Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer personlig brukeropplevelse. Ved å bruke dette nettstedet godtar du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du kan slette eller blokkere dem.
  • Statsbudsjettet 2020: Omlegging av NRK-finansiering og personskatt
Blogg:

Statsbudsjettet 2020: Omlegging av NRK-finansiering og personskatt

07. oktober 2019

Som følge av at dagens kringkastingsavgift ikke er tilpasset dagens medievaner blir den avviklet fra 1. januar 2020. NRK sin virksomhet skal heretter finansieres over statsbudsjettet ved at personfradraget reduseres.

Forslaget fra departementet innebærer at personfradraget blir redusert mindre enn det som er nødvendig for at omleggingen skal være provenynøytral. Mange vil med dette forslaget komme godt ut av omleggingen. 

I tillegg er det foreslått å øke skattefradraget for pensjonsinntekt slik at det fortsatt ikke skal betales skatt av minste pensjonsnivå. Minstepensjonister vil fortsatt ikke betale skatt etter omleggingen og pensjonister får økt sin disponible inntekt tilsvarende kringkastingsavgiften.

For å sikre at NRK fortsatt vil kunne kreve fradrag for inngående merverdiavgift vil merverdiavgiftsloven også bli endret.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft 2020, og fremgår av Stortingets skattevedtak for 2020 §§ 6-3 og 6-5. 

 

Endring av beløpsgrenser for personfradrag og skattefradrag for pensjonsinntekt

Omleggingen av finansieringen av NRK innebærer at personfradraget og skattefradraget i pensjonsinntekt endres som følger:

Endring person- og skattefradrag 2019 2020
Personfradrag i alminnelig inntekt Kr 56 550 Kr 51 300
Skattefradrag i pensjonsinntekt Kr 30 000 Kr 32 330
Beløpsgrenser for nedtrapping av skattefradrag i pensjonsinntekt Kr 198 200 i trinn 1
Kr 297 900 i trinn 2
Kr 204 150 i trinn 1
Kr 306 300 i trinn 2

 

Skattesatser, grenser og fradrag

Departementet foreslår ingen endring av skattesatsen på alminnelig inntekt (22 %).

Når det gjelder trinnskatt foreslås det å holde satsene i alle trinn uendret, men innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst:

Trinnskatt

Sats          

Innslagspunkt 2019 Innslagspunkt 2020
Trinn 1 1,9 % Kr 174 500 Kr 180 800
Trinn 2 4,2 % Kr 245 650 Kr 254 500
Trinn 3 13,2 % Kr 617 500 Kr 639 750
Trinn 3 - Tiltakssone Troms og Finnmark 11,2 %  Kr 617 500 Kr 639 750
Trinn 4 16,2 % Kr 964 800 Kr 999 550

Maksimalt minstefradrag i lønn og trygd foreslås økt fra kr 100 800 til kr 104 450.

Maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt foreslås økt fra kr 85 050 til kr 87 450.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft 2020.

 

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap

I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget en ny og særlig gunstig ordning for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap. 

Departementet forslår nå at maksimalt antall ansatte i selskapene i opsjonsordningen for små oppstartsselskap økes fra 10 til 12, og at maksimal opsjonsfordel per ansatt økes fra kr 500 000 til kr 1 million.

Det er i dag særegne regler for når arbeidsgiver skal rapportere inn opsjonsfordelen til skattemyndighetene, og ordningen innebærer at opsjonene blir rapportert inn tidligst tre år etter tildeling og senest femten år etter tildeling. Siden dette bidrar til stor usikkerhet om provenyvirkningen av ordningen, varsles det nå at Departementet vil sende på høring et forslag til en enkel rapporteringsplikt for bruken av ordningen.

De foreslåtte endringene innebærer statsstøtte til de selskapene som omfattes av ordningen, og endringene krever derfor notifisering og godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før de iverksettes. Departementet jobber for og legger til grunn at endringene vil bli godkjent før nyttår, slik at den kan gjelde fra 1. januar 2020.

 

Arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS

Arbeidsgivere kan i dag dekke ansattes utgifter til besøksreiser med inntil kr 97 000 uten at dette anses som en skattepliktig arbeidsinntekt og uten at det skal svares arbeidsgiveravgift.

Departementet mener det er behov for mer fleksibilitet for arbeidsgivere, og det foreslås at beløpsgrensen ikke skal gjelde ved arbeidsgivers dekning av dokumenterte utgifter til besøksreiser med rutegående fly innenfor EØS. 

