• Styrking av varslervern - forslag om endringer i arbeidsmiljølovens varslingsregler
Blogg:

Styrking av varslervern - forslag om endringer i arbeidsmiljølovens varslingsregler

30. april 2019

Både for virksomhetene det gjelder - og for samfunnet, er det viktig at arbeidstakere sier ifra om kritikkverdige forhold i virksomheten. På denne bakgrunn fikk arbeidsmiljøloven et eget kapittel om varsling i 2017. Regjeringen følger nå opp varslingsutvalgets innstilling av 15. mars 2018 og foreslår endringer i varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Hensikten er en ytterligere styrking av vernet av varslere i norsk arbeidsliv. I det følgende gis det en overordnet gjennomgang av endringene regjeringen foreslår.

 

Formålsbestemmelsen

Formålsbetraktninger vil kunne tillegges vekt ved tolkning av regelverk. Derfor foreslås det at «hensynet til godt ytringsklima» tas inn i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse. Et «godt ytringsklima» forutsetter at det skal være mulig å varsle uten fare for gjengjeldelse.  

 

Flere vil vernes av varslingsreglene

Det foreslås at varslingsbestemmelsenes virkeområde også skal omfatte grupper som ikke er arbeidstakere i lovens forstand. Forslaget er at elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter, personer under opplæring og deltakere i arbeidsmarkedstiltak skal omfattes av varslervernet i arbeidsmiljøloven når de utfører arbeid i virksomhet som omfattes av loven. Dersom forslaget vedtas, vil arbeidsmiljøloven kapittel 2 A etter endringen ikke bare regulere arbeidstakeres rettsstilling, men også andre personers rettsstilling.

 

Begrepsavklaring

 «Kritikkverdige forhold» og «forsvarlig fremgangsmåte» er sentrale begreper i dagens regelverk. Begrepenes nærmere innhold har imidlertid vært noe uklart. Dette er bakgrunnen for forslaget om at innholdet i begrepene lovfestes, i tråd med gjeldende rett.

 

«Kritikkverdige forhold»

Hva gjelder «kritikkverdige forhold» foreslås det en presisering av at varslingsreglene avgrenses mot ytringer som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold. I dette ligger det at varslingsreglene normalt ikke vil få anvendelse for personalkonflikter og uenigheter om gjennomføringen av arbeidsavtalen.  

Den foreslåtte definisjonen angir de ulike kategoriene normbrudd som ifølge dagens lovforarbeider skal anses som kritikkverdige forhold, samt at det tas inn en ikke-uttømmende liste med eksempler på ulike konkrete normbrudd som omfattes av begrepet. Eksemplene på normbrudd er følgende:

  • korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
  • forhold som utgjør en fare for personers liv og helse
  • manglende oppfyllelse av krav til personvern og informasjonssikkerhet
  • myndighetsmisbruk
  • arbeidsmiljø som ikke oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven
  • forhold som utgjør en fare for klima og miljø

Forslaget mener å videreføre dagens rettstilstand knyttet til begrepet «kritikkverdige forhold».

 

«Forsvarlig fremgangsmåte»

Gjeldende rett sier at varslerens fremgangsmåte skal være «forsvarlig», at det skal mye til for at arbeidstakers fremgangsmåte ikke skal anses forsvarlig, og at regelen skal være en sikkerhetsventil som skal verne mot unødvendige skader på arbeidsgivers interesser. Utvalget påpeker at terskelen for hva det kan varsles om skal være lav, men samtidig at arbeidsgiver kan ha et berettiget behov for at arbeidstaker viser skjønnsomhet med hensyn til måten det varsles på.

Det anerkjennes at den nærmere skjønnsmessige vurderingen av hva som anses som er «forsvarlig fremgangsmåte» bør presiseres for å bedre forutberegneligheten. Imidlertid vil behovet for presisering først og fremst ha selvstendig og praktisk betydning ved varsling til media eller offentligheten for øvrig.

Ved slik varsling foreslås det presisert at det kreves at

  • arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet,
  • at varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og
  • at arbeidstaker som hovedregel først skal varsle internt først med mindre dette fremstår som uhensiktsmessig.

Forslaget bygger på dagens lovforarbeider. Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varslingen har skjedd utenfor rammene for ytringsfriheten. Bestemmelsen innebærer at arbeidsgiver må bevise at en varsling eventuelt har skjedd i strid med §§ 2 A-1 og 2 A-2.

 

«Gjengjeldelse»

Både formelle og uformelle sanksjoner omfattes av forbudet mot gjengjeldelse. Det nærmere innholdet i begrepet «gjengjeldelse» foreslås presisert ved å ta inn følgende eksempler i lovteksten:

  • formelle sanksjoner som advarsel, suspensjon, oppsigelse, avskjed, ordensstraff og tilrettevisning,

  • uformelle sanksjoner som endring i arbeidsoppgaver, intern overføring og degradering,

  • trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial ekskludering og annen utilbørlig opptreden

Saksbehandling

Dagens varslingsbestemmelser har ingen nærmere regler for hvilke plikter arbeidsgiver har når virksomheten mottar et varsel om kritikkverdige forhold ut over at rutinene skal omtale fremgangsmåten for mottak, behandling og oppfølging av varselet.

Etter lovforslaget skal arbeidsgiver sørge for at varselet blir «tilstrekkelig» undersøkt «innen rimelig tid», og påse at den som har varslet har et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø». Det foreslås ingen kvalitative eller kvantitative krav til hvilke undersøkelser arbeidsgiver må gjøre. Det må vurderes konkret i den enkelte sak hva som vil være «tilstrekkelig» for å avklare varselet.

Det er ikke meningen at arbeidsgiver skal være pliktig til å gjøre grundigere undersøkelse enn hva varselet saklig sett gir grunnlag for. Dersom arbeidsgiver uten videre kan fastslå at varselet ikke krever videre oppfølging, vil en slik vurdering - etter forslaget - i seg selv kunne tilfredsstille bestemmelsens krav.

Forslaget om å lovfeste en plikt for arbeidsgiver om å gi tilbakemelding til varsleren følges ikke opp.

 

Omsorgsplikt

Den annen side av saksbehandlingsreglene er arbeidsgivers omsorgsplikt; varsleren skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og varslerens identitet skal ikke røpes i større grad enn nødvendig. Dersom det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse mot varsleren.

 

Objektivt erstatningsansvar etter gjengjeldelse

Det foreslås å innføre et objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap etter gjengjeldelse. I dette ligger det at varslere som er blitt møtt med gjengjeldelse skal ha rett til å kreve erstatning for sitt økonomiske tap uten hensyn til arbeidsgivers skyld (objektivt ansvar). Ansvarsgrunnlaget blir dermed likt med det som gjelder ved krav om oppreisningserstatning i slike tilfeller.

Når det gjelder nivået på oppreisningserstatningen etter gjengjeldelse etter varsling, uttales det at dette etter omstendighetene kan innebære en meget stor belastning, også over tid, for den som har varslet. I alvorlige gjengjeldelsessaker vil dette kunne tilsi høyere oppreisningserstatning enn det som er vanlig i stillingsvernssaker. På denne bakgrunn foreslås det at det i lovteksten presiseres at det skal tas hensyn til gjengjeldelsens art og alvorlighet ved utmåling av oppreisning etter gjengjeldelse. Det forventes at nivået på oppreisningserstatningene vil komme til å heves noe dersom forslaget vedtas.

 

Se hele lovforslaget her