I en nylig publisert uttalelse kom Skattedirektoratet med en viktig avklaring for ideelle organisasjoner som kjøper fjernleverbare tjenester fra utenlandske leverandører. Uttalelsen avklarer hvem som har ansvaret for å beregne og betale merverdiavgift når organisasjonen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Fjernleverbare tjenester er tjenester som kan leveres over avstand, og som ikke er knyttet til et bestemt fysisk sted. Dette gjelder for eksempel rådgivningstjenester, markedsføringstjenester og elektroniske tjenester.
Mange norske organisasjoner driver både ideell aktivitet og avgiftspliktig virksomhet. Når en ideell organisasjon kjøper fjernleverbare tjenester fra utlandet, har det siden en lovendring i 2023 vært klart at det skal betales avgift av kjøpet. Det som har vært uklart, er hvem som har ansvaret for å beregne og betale avgiften: den ideelle organisasjonen eller den utenlandske leverandøren.
Et eksempel kan være en idrettsorganisasjon som har avgiftspliktig omsetning fra blant annet kioskdrift, reklamesalg eller salg av supporterutstyr, og som derfor er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dersom organisasjonen kjøper en digital tjeneste fra en utenlandsk leverandør som brukes til å organisere trening og annen sportslig aktivitet, må organisasjonen selv beregne og betale moms på kjøpet, selv om tjenesten kun brukes i den ideelle virksomheten.
Om organisasjonen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, avgjør hvem som har ansvaret for å beregne og betale momsen. Hva tjenesten faktisk brukes til, har derimot betydning for om organisasjonen kan få fradrag for momsen.
Dersom den fjernleverbare tjenesten brukes i organisasjonens avgiftspliktige virksomhet, kan momsen fradragsføres i den ordinære mva-meldingen.
For tjenester som utelukkende brukes i den ideelle delen av aktiviteten, slik som i eksempelet over, må organisasjonen beregne og betale moms uten å få fradrag for denne. Brukes en tjeneste både i den avgiftspliktige virksomheten og den ideelle aktiviteten, vil organisasjonen ha delvis fradragsrett etter de alminnelige reglene om forholdsmessig fradrag.
For ideelle organisasjoner som har frivillighet som en viktig del av sin aktivitet, vil avgiften som ikke kommer til fradrag i den ordinære mva-meldingen ofte kunne kreves kompensert gjennom reglene om momskompensasjon for frivilligheten.
Det er samtidig viktig å vurdere fradragsretten og muligheten for kompensasjon gjennom momskompensasjonsordningen for frivilligheten der det er aktuelt.
Har du spørsmål om hvordan uttalelsen påvirker din organisasjon, eller behov for bistand, tar vi gjerne en prat.
Mange norske organisasjoner driver både ideell aktivitet og avgiftspliktig virksomhet. Når en ideell organisasjon kjøper fjernleverbare tjenester fra utlandet, har det siden en lovendring i 2023 vært klart at det skal betales avgift av kjøpet. Det som har vært uklart, er hvem som har ansvaret for å beregne og betale avgiften: den ideelle organisasjonen eller den utenlandske leverandøren.
Hva sier Skattedirektoratet?
Skattedirektoratet er klart i sin uttalelse: Dersom organisasjonen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal den selv beregne og betale moms på fjernleverbare tjenester som kjøpes fra utenlandske leverandører. Dette gjelder også når tjenesten brukes i den ikke-avgiftspliktige, ideelle delen av virksomheten.Et eksempel kan være en idrettsorganisasjon som har avgiftspliktig omsetning fra blant annet kioskdrift, reklamesalg eller salg av supporterutstyr, og som derfor er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dersom organisasjonen kjøper en digital tjeneste fra en utenlandsk leverandør som brukes til å organisere trening og annen sportslig aktivitet, må organisasjonen selv beregne og betale moms på kjøpet, selv om tjenesten kun brukes i den ideelle virksomheten.
Hva med fradragsretten?
Skattedirektoratet understreker at det må skilles mellom hvem som kjøper tjenesten og hva tjenesten brukes til.Om organisasjonen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, avgjør hvem som har ansvaret for å beregne og betale momsen. Hva tjenesten faktisk brukes til, har derimot betydning for om organisasjonen kan få fradrag for momsen.
Dersom den fjernleverbare tjenesten brukes i organisasjonens avgiftspliktige virksomhet, kan momsen fradragsføres i den ordinære mva-meldingen.
For tjenester som utelukkende brukes i den ideelle delen av aktiviteten, slik som i eksempelet over, må organisasjonen beregne og betale moms uten å få fradrag for denne. Brukes en tjeneste både i den avgiftspliktige virksomheten og den ideelle aktiviteten, vil organisasjonen ha delvis fradragsrett etter de alminnelige reglene om forholdsmessig fradrag.
For ideelle organisasjoner som har frivillighet som en viktig del av sin aktivitet, vil avgiften som ikke kommer til fradrag i den ordinære mva-meldingen ofte kunne kreves kompensert gjennom reglene om momskompensasjon for frivilligheten.
Hva betyr dette i praksis?
Er din organisasjon registrert i Merverdiavgiftsregisteret og kjøper fjernleverbare tjenester fra utlandet? Da er det organisasjonen, og ikke den utenlandske leverandøren, som har ansvaret for å beregne og betale momsen, også når tjenesten brukes i den ideelle delen av virksomheten.Det er samtidig viktig å vurdere fradragsretten og muligheten for kompensasjon gjennom momskompensasjonsordningen for frivilligheten der det er aktuelt.
Har du spørsmål om hvordan uttalelsen påvirker din organisasjon, eller behov for bistand, tar vi gjerne en prat.