10. mai 2019
De nye reglene om rapportering og skattlegging av naturalytelser har ført til mange spørsmål om hvordan disse reglene skal etterleves. Skattedirektoratet har nå publisert en veileder og 55 spørsmål og svar på ulike konkrete spørsmål knyttet til de nye reglene. Denne bloggen gjennomgår en del av presiseringene som er gitt. Utvalget er basert på hva vi har erfart er viktige avklaringer for våre kunder og som gjelder forhold vi stadig får spørsmål om.
Om veilederen
Veilederen og svarene på ulike spørsmål, gir uttrykk for Skattedirektoratets forståelse og fortolkning av de nye reglene. Dette vil dermed være retningsgivende for hvordan skattemyndighetene vil håndheve regelverket når de nå etter hvert vil iverksette kontroller og behandling av enkeltsaker under skattefastsettelsen.
Veilederen erstatter den tidligere prinsipputtalelsen og justeringer som er blitt gitt (omtalt i blogger 12. november 2018, 7. februar 2019 og 8. mars 2019). Veilederen skal dermed legges til grunn som uttrykk for gjeldende rett per 1. januar 2019. Der den nye veiledningen innebærer en innstramming skal forståelsen imidlertid først ha virkning fra 7. mai 2019.
De som hadde håpet på ytterligere justeringer i form av mer lemping og forenkling av det nye regelverket, blir nok skuffet. Her er det snarere en innstramming som er tema. Likevel fremstår veilederen som nettopp det - en veileder - som totalt sett gir bedre grunnlag for tolkning og anvendelse av reglene enn det som er avgitt av uttalelser tidligere.
Veilederen og spørsmål/svar kan leses i sin helhet her og her
Tilknytningskravet
For at det skal foreligge skatteplikt for en fordel en ansatt mottar fra tredjepart må to vilkår være oppfylt:
- Det må foreligge tilstrekkelig tilknytning til arbeidsforholdet.
- Ytelsen må utgjøre en privatøkonomisk fordel.
Dette er ikke noe nytt. Direktoratet presiserer imidlertid at ensidige markedsføringstiltak kun anses skattefrie pga. manglende tilknytning, der arbeidsgiver overhodet ikke har hatt annen rolle i etableringen av en slik ordning enn som formidler av tilbudet. Dersom arbeidsgiver tar initiativ eller bidrar på noen måte, til å etablere eller innhente tilbud om rabattavtale, vil tilknytningskravet være oppfylt. Etter vår vurdering senker skattemyndighetene her terskelen for når det foreligger tilstrekkelig tilknytning slik at dette oppleves som en innstramming.
Rapporteringsplikten
Arbeidsgivers rapporteringsplikt omfatter etter de nye reglene også skattepliktige fordeler ansatte mottar fra tredjeparter.
For at arbeidsgiver skal oppfylle sine forpliktelser presiserer Direktoratet at det ikke er tilstrekkelig å innføre rutiner og retningslinjer, og kun informere de ansatte om disse. Arbeidsgiver må aktivt følge opp at ansatte etterlever retningslinjene og må sikre en god informasjonsflyt slik at arbeidsgiver kan oppfylle sine rapporteringsforpliktelser.
Verdsettelsen
Her er det ingen endringer når det gjelder utgangspunktet om at det er omsetningsverdien i sluttbrukerleddet som er sammenligningsgrunnlaget ved vurderingen av størrelsen på skattepliktig fordel.
Det gis imidlertid noen presiseringer som er nyttig å ta med seg:
«Arbeidsgiver har rett, men ikke plikt til å identifisere lavest mulig omsetningsverdi. Detaljister står altså fritt til å legge sin ordinære pris til grunn, uavhengig av om de selv opererer med tilbud eller at konkurrenter selger like produkter/tjenester til lavere pris. For ikke-detaljister kan tilgjengelige listepriser brukes. Dersom det er ønskelig, kan arbeidsgiver ta hensyn til rabatter og tilbudspriser som er allment tilgjengelige på kjøps-/bestillingstidspunktet. Dette innebærer at slike rabatter kan redusere omsetningsverdien som legges til grunn ved beregningen av den skattepliktige fordelen. Dette gjelder også ved vurdering av om beløpsgrensen for skattefrie personalrabatter er nådd. For varer og tjenester som ikke har en kjent utsalgspris, må arbeidsgiver vurdere konkret hva varen ville vært solgt for i det åpne markedet basert på det mest sannsynlig faktum. Skjønnet må bygge på de holdepunkter som finnes og må fastsettes på en forsvarlig måte. Relevante momenter i vurderingen av hva omsetningsverdien er, kan for eksempel være prisen på sammenlignbare varer, hvilke kalkyler det er vanlig at benyttes i markedet osv.
