Jonas Barlien
Det var ikke noen inngrodd advokatdrøm som førte Jonas til jusstudiet. Han smiler litt når han blir spurt om hvorfor det ble akkurat det.
– Jeg var usikker på hva jeg skulle bli, men jussen virket som et trygt og fleksibelt valg. Den kunne brukes til mye, sier han og løfter på skuldrene, som om det fortsatt er litt tilfeldig.
Underveis i studiet vokste interessen for skatterett. Men noen uker inn i sin første jobb, sluttet hun som hadde ansvaret for selskapsrett – og Jonas ble kastet inn i noe helt annet. Han lener seg lett tilbake, og det er tydelig at han har tenkt gjennom dette før.
– Den tilfeldige overgangen ble starten på noe jeg har holdt fast ved siden. I dag er jeg veldig glad for at det ble slik. Det er fortsatt dette jeg jobber mest med, og jeg stortrives.
I dag er han partner i BDO Advokater og har ansvar på oppdrag innen selskapsrett, transaksjoner og avtalerett.
– Jeg hjelper selskaper med å finne gode strukturer og løsninger. Det handler ofte om omorganiseringer, egenkapitaltransaksjoner eller avtaler. Men jeg jobber også mye med stiftelser, og liker variasjonen, sier han.
Han trekker pusten før han fortsetter.
– Det fine med BDO er at vi er et kompetansehus, ikke bare et advokatmiljø. Vi jobber tett med kolleger fra regnskap, Consulting og revisjon – og kan ofte tilby hele pakken. Det gir kundene en mer komplett og helhetlig leveranse, og ofte en bedre opplevelse. Det er lærerikt å arbeide tett på kollegaer med annen faglig bakgrunn enn deg selv. Dette er noe som skiller oss fra de mer tradisjonelle advokathusene.
Han forteller om et pågående salgsoppdrag for en kunde, hvor han jobber tett med folk fra BDO Consulting. Teamet håndterer både juridisk og finansiell rådgivning – fra verdsettelser og forhandlinger til omorganisering og due diligence. Det er et bredt sammensatt team også fra oss hos advokatene hvor kollegaer med ulike fagspesialiteter arbeider tett sammen.
– Det at vi kjenner hverandre godt og har jobbet sammen før, gjør prosessene smidigere. Kunden får rådgivere som samarbeider godt og har oversikt over hele bildet, sier han, og legger til med et nikk:
– Det føles meningsfullt å være en del av noe helhetlig.
Han sitter stødig, hendene hviler på bordflaten. Spørsmålet om hvordan andre ville beskrevet ham, får ham til å tenke et øyeblikk før smilet kommer.
– Jeg tror de som kjenner meg vil si at jeg er tålmodig og ganske sindig, ja. Men også en «klæbb». Litt «ohag».
Han ler. Den ekte, litt lavmælte latteren som følger noen ord man vet er lokale og litt underlige.
– Det er kanskje et uttrykk fra Overhalla. Det betyr vel noe sånt som... litt vimsete? Ikke helt hendig. Ikke nødvendigvis en egenskap man ønsker seg når man har kjøpt hus med stort oppussingsbehov, sier han og rister lett på hodet.
På jobb er han langt mer strukturert enn hjemme med verktøykassa. Som partner har han ikke bare kundeansvar, men også et tydelig ansvar for de yngre kollegaene.
– Det viktigste er at folk får utfordringer som passer, og at de aldri blir stående alene. BDO gir rom for utvikling og alle får prøvd seg innenfor sine grenser, men vi vektlegger også trygghet underveis. Akkurat det tror jeg mange setter pris på, sier han.
Han ser kort bort før han fortsetter.
– Vi jobber hardt og har høye ambisjoner, men vi gjør det uten spisse albuer. Det er rom for å være seg selv, og det betyr mye.
Når arbeidsdagen er over og dressjakka byttes ut med vindtett jakke, er det naturen som gjelder. Jonas finner roen på stier og i skog, med to små barn som fast følge og fjelltopper som langvarig mål. Familien kommer først – og fritiden har blitt enklere, roligere og kanskje også viktigere.
– Med småbarn er det begrenset hvor mange store ekspedisjoner man får klemt inn. Men jeg prøver å holde meg i aktivitet. Eller… jeg pleide å si at jeg prøver å holde meg i form, men nå sier jeg at jeg prøver å komme i form, sier han og ler litt for seg selv.
Han løper, går på ski, tar teltturer når han får muligheten – og har i det siste kastet seg ut i terrengsyklingens uforutsigbare verden. Eller, kanskje ikke helt kastet – for det går ikke så fort.
– Jeg sykler sakte, er ofte litt redd, og faller overraskende mye. Slår meg hardt også. Men det er gøy – på en litt merkelig måte. Det er kanskje derfor jeg liker det. Du vet aldri helt hva som venter bak neste sving, men du lærer noe av det hvert fall.
Han stopper litt opp. Ser ut som han er på vei til å si noe mer. Og så kommer det:
– Det samme kan nok sies om rollen som rådgiver. Det er ikke alltid forutsigbart, men det hjelper å holde hodet kaldt, ryggen rak – og smilet på plass, selv når underlaget er litt ruglete.
Og akkurat det er kanskje det fineste med Jonas – han kombinerer trygghet og faglig tyngde med en nysgjerrighet som aldri helt forsvinner. En som tar ansvar, men fortsatt liker å teste nye stier.