Skattefritaket vil være begrenset til de tilfellene hvor pendleren får flybilletter av arbeidsgiver og der arbeidsgiver refunderer pendlerens utgifter til flybilletter mot dokumentasjon. Forslaget innebærer ulik regulering av tilfeller der pendleren selv betaler og krever fradrag for besøksreiser med fly, og tilfeller der arbeidsgiver er villig til å dekke pendlerens flybilletter. 

Arbeidsgivere vil med dette også få det enklere ved at de ikke lengre må holde oversikt over arbeidstakers samlede reiseutgifter.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra og med 2019. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 5-15 første ledd ny bokstav q.

 

Begrensning av kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser

Personer som ikke er bosatt i Norge plikter å betale kildeskatt på pensjon mv. fra Norge. Kildeskatten beregnes av brutto inntekt, og man har hverken har rett til fradrag i inntekten eller i fastsatt skatt. Kildeskatten er på 15 %, og er ment å ta høyde for at man ikke har rett til slike fradrag.

For å unngå at reglene er i strid med EØS-avtalen, foreslår departementet nå at visse skattytere kan kreve at kildeskatten settes ned til skatten på slike ytelser beregnet etter satsene som gjelder for bosatte i Norge.

Regelen vil ikke omfatte personer som ikke har utnyttet retten til fri bevegelighet når pensjon mv. fra Norge er opptjent, og som for eksempel flytter til en annen EØS-stat som pensjonist. Regelen vil heller ikke omfatte personer hvor skatteavtalen med den aktuelle EØS-staten avskjærer Norges adgang til å ilegge kildeskatt på pensjon mv. 

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft i 2019. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 17-10. 

 

Oppheving av skatteplikt og fradragsrett for underholdningsbidrag mv.

Den vanligste formen for understøttelse er i dag underholdsbidrag til tidligere ektefelle etter separasjon eller skilsmisse. Regelmessig personlig understøttelse som følger av privat avtale eller lov, er skattepliktig inntekt for mottakeren og fradragsberettiget for giveren.

Reglene om personlig understøttelse er skjønnsmessige og kompliserte, hvor etterlevelsen fra skattytere er svak og kontrollutfordringene til Skatteetaten er store. Departementet foreslår derfor at skatteplikt og fradragsrett for personlig understøttelse oppheves.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft 2020. Forslaget vil fremgå av skatteloven 
§ 2-33 første ledd, § 5-42 og § 6-52. 

 

Aksjesparekonto

Fra og med 2019 ble ordningen med aksjesparekonto utvidet slik at også skatt på aksjeutbytte kan utsettes, på samme måte som skatt på gevinst av aksjer på kontoen. For å oppfylle EØS-avtalens krav til likebehandling mellom utenlandske og norske aksjonærer i norske selskap, ble det lagt til grunn at ordningen også må gjelde utenlandske aksjonærer bosatt i EØS.

For utenlandske kontohavere skal skattleggingen skje etter reglene om kildeskatt på utbytte.

Departementet foreslår nå endringer i trekkplikten, slik at tilbyderen av aksjesparekontoen blir pålagt å trekke kildeskatt og ved utlendingers uttak fra aksjesparekonto. Det er også tilbyderen av aksjesparekontoen som skal levere melding om foretatt trekk.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft 2019. Forslaget vil fremgå av skatteloven 
§ § 10-13, skattebetalingsloven § 5-4 a og skatteforvaltningsloven §§ 8-8, 9-1 og 9-5. 

 

Fastsettelse av forskuddssatser og satser i takseringsforskriften

Mange satser for beskatning av naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser fastsettes formelt to ganger; først ved forskuddsutskrivingen i året før inntektsåret og deretter i takseringsforskriften i november i inntektsåret. Satsene i takseringsforskriften avviker sjelden fra det som følger av de tilsvarende forskuddssatsene. 

Å forholde seg til to dobbelt sett av satser gjør det komplisert og uforutsigbart for næringslivet. Departementet foreslår nå en forenkling knyttet til satser som har betydning for forskuddsutskrivningen av naturalytelser og utgiftsgodtgjørelse. 

Endringsforslaget retter seg kun mot satser som inngår i arbeidsgivers gjennomføring av forskuddstrekk.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft 2020. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 5-11 tredje og nytt fjerde ledd og § 5-13 annet ledd og tredje ledd første punktum.