Varer som har feil og mangler (ukurans) eller varer som er litt brukt, slik som for eksempel demonstrasjonsbiler, må verdsettes skjønnsmessig».
Fribilletter til ansatte i transportselskap
Iverksettelsen av de nye reglene om personalrabatt er utsatt til 1. juli 2019. Rabatter/frikort som kan benyttes til persontransporttjenester til og med 30.juni 2019 anses ikke som skattepliktig fordel. Rabatterte billetter/frikort på persontransporttjenester som benyttes fra og med 1. juli 2019 skal behandles i samsvar med de nye reglene for personalrabatter.
Gaver
Arbeidsgiver kan på visse vilkår gi ansatte gaver for inntil kr 2000 samlet per årskattefritt. Beløpet ble justert fra kr 1000 til kr 2000 6. mars 2019. Kombinert medpersonalrabatt på inntil kr 8000 kan arbeidsgiver gi ansatte verdier for inntil kr 10 000per år per ansatt. Forskjellen mellom reglene om personalrabatt og gaveregelen er atdet for sistnevnte er et krav om at gaven ytes som en generell ordning i bedriften,mens det på den annen side ikke er noe krav om at gaven må bestå i en vare ellertjeneste som omsettes i bedriften.
«Kjøpesenterrabatter»
Her presiseres at også «nabolagsrabatter» i eksempelvis kjøpesenter er skattepliktige tredjepartsrabatter om det er en gjensidighet i avtaleforholdene mellom bedriftene om rabatt. Skattepliktig fordel vil eventuelt være differansen mellom omsetningsverdi og det som betales.
Dette er en innstramming i forhold til det som er sagt tidligere.
Rabatt fra bedrifter i sponsorfellesskap
Mottar ansatte i en bedrift rabatt på varer/tjenester fra en tredjepart som bygger på en forutsetning om at bedrifter som sponser samme formål (innen idrett, kunst, osv.) gir rabatt til ansatte i alle sponsorbedriftene, så anses dette som en tredjepartsrabatt. Rabatten anses å utgjøre en skattepliktig fordel om den bringer prisen underomsetningsverdien.
Les også: BDO Advokater har utviklet en rabattsjekk for å gjøre det enklere for deg som arbeidsgiver å etterleve regelverket.
Foreningsrabatter
Det er ikke skatteplikt for rabatter oppnådd gjennom privat medlemskap i fagforeningselv om arbeidsgiver dekker kontingenten. Det er imidlertid en forutsetning at denansatte skattlegges for arbeidsgivers dekning av medlemskontingenten.
Flybonuspoeng
Også her skjer det nå en innstramming:
Fordeler som «fast track», fri lounge på grunn av «status» (gullkort etc.) er inntil videreskattefritt. Ellers vil bruk av bonuspoeng opptjent i arbeidsforholdet for å oppnå slikefordeler være skattepliktig uansett når slike ytelser bestilles.
Kjøpeutbytte
Kontant kjøpeutbytte til ansatte i bedrift som utdeler kjøpeutbytte til medlemmersom er basert på samlet kjøpesum i løpet av året, omfattes ikke av reglene ompersonalrabatter. Dette begrunnes med at kjøpeutbytte er en kontant utbetaling ogomfattes derfor ikke av reglene om naturalytelser.
Leasingkontrakter for ansatte hos bilforhandlere/bilimportører
Avtaler inngått før 1. januar 2019 må vurderes etter henholdsvis gamle og nye regler avhengig av når innvinningstidspunktet anses for å ha inntrådt.
