• Statsbudsjettet 2020: Skattemessige konsekvenser av ny regnskapsstandard for unoterte banker og finansforetak
Blogg:

Statsbudsjettet 2020: Skattemessige konsekvenser av ny regnskapsstandard for unoterte banker og finansforetak

07. oktober 2019

Skatteloven regulerer den skattemessige behandlingen av implementeringseffekten som kan oppstå ved overgangen til anvendelse av IFRS 9. Det er foreslått at bestemmelsen utvides til å omfatte også unoterte banker og finansforetak.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2020. Forslaget til endring fremgår av skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav h.  

 

Nærmere om forslaget

Skatteloven har en tidfestingsregel for fradragsføring av tap på utlån. Det innebærer at banker og finansforetak kan fradragsføre slike tap som er ført til kostnad i årsregnskapet. Ved overgang til anvendelse av den internasjonale regnskapsstandarden IFRS 9 «Finansielle instrumenter» kan det oppstå en implementeringseffekt (engangseffekt) som ikke resultatføres i regnskapet, men som skal føres direkte mot egenkapitalen i balansen.  Noterte banker og foretak var pliktet til å gå over til anvendelsen av IFRS 9 i 2018. I forbindelse med budsjettet for 2019 ble det gitt en særskilt bestemmelse i skatteloven som ga fradragsrett ev. inntektsføringsplikt av implementeringseffekten ved overgangen til IFRS 9 for disse foretakene.  

 

Betydningen av endringen

Unoterte foretak har tidligere kunnet velge å utarbeide selskapsregnskap enten etter IFRS, regler om forenklet IFRS eller nasjonale regler, dvs. regnskapsloven med tilhørende norske regnskapsstandarder. Det er gjort endringer i forskrift som går ut på at IFRS skal gjelde direkte for unoterte foretak. Dette innebærer bl.a. at unoterte banker mv. skal følge nye regler for nedskriving av tap i IFRS 9, jf. forskrift 20. desember 2018 nr. 2206 «om endring i forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak og forskrift om regnskapsmessig behandling om utlån og garantier i finansforetak». Denne forskriftsendringen trer i kraft med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2020 eller senere. Det bemerkes at tidligere anvendelse av forskriften er tillatt. Det vil si i praksis si 2019.  Dette innebærer at unoterte banker mv. kan gå over til anvendelse av IFRS 9 i 2020, eller eventuelt allerede fra 2019.

Da fjorårets endring i skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav h kun omfattet de noterte foretakene  foreligger det nå forslag om å utvide skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav h til også å omfatte unoterte foretak som går over til å følge IFRS 9. Det bemerkes at implementeringseffekten (differansen ved overgangen) skal tas til fradrag, eventuelt inntektsføres, det året foretakene går over til de nye regnskapsstandarden. Det presiseres også at den foreslåtte endringen ikke er ment å påvirke rett til fradrag eller plikt til inntektsføring for de noterte bankene og foretakene som gikk over til IFRS 9 i 2018, men med utsatt tidfesting til 2019.
 

Avskrivinger for frukt- og bærfelt 

Departementet foreslår at kostnader til planter og planting ved etablering av fruktfelt- og bærfelt kan avskrives med en forhøyet sats på henholdsvis 10 pst og 20 pst årlig. 
Departementet viser til forslag til endring av skatteloven § 14-41 første ledd bokstav h, nytt siste punktum og § 14-43 tredje ledd nytt femte, sjette og syvende punktum. Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2020.

Det fremholdes at mange typer driftsmidler faller i verdi over tid som følge av slit og elde. Kostnader til etablering av frukt- og bærfelt kan i dag ikke avskrives løpende over investeringens levetid. Slik at fradrag først har blitt gitt når disse feltene ryddes. Nyere driftsformer innebærer etter departementets oppfatning at det kan være rasjonelt at feltene ryddes og etableres raskere enn det som tidligere har vært vanlig. Dette tilsier at kostander til planter og planting bør kunne avskrives.

Det presiseres at investering i tomter og grunnareal som frukt- og bærfelt dyrkes på, ikke inngår i avskrivningsgrunnlaget. Departementet bemerker at den skattemessige behandlingen av frukt- og bærfelt ved realisasjon med dette forslaget vil bli lik som for bygg og anlegg for øvrig.

 

Jordbruksfradrag 

Departementet fremmer forslag til økning av jordbruksfradraget for 2020. Forslaget innebærer en økning av det generelle fradraget fra kr 63 500 til kr 90 000, og en økning i det maksimale fradraget fra kr 166 400 til kr 190 400.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020. Forslaget til endring vil fremgå av skatteloven § 8-1 femte ledd første og tredje punktum samt åttende ledd. 
 

Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk

Produktavgiften holdes uendret på 2,2 pst. for 2020. Det vises til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2020.

 

Justeringer i Stortingets vedtak om arbeidsgiveravgiften som følge av kommunereformen

Flere kommuner og fylkeskommuner slås sammen fra 1. januar 2020 (kommunereformen). Soneinndelingen for differensiert arbeidsgiveravgift er regulert i Stortingets årlige vedtak om fastsettelse av avgifter mv. til folketrygden § 2.

Sonene har til nå vært inndelt etter kommu-er. Kommunereformen innebærer blant annet at flere kommuner i ulike soner slås sammen. Det fører til et behov for å justere angivelsene av hvilke områder som inngår i de enkelte sonene. Dette er gjennomført i forslaget til Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020.

Endringen i angivelsene av soner i forslaget til vedtak, sammenlignet med vedtaket for 2019, innebærer ingen endringer i de geografiske områdene for de ulike sonene. Gjeldende satser videreføres derved i de samme områdene for inntektsåret 2020.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak om fastsettelse av avgifter mv. til folketrygden for 2020.