07. oktober 2019
Skattefunn er en insentivordning som skal stimulere til økt forskning og utvikling (FoU) i næringslivet. Selskap som kvalifiserer for Skattefunn-ordningen får rett til et skattefradrag for en prosentvis andel av kostnadene knyttet til et FoU-prosjekt.
Vilkårene er at prosjektet er godkjent av Forskningsrådet, at kostnadene er knyttet til selve gjennomføringen av prosjektet, og at revisor attesterer på prosjektregnskapet. Ordningen er gunstig ved at selskaper som ikke har skattepliktig inntekt, eller har Skattefunn -fradrag som overstiger fastsatt skatt, får utbetalt (det overskytende) Skattefunn-fradraget som en skattefri refusjon.
Da skattefunn anses som statsstøtte er det krav om at ordningen skal evalueres. Samfunnsøkonomisk Analyse leverte sin rapport i fjor sommer.
Den mest aktuelle problemstillingen knyttet til skattefunn den siste tiden har vært betydningen av statsstøttereglene og praktiseringen av vilkårene knyttet til kriserammede virksomheter. Her savner vi fortsatt en klargjøring av regelverket.
Endringer i skattefunn-ordningen
Den 9.mai i år fremla Finansdepartementet et høringsnotat med forslag til nye regler for ordningen. Flere av forslagene er fulgt opp i statsbudsjettet for 2020.
Felles fradragsprosent for små og store bedrifter.
Tidligere har fradragsprosenten for små bedrifter utgjort 20 %, mens den har vært 18 % for store bedrifter. Det foreslås nå en felles fradragsprosent på 19 % uavhengig av bedriftens størrelse.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 16-40 første ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.
Felles maksimalt fradragsgrunnlag på MNOK 25
Tidligere har størrelsen på fradragsgrunnlaget for egenutført og innkjøpt FoU vært forskjellig. For inntektsåret 2019 utgjør maksimalt fradragsgrunnlag for innkjøpt FoU fra forskningsinstitusjoner MNOK 50, mens egenutført FoU har hatt en grense på MNOK 25. Departementet foreslår nå en felles grense på MNOK 25 per skattepliktig. Endringen innebærer
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 16-40 første ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.
Maksimal timesats øker fra NOK 600 til NOK 700
I høringsnotatet foreslo departementet å øke timesatsen fra NOK 600 til NOK 650. Departementet imøtekommer dermed de høringsinstansene som tok til orde for en ytterligere økning av timesatsen. Departementet ønsker imidlertid ikke å innføre en årlig prisregulering av timesatsen da dette vil gi større usikkerhet med hensyn til kostnader knyttet til skattefunn-ordningen og svekke budsjettkontrollen ytterligere.
Timesatsen er regulert i Finansdepartementets forskrift til skatteloven. Dette er en endring i forskriften som departementet vil foreta.
Maksimal timesats ved kjøp av FoU-tjenester fra nærstående
Tjenester anskaffet fra selskap i samme konsern har ikke tidligere vært underlagt noen spesiell prisbegrensning. Slike tjenester har frem til nå vært priset etter armlengdeprinsippet, dvs markedspris. Det har heller ikke vært noen begrensning i antall timer per ansatt. Som følge av de funn og erfaringer som er gjort gjennom skatteetatens kontroller, foreslås det nå en øvre grense for tjenester anskaffet fra nærstående. Formålet med de nye reglene er å forhindre at det opprettes datterselskaper eller kjøpes tjenester fra andre selskap i grupperingen for å unngå maksimalgrensene for egne ansatte når det gjelder timesats eller antall timer. Timesatsen er lik satsen for egne ansatte som i forslaget utgjør NOK 700.
I det opprinnelige høringsnotatet ble det foreslått at vurderingen av om partene er nærstående skal være tilsvarende vurderingen i skatteloven § 6-41. Dette er ikke ytterligere kommentert i tilknytning til statsbudsjettet 2020, men vi antar at det ikke er noen endringer her.
Departementet vil fastsette i Finansdepartementets forskrift til skatteloven at den maksimale timesatsen for egenutført FoU også gjelder ved innkjøp av FoU fra nærstående selskap.
Geografisk begrensning av fradragsretten
Som følge av EU/EØS-rettslige prinsipper kan ikke kostnader pådratt utenfor Norge avgrenses. I det opprinnelige forslaget som var ute på høring foreslo departementet derfor at det kun kan kreves fradrag for kostnader i forbindelse med skattefunn ved kjøp fra foretak innen EØS.
Under høringsrunden foreslo skattedirektoratet at også kjøp fra land Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med omfattes av skattefunn-ordningen. Departementet er enige at også kjøp fra disse landene bør omfattes av skattefunn-ordningen. Dermed vil kjøp fra Storbritannia kunne inngå i kostnadsgrunnlaget og gi skattefradrag uavhengig av utfallet av brexit.
Begrensingen i fradragsretten gjelder kun for skattefunn. Den alminnelige fradragsretten er ikke begrenset.
Det vises til forslag til syvende ledd i skatteloven § 16-40. Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.
Signering av timelister
Dagens regelverk stiller krav om innhold til timelister fra egne ansatte. I skatte-ABC har det fremgått at timelistene skal signeres uten at dette har vært hjemlet i forskriften. Departementet foreslår at det innføres krav om signering av timelister da dette vil høyne kvaliteten på rapporteringen og forenkle revisors kontroll.
Denne endringen medfører at Finansdepartementets forskrift til skatteloven må endres.
Krav om prosjektregnskap fra nærstående til underleverandører
Tidligere har det ikke vært stilt krav om prosjektregnskap eller lignende dokumentasjon fra underleverandører. Departementet har nå foreslått å innføre et krav hvor underleverandører skal utarbeide prosjektregnskap for at kostnaden skal kunne inngå i skattefunn-fradraget. Dette forutsetter at leverandøren fra starten av er kjent med at leveransen skal gå til et skattefunnprosjekt. Kravet skal redusere risikoen for misbruk av ordningen og gi revisor og skattemyndighetene bedre kontrollmuligheter. I tilknytning til statsbudsjettet er forslaget begrenset til å gjelde underleverandører som anses som nærstående.
Departementet vil i Finansdepartementets forskrift til skatteloven fastsette at Skattefunnselskapet må legge frem prosjektregnskap fra nærstående underleverandør for å ha rett til Skattefunn-fradrag.