Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
Blogg:

Slik påvirker arbeidskriminalitet på byggeplasser bransjen og samfunnet

17. juni 2020

Øyvind Hartvigsen , Partner, BDO Advokater |

 

En betydelig andel manuelt arbeid, høy arbeidsintensitet og ufaglært arbeidskraft bidrar til å øke trusselen mot en ren verdikjede og bransje. Sosial dumping og arbeidskriminalitet er eksempler på områder hvor kriminelle utnytter våre verdikjeder, undergraver våre samfunnsstrukturer og bidrar til konkurransevridning. Dette endrer konkurransebildet og reduserer et allerede presset marginbilde for den enkelte aktør. 

«Bøllene og bandittene har fått plass i byggenæringen», skrev nylig lederen i Statsbygg Harald V. Nikolaisen i et innlegg på bygg.no. Dette står i sterk kontrast til at flere offentlige bestillere allerede har innført seriøsitetskrav og kontrollordninger for å sikre at lønns- og arbeidsvilkår (overtid, feriepenger, pensjon etc.), samt HMS-krav overholdes på norske byggeplasser. 

 

Billig arbeidskraft frister 

Et sentralt kjennetegn på arbeidslivskriminalitet er brudd på lover og regler ved bruk av arbeidskraft. NTAES-rapporten fra Økokrim viser at det er utnyttelse av utenlandske arbeidstakere (arbeidsmiljøloven, tariff, HMS) og brudd på skattelovgivningen som er gjengangeren i offentlige prosjekter. 

Underbetaling er avdekket i flere offentlige anleggsprosjekter de siste årene. Tendensen er at det kommer flere og flere utenlandske arbeidere inn i store norske prosjekter. Dette har ikke noe med kompetanse å gjøre, men heller at det er billig arbeidskraft.  

  

Behøver nye og effektive tiltak 

Store utfordringer med arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i bygg- og anleggsnæringen krever nye og effektive tiltak. Et viktig tiltak er at kontraktene til offentlige oppdragsgivere inneholder krav som hindrer at useriøse aktører kommer inn i prosjektene, og sanksjoner ved mislighold.  

Seriøsitetskrav er nedfelt i privatrettslige avtaler (Oslo-modellen, Telemarksmodellen, Rogalandsmodellen, og andre landsdekkende avtaler mv.). Sanksjoner i disse avtalene er at brudd kan føre til utestengelse, eller at en aktør ikke får delta ved nye prosjekter. Dette er imidlertid privatrettslige avtaler, som hverken Arbeidstilsynet eller andre etater har mulighet til å gripe inn i. Dette henger sammen med at det som er utgangspunkt for anleggsarbeid ikke eksisterer allmengjorte tariffavtaler, og at hverken Arbeidstilsynet eller andre etater derfor kan gripe inn og sanksjonere en leverandør for brudd på kontraktsvilkårene gitt av den offentlige oppdragsgiveren. Arbeidstilsynet kan heller ikke pålegge arbeidsgiveren å utbetale lønn i samsvar med den offentlige kontrakten.  

Overholdelse av minstelønnsbestemmelser mv. er derfor basert på sivilrettslige forhold, hvor sanksjonering på brudd ofte viker for andre hensyn.  

 

Store mørketall  

Uønskede hendelser blir ofte skjøvet under teppet, slik at privatrettslige avtaler som inneholder seriøsitetsbestemmelser ofte ikke blir fulgt opp i praksis. Bakgrunnen til dette er sammensatt, likevel slik at det i de fleste tilfeller er risikoen for erstatningssøksmål som veier tyngst.  

EU/EØS-regler om likebehandling står sentralt. Videre vil aktører som begår arbeidskriminalitet ofte være representert av advokater med høy ekspertise på området. Det gjør det heller ikke lettere at offentlige etater er underlagt strenge regler om taushetsplikt slik at det kan oppstå manglende informasjonsutveksling mellom etater. Enkeltpersoner/jurister blir derfor overlatt til seg selv når viktige beslutninger skal tas og ulike hensyn skal veies opp mot hverandre.  

Samfunnsmessige hensyn kan trekke i retning av å ferdigstille prosjektet som planlagt, mens det å kaste ut en underleverandør ofte vil medføre forsinkelser. De fleste vil også ha en aversjon om å frivillig innlede en juridisk nærkamp med skarpskodde advokater som kan pågå i årevis. Uten et robust støtteapparat med et eget kobbel av advokater på offentlig side kan det være vanskelig å bestemme seg for å ta opp kampen. Endelig vil et potensielt omdømmetap ved å tape en sak være vanskelig å begi seg inn på. At de fleste former for underbetaling er vanskelig å bevise, og at brorparten av saker blir henlagt, gjør det heller ikke enklere å ta fatt på en slik sak. Man ser en tendens til at underentreprenører inntar en langt mer offensiv holdning i dag enn tidligere overfor hovedentreprenøren med trussel om sivilt søksmål dersom sanksjoner iverksettes. Dette kan ofte føre til at hovedentreprenør motsetter seg oppdragsgivers krav om å rydde opp.  

 

Taperne er de seriøse firmaene 

I tillegg til at mennesker blir utnyttet, taper de seriøse firmaene på at andre ikke innretter seg lojalt til gjeldende regelverk. 

Konkurranse er ifølge anskaffelsesregelverket det grunnleggende virkemiddelet for å nå målet om effektiv ressursbruk, og pris er ofte en vesentlig konkurransefaktor i anbudskonkurransen. Siden det er klare krav til minstelønn i offentlige prosjekter, vil virksomheter som underbetaler arbeidstakerne ha et konkurransefortrinn fremfor virksomheter som følger lønnsbetingelsene i kontrakten. Det står ofte i avtalene at brudd kan føre til utestengelse, eller at aktøren ikke får delta ved nye prosjekter. Imidlertid er slike brudd vanskelig å dokumentere, og i praksis blir for få slike brudd meldt til det offentlige. Dette kjenner byggherre og aktørene som har fått kontraktene til. 

Myndighetene har heller ikke verktøy til å sanksjonere mot firmaer som bryter avtalene, og har heller ikke kompetanse eller ressurser tilgjengelige. Her burde det vært tilgang på rådgivere med kunnskap om hvordan en kan utarbeide kontrakter og følge opp slike brudd.  

I bransjer hvor underbetalt arbeidskraft ofte benyttes, vil det være vanskelig å vinne anbud uten å prise inn underentreprenører som begår regelbrudd. Kriminelle aktører spekulerer bevisst i å underbetale sine arbeidstakere som en del av forretningskonseptet. Press på pris vil også kunne medføre at ellers lovlydige virksomheter underbetaler sine ansatte for å unngå konkurs.  

 

BDO bistår med rådgivning knyttet til kontroll av leverandørkjeder for å avdekke kritikkverdige forhold. Vi foretar leverandørkontroll som gir økt trygghet for at dine leveranser er rene fra første til siste ledd. Les mer om arbeidskriminalitet her eller ta kontakt med oss.