Blogg: Dette må du tenke på før du gjør kapitalendringer for å redusere formuesskatten

Mange vurderer i disse dager å foreta kapitalendringer i sine holdingselskaper for å skyve verdsettelsestidspunktet på ikke-børsnoterte aksjer fra 1. januar 2023 til 1. januar 2024. I denne artikkelen gir vi deg oversikt over hva du bør ha tenkt på før du tar en beslutning. 

Formuesskatten fastsettes som hovedregel basert på verdiene dine ved årsslutt. For ikke-børsnoterte aksjer brukes imidlertid verdier fra ett år tidligere. Verdsettelsestidspunktet flyttes dersom det gjennomføres kapitalendringer i selskapet med inn-/utbetaling til aksjonær. Dere bør gjøre en helhetsvurdering av selskapet og konsernets resultat, eiendeler og gjeld i år sammenlignet med i fjor for å avgjøre om det lønner seg å foreta kapitalendringer. 

 

Dette må du tenke på før du beslutter en kapitalendring 

  • Kapitalendringen må være registrert i Foretaksregisteret i 2023 hvis verdsettelsestidspunktet skal flyttes et år frem.  
  • Kapitalnedsettelser utløser en seksukers kreditorfrist, slik at kapitalnedsettelser må meldes til Foretaksregisteret i starten av oktober. I fjor var fristen satt til 10. oktober.  
  • Fristen for å sikre registrering av kapitalforhøyelser og gjennomføring av kapitalnedsettelser i Foretaksregisteret før nyttår ble i fjor satt til 5. desember. 
  • Kapitalendringen kan ikke være av symbolsk karakter eller foretatt etter en samlet plan med senere reversering/tilbakebetaling.  
  • Om det lønner seg å flytte verdsettelsestidspunktet avhenger av en helhetsvurdering av selskapets samlede eiendeler og gjeld både ved starten og slutten av året. 
  • Faktorer som må vurderes konkret er blant annet:
    • resultat i løpet av året 
    • utbytteutdelinger som er avgitt eller mottatt 
    • endringer i verdsettelse av ulike eiendeler som f.eks. næringseiendom

 

Verdsettelsestidspunkter i formuesskatten 

Formuesskatt ilegges i hovedsak personer. For 2023 er skattesatsen 1 % for formue over 1,7 millioner kroner. For formuer over 20 millioner kroner er satsen 1,1%. Det skal gjøres fratrekk for gjeld og mange eiendeler har egne verdsettingsrabatter.

Skattemessig formue fastsettes som hovedregel basert på verdien av eiendeler ved årsslutt. Dette gjelder f.eks. for børsnoterte aksjer, eiendom mv. For ikke-børsnoterte norske aksjer er imidlertid verdsettelsestidspunktet fra ett år tidligere. Det medfører at når formuesgrunnlaget for 2023 fastsettes i skattemeldingen som leveres våren 2024, er det som hovedregel formuesverdien på aksjene pr. 1. januar 2023 som skal benyttes.

  

Beregning av selskapsformuen 

Ved fastsettingen av selskapsformuen tas alle selskapets eiendeler med som ikke er spesielt unntatt i egen forskrift. Selskapets utenlandske formue skal medregnes. Det skal ikke foretas noen gjeldsfordeling mellom Norge og utlandet. Forretningsverdi (goodwill) skal ikke medregnes. Ved verdsettingen tas det utgangspunkt i skattelovens regler om verdsetting av eiendeler og gjeld, og nettoformuen kan ikke settes lavere enn null.

Selskapets eiendeler og gjeld medregnes til full verdi, uten prosentvis reduksjon. Næringseiendom verdsettes enten etter en beregnet utleieverdi eller etter en lavere dokumentert omsetningsverdi.