Reglene om innvinning bestemmer på hvilket tidspunkt bedømmelsen av skatteplikten skal finne sted, mens reglene om tidfesting bestemmer hvilket år eninntekt skal komme til beskatning. Innvinning ved avtaleerverv foreligger når derettslige disposisjoner som utgjør avtalen, er bindende avgitt, som betyrkontraktstidspunktet. Når avtalen ikke tar sikte på en snarlig avvikling, men på å leggegrunnlaget for et løpende og fremtidig forhold, slik et leieforhold gjør, kan avtalenlikevel ikke anses som ervervet etter skatteloven. Fordelen med rabatten kan islike tilfeller anses ervervet først etterhvert som leasingselskapet opptjener etubetinget krav på vederlag, og leaseren får en ubetinget forpliktelse til å betalevederlaget. Det er følgelig innvinningstidspunktet, det vil si når rabatten er ervervet som blir avgjørende i denne sammenheng. Spørsmålet er om rabatten på henholdsvis engangsbeløp og leasingleie er innvunnet i 2018 eller 2019.
Engangsbeløp som ble betalt ved inngåelsen av avtalen og leasingleie betalt før 1. januar 2019 er vederlag som leasingselskapet opptjente før de nye reglene trådte i kraft. Dette innebærer at rabatten på engangsbeløpet og leasingleie betalt før 1. januar 2019 ikke er omfattet av de nye reglene.
Rabatt på løpende leasingleie som betales og dermed opptjenes etter 1. januar 2019 er omfattet av de nye reglene om personalrabatt.
Personalforsikringer og personalbilletter
Gruppelivsforsikring, ulykkesforsikring, reiseforsikring og helseforsikring er vanlige naturalytelser. Etter de nye reglene skulle derfor arbeidsgivers dekning av personalforsikringer også verdsettes til prisen i sluttbrukermarkedet og ikke til kostpris som det har vært adgang til frem til 2019. Dette ble møtt med høylytte protester og Finansministeren uttalte i mai at departementet etter en ekstra runde hadde besluttet å innføre et unntak fra hovedregelen, slik at fordelen kan verdsettes basert på kostpris. Det ble tatt sikte på å gjennomføre en forskriftsendring som innebærer at slike forsikringer fortsatt skal verdsettes til arbeidsgivers kostpris ved beskatningen. Forskriftsendringen skal få virkning fra og med 1. januar 2019.
Finansdepartementet har i forskrift av 1.07.2019 fastsatt de varslede forskriftsendringene:
- Transportnæringen fikk utsettelse til 1. januar 2020 for å tilpasse løsningene for personalbilletter til de nye reglene for skattlegging av naturalytelser.
- Personalforsikringer fikk unntak fra hovedregelen om at alle naturalytelser skal verdsettes til markedspris, og skal verdsettes ut fra kostpris.
Er alt klart nå?
Vi mener veilederen gir noen greie avklaringer på hva som forventes av arbeidsgiver når det gjelder oppfølging av ansattes etterlevelse av interne retningslinjer og rutiner.
Videre er det like greit at all privat bruk av bonuspoeng opptjent i arbeidsforholdet er skattepliktig. Det var kunstig å skulle skille mellom tilfeller hvor oppgradering kjøpes på reisetidspunktet eller på tidspunktet for bestilling av selve flybilletten.
Det er også gitt en mer utfyllende omtale av hvordan verdsettelsen skal skje hvor det i utgangspunktet ikke eksisterer et sluttbrukermarked.
Men fremdeles står mange overfor utfordrende verdsettelsesoppgaver knyttet til litt brukte varer, som demobiler, bruktbiler, ukurante varer og utgåtte modeller. Store bransjer med mange ansatte vil daglig kjenne på dette. Hva som er et «forsvarlig skjønn» er jo alle kjent med at er et stadig tilbakevendende diskusjonstema når skattemyndighetene banker på døren.
Selv om vi mener den veiledningen som er gitt nå, inkludert praktiske spørsmål og svar, i hovedsak gir nyttige avklaringer knyttet til regelverket, så er det ikke tvil om at regelverket fremdeles fremstår som administrativt utfordrende å etterleve.
Til slutt vil vi også hevde at Skattedirektoratet godt kunne kostet på seg å la leasingavtaler ansatte hadde inngått før 1. januar 2019 slippe beskatning etter nye regler. Dette er avtaler som er inngått på grunnlag av tidligere regler om personalrabatter – hvor rabatten som oftest er avtalt og avklart på inngåelsestidspunktet. Ja, opprinnelig pris har innvirkning på dagens månedsleie, men for alle praktiske formål var fordelen oppnådd – «innvunnet» i våre øyne, da betingelsene i avtalen ble fastsatt ved avtaleinngåelsen. I realiteten gis nå de nye reglene tilbakevirkende kraft når leien fra og med 2019 skal vurderes etter nye regler.