Denne nettsiden bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en mer personlig og responsiv brukervennlighet. Ved å bruke denne siden godkjenner du vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår PERSONVERNERKLÆRING for mer informasjon om informasjonslapslene vi bruker og hvordan slette eller blokke dem.
  • MVA
Blogg:

Tap på krav og korrigering av merverdiavgift

11. juni 2018

Ingrid Senstad , Advokatfullmektig, BDO Advokater |

I denne artikkelen skal vi se nærmere på vilkårene for tapsføring av utestående kundefordringer det er beregnet merverdiavgift av. Dersom vilkårene for tapsføring av utestående kundefordringer er oppfylt og selgeren får fradrag for tapet, så er den økonomiske konsekvensen at staten dekker en del av selgerens tap.

 

Tapsføring av MVA reduserer selgers økonomiske tap

Av og til forekommer det at vederlaget for avgiftspliktig omsetning ikke blir betalt, f.eks. ved et kredittkjøp. Selv om kjøperen ikke betaler, så er utgangspunktet at utgående merverdiavgift som er beregnet av salgssummen skal medtas i den termin salget er bokført. Det kan dermed medføre betydelige likviditetsmessige utfordringer for selger dersom betaling fra kunde uteblir i tillegg til at selger må ta et økonomisk tap. I de tilfeller hvor tapet anses som endelig konstatert, kan selgeren korrigere den utgående merverdiavgiften og få fradrag for tapet. På den måten vil selger få redusert sitt reelle tap.


Vilkårene for tapsføring

Beregningsgrunnlaget for merverdiavgift kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av anses «endelig konstatert tapt» og dette skyldes skyldnerens «manglende betalingsevne».

Endelig konstatert tap

Vilkåret om at tapet må være endelig konstatert beror på en konkret og sammensatt vurdering av en rekke kriterier. De kriteriene som vurderes er om

• det har blitt foretatt tvangsinndrivelse eller inkasso,

• det har gått mer enn seks måneder etter forfall og

• det har blitt foretatt tre purringskrav,

• om offentlig gjeldsmegling, konkurs- likvidasjon- eller avviklingbehandling gjør at fordringen ikke gir dekning, og om tapet anses klart uerholdelig.

Det er lagt til grunn i rettspraksis at disse kriteriene ikke kan tolkes isolert etter sin ordlyd, men at de må anses som generelle retningslinjer som inngår i en konkret helhetsvurdering av hvorvidt det foreligger et endelig konstatert tap på fordringen eller ikke. 

Kundens betalingsevne

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for tapsføring at fordringen anses «endelig konstatert tapt». I tillegg er det et absolutt vilkår for tapsføring at manglende betaling skyldes kundens «betalingsevne». Med dette menes at kunden mangler likviditet og ikke har frie midler til å dekke løpende utgifter. Dersom manglende betaling fra kunden skyldes kundens betalingsvilje, er det således ikke grunnlag for tapsføring. Dette vil typisk være i de tilfeller hvor kravet ikke blir betalt på grunn av at kravet er omstridt, uriktig eller at kunden har betalingsvegring. Dersom det opprinnelige salgsdokumentet inneholder en feil, for eksempel feil pris, vil tapsføring heller ikke være aktuelt. Salgsdokumentet skal i slike tilfeller korrigeres med et nytt dokument, en kreditnota, som reverserer opprinnelig salgsdokument og korrigerer opprinnelig merverdiavgift.

Fordringer som endrer karakter

En forutsetning for tapsføring er at fordringen som tapsføres er den samme fordringen som det tidligere ble beregnet merverdiavgift av. Siden det kun er ordinære kundefordringer som kan tapsføres, blir det svært viktig å skille mellom ordinære kundefordringer på den ene siden og kundefordringer som har endret karakter på den andre siden. Et typisk eksempel på en fordring som har endret karakter og som ikke kan tapsføres, er en utestående fordring som har blitt omgjort til et lån.

I forholdet mellom uavhengige parter er det naturlige utgangspunktet at utvidet leverandørkreditt er forretningsmessig begrunnet fra selgers side. Det fremgår av rettspraksis at det må foreligge sterke holdepunkter for at fordringen/kravet kan anses å ha skiftet karakter til lån. Terskelen er således høy for å fastslå at fordringen har endret karakter i slike tilfeller.

Ved interessefellesskap (nært økonomisk forhold eller felles eierinteresser) skal det imidlertid mindre til for å fastslå at fordringen/kravet har endret karakter. Det må i slike tilfeller foretas en vurdering av om selger har særbehandlet kjøperen i forhold til sine øvrige kunder, og videre om selgers handlemåte kan ha en forretningsmessig begrunnelse. Det er svært viktig at den normale fremgangsmåten for purring og oppfølging blir fulgt når det er tale om fordringer mellom nærstående. Det er også verdt å merke seg at skatteetaten og underrettsdomstolene har vært restriktive med å akseptere tapsføring av kundefordringer mellom nærstående med helt sammenfallende eller betydelig sammenfallende interesser. Det kan imidlertid synes som om denne strenge praksisen har blitt noe modifisert etter at Høyesterett avsa dom i Lønningshaugen-saken i 2015 hvor den næringsdrivende fikk medhold i å korrigere tidligere oppkrevd merverdiavgift til tross for at det forelå et interessefellesskap. Det er imidlertid viktig å presisere at i Lønningshaugen-saken så var eierinteressene i selskapene bare delvis sammenfallende.

Oppsummering

Fremstillingen ovenfor viser at spørsmålet om tapsføring kan føre til kompliserte vurderinger, og det kreves kjennskap til både rettspraksis og teori for kunne avgjøre om vilkårene er oppfylt. For den enkelte næringsdrivende er det i mange tilfeller nødvendig med en grundig gjennomgang av saken før man bestemmer seg for å tapsføre utestående fordringer det er beregnet merverdiavgift. Vi bistår ofte selskap med slike vurderinger.

Se også tidligere blogginnlegg om skattemessig fradrag for tap på fordring i virksomhet.