Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Statsbudsjettet 2020: Endringer i rentebegrensningsreglene
Blogg:

Statsbudsjettet 2020: Endringer i rentebegrensningsreglene

07. oktober 2019

I 2014 ble det innført rentebegrensningsregler som begrenset fradragsretten for renter på lån fra nærstående til 25 % av skattemessig EBITDA dersom netto rentekostnader overstiger 5 millioner i et inntektsår. Rentebegrensningsreglene ble i fjor vedtatt utvidet til også å omfatte renter på lån fra eksterne partner med virkning fra og med inntektsåret 2019. Etter endringene begrenses fradragsretten for renter på lån fra eksterne for selskap som tilhører et konsern til 25% av de norske selskapene i konsernets samlede skattemessige EBITDA. Det er imidlertid også her innført et terskelbeløp slik at regelen kun gjelder dersom netto rentekostnader for de norske selskapene i konsernet overstiger 25 millioner kroner. 

 

Da formålet med utvidelse til også å omfatte eksterne lån var å bidra til å motvirke overskuddsflytting over landegrensene, ble det innført balansebaserte unntaksregler for å skjerme låneforhold som ikke anses for å bidra til overskuddsflytting. Kort fortalt innebærer unntaksreglene at renter ikke vil avskjæres dersom selskapets eller de norske selskapene i konsernets samlede egenkapitalandel er tilsvarende egenkapitalandelen i konsernet som sådan. Dersom den nasjonale unntaksregelen benyttes gjelder den for alle de norske selskapene i konsernet uavhengig av om det enkelte selskap har høyere eller lavere egenkapitalandel. Dersom den selskapsbaserte unntaksregelen benyttes gjelder fradragsretten kun for det enkelte selskapet. 

 

Den tidligere regelen om renter på gjeld til nærstående gjelder fremdeles for selskaper som ikke er del av et konsern. For selskaper som er en del av et konsern gjelder den for renter på lån til nærstående utenfor konsernet.

I proposisjonen følger departementet opp de forslag til presisering og utfylling av regelverket som ble sendt på høring 26. juni 2019. Endringsforslagene i proposisjonen er i hovedsak i tråd med de forslagene i høringsnotatet.

 

Oppsummert foreslås følgende presiseringer og justeringer;

  • Det foreslås at «selskap mv. i konsern» skal omfatte selskap som i regnskapsåret før inntektsåret kunne ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom International Financial Reporting Standards (IFRS) hadde vært anvendt. I dagens ordlyd benyttes uttrykket ville vært konsolidert linje for linje (…). Formålet med presiseringen er å omfatte også de tilfellene der IFRS åpner opp for en valgadgang slik at konsern ikke skal komme utenom reglene ved at man lar være å konsolidere for å unngå å rammes av reglene. Det presiseres at endringsforslaget ikke skal omfatte tilfelle der unntaket for investeringsenheter benyttes eller andre tilfeller der særunntak i IFRS bestemmer at det ikke skal konsolideres linje for linje. Formålet med denne presiseringen er å unngå at konsern velger regnskapsmessige løsninger for å unngå å rammes av regelverket.
  • Det foreslås at selskap i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret, ikke kan benytte unntaksregelen på selskapsnivå. Departementet viser til at disse selskapene kan benytte unntaksregelen på konsernnivå nasjonalt og anser at dette er tilstrekkelig til å oppnå formålet med unntaksreglene, altså fradragsrett for reelle lån. Departementet erkjenner imidlertid at dette innebærer en viss innstramming sammenholdt med dagens regler. 
  • Departementet foreslår også å presisere at EBITDA-regelen mellom nærstående også gjelder for selskap i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på 25 mill. kroner. Dette betyr at også for selskap i slike konsern vil fradragsretten for renter på lån fra nærstående utenfor konsernet være begrenset til 25 % av skattemessig EBITDA dersom netto rentekostnader overstiger 5 millioner.
  • Departementet foreslår videre at det skal gis egen forskriftshjemmel til å bestemme hva som skal regnes som nærstående part utenfor samme konsern og tilhørende netto rentekostnader.  
  • I tillegg foreslås en oppretting av lovteksten om gjeld til finansforetak som er midlertidig nærstående til låntaker, og enkelte andre redaksjonelle endringer i loven. 

 

De innvendinger som har blitt fremmet i høringsrunden har i svært liten grad hatt innvirkning på de forslag som er fremmet. Departementet sier imidlertid på generelt grunnlag at forslagene som her er fremmet er ment å klargjøre og utfylle gjeldende regler og at hensikten ikke har vært å foreta en bredere gjennomgang av regelverket. Departementet skriver at det på grunnlag av erfaringer med reglene, og rettsutviklingen internasjonalt vil vurdere behovet for ytterligere endringer i reglene fremover. Departementet presisere også at dette gjelder både med hensyn til omgåelsesmuligheter, men også de eventuelle negative konsekvenser reglene har for næringslivet.  

 

Departementet foreslår at endringene, med unntak av endringen i forskriftshjemmelen, skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019. Endringen i forskriftshjemmelen foreslås å tre i kraft straks. Forslaget vil innebære endringer i ordlyden av skatteloven § 6-41.