrie drikkevarer, slik at disse kan bli mer treffsikre virkemidler i helse- og ernæringspolitikken.
Treffsikkert virkemiddel
Slik vi ser det understreker nedsettelsen av utvalget og dets mandat, at sjokolade- og sukkeravgiften er ment å være et treffsikkert virkemiddel i helse- og ernæringspolitikken, og ikke kun en ren inntektskilde for Staten. Vi mener at dette også underbygger at det ikke har vært ment fra lovgivers side at helsefremmende produkter som for eksempel kosttilskuddsprodukter, skal omfattes av denne avgiften.
Vi imøteser derfor utvalgets arbeid med å forbedre regelverket slik at det kun rammer produkter som kan være skadelig for helsen, og at sunne helseprodukter blir definert til å falle utenfor avgiftens nedslagsfelt. En slik innretning på arbeidet kan bedre forebygge samfunnsproblemer med fedme og overvekt.