 

Næringseiendom 

For næringseiendom fastsettes formuesverdien etter en matematisk beregning av gjennomsnittlig brutto leieinntekt de siste tre årene redusert for sjablongmessig 10 % eierkostnader, dividert med en kalkulasjonsfaktor. Kalkulasjonsfaktoren fastsettes av Skattedirektoratet basert på årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid i inntektsåret, pluss et tillegg på 5 prosentpoeng. For 2022 var kalkulasjonsfaktoren 0,078.

Som følge av at Norges Bank har satt opp styringsrenten i løpet av det siste året, er det grunn til å tro at kalkulasjonsfaktoren vil være høyere i 2023 enn i 2022. Uten å spekulere i hva denne ender på, ser vi at så lenge leieinntektene er de samme for 2022 som for 2021, vil formuesverdien på næringseiendom bli lavere pr. 31. desember 2023 enn året før.

 

Kapitalendringer endrer verdsettelsestidspunkt 

Verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer flyttes ett år dersom det i løpet av inntektsåret, dvs. 2023, er gjennomført en kapitalforhøyelse eller nedsettelse ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene. Det samme gjelder der selskapet i løpet av inntektsåret har kjøpt egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, eller aksjen i inntektsåret er strøket fra notering på børs.  

Aksjekapitalen anses forhøyet når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Aksjekapitalen anses nedsatt når kreditorfristen er utløpt og beslutningen om kapitalnedsettingen er registrert i Foretaksregisteret. Tilsvarende gjelder ved kapitalnedsettelse og kapitalforhøyelse ved fisjon og kapitalforhøyelse ved fusjon. Verdsettelsestidspunktet forskyves imidlertid ikke hvis aksjekapitalen er satt opp eller ned uten at det har skjedd noen innbetaling/utbetaling, som f.eks. ved fondsemisjon eller hvor en del av aksjekapitalen er overført til fri egenkapital. 

Endret verdsettelsestidspunkt medfører at formuesverdien på aksjene fastsettes av selskapet for det samme inntektsåret som verdien skal brukes ved skattefastsettingen av aksjonærene. I disse tilfellene skal samme formuesverdi normalt legges til grunn også for det etterfølgende året (to år på rad) som verdi på aksjene ved skattefastsettingen for aksjonæren, med mindre det er gjort ny kapitalendring året etter med innbetaling fra eller utbetaling til aksjonær.

Det er viktig å merke seg at de skattemessige reglene om gjennomskjæring kan være aktuelle hvor kapitalendringen er av symbolsk karakter, eller hvor kapitalendringen er foretatt etter en samlet plan med senere reversering/tilbakebetaling.

Hvorvidt et selskap bør foreta kapitalendringer for å flytte på verdsettelsestidspunktet vil bero på en helhetsvurdering av selskapets samlede eiendeler og gjeld. Faktorer som resultat i løpet av året, utbytte utdelt og mottatt, endringer i verdsettelse av ulike eiendeler som f.eks. næringseiendom, må vurderes konkret for det enkelte selskap ved starten av året opp mot slutten av året. Hvorvidt aksjonærene har noe å hente på å endre verdsettelsestidspunkt vil bero på en helhetsvurdering for det enkelte selskap. Merk at det kun er kapitalendringer i selskaper eid av formuesskattepliktige som endrer verdsettelsestidspunktet for den formueskattepliktige aksjonæren, og ikke kapitalendringer i selskaper lenger ned i strukturen.

 

Ikke forhast deg, men husk fristen i Foretaksregisteret 

Vår anbefaling er å ikke foreta forhastede beslutninger, men gjør en overveiet og konkret vurdering av om en kapitalendring i holdingselskapet vil lønne seg for deg. Kapitalendringen må ha en realitet og kan ikke være symbolsk eller reverseres neste år. Hvis du har planer om å foreta en kapitalendring nå har du tid til å beslutte en kapitalnedsettelse, men husk å melde denne i starten av oktober, da det løper en seksukers kreditorfrist, før du kan melde gjennomføring. Kapitalforhøyelser har vanligvis frist i starten av desember for å være sikret at denne blir registrert før nyttår.