Statsbudsjettet for 2024 gir oss et innblikk i regjeringens prioriteringer når det gjelder bærekraft. Mens det er positive elementer som investeringer i næringsrettet forskning og klimamål, er det også tiltak som reduserer incentivene for bærekraftsutviklingen i industrien. Særlig gjelder dette foreslått innstramming i tilskudd til CO2-kompensasjonordningen og fjerning av klimasats-ordningen.
Flere positive bærekraftssatsinger i budsjettet
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til næringsrettet forskning under Norges forskningsråd med totalt 101,7 millioner kroner. Økningen går hovedsakelig til ordningen med innovasjonsprosjekter i næringslivet, hvor litt over 10 millioner kroner går til de teknisk-industrielle instituttene.
I tillegg vil Grønn plattform videreføres med 205 millioner i 2024, en satsing som gir næringslivet og forskningsinstitutter midler for forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling. Dette er svært positivt og viktig for å skape nye arbeidsplasser, fremme grønn utvikling og redusere klimautslipp.
For første gang har statsbudsjettet en konkret plan for å oppfylle klimaavtalen med EU, inkludert kutt på 50 prosent av utslippene innen 2030. Det er foreslått økte CO2-avgifter, økte omsetningskrav for biodrivstoff og flere tiltak innen landbruket.
Regjeringen øker gulvet for CO2-kompensasjonsordningen
Regjeringen tar mange skritt i retning av energieffektivisering, men med tanke på ambisjonene regjeringen tidligere har uttrykt, ble ikke forventningene innfridd.
Regjeringen har valgt å foreslå innstramminger i CO2-kompensasjonsordningen. De vil øke rammen for CO2-kompensasjonsordningen med 1,7 milliarder kroner. Samtidig foreslår de at industrien nå skal få kompensasjon når kvoteprisen overstiger 375 kroner, ikke 200 kroner som i dag. Dette svekker forutsigbarheten for fornybarbasert industri i Norge, som er essensiell for å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen og flytter den til land med mindre strenge klimapolitiske reguleringer. Reduksjon i statens utgifter til kompensasjon er estimert til årlig 2,4 milliarder kroner, som er høyere enn den økte rammen på 1,7 milliarder kroner.
Lokal innsats for globale utfordringer: klimasats-ordningens betydning
FN peker på at to tredjedeler av bærekrafsmålene må løses gjennom regional og lokal innsats. Likevel foreslår regjeringen å fjerne klimasats-ordningen, en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.
Bedrifter over hele Norge ønsker at kommunene skal ta en aktiv rolle som tilrettelegger og støttespiller for bærekraftig næringsutvikling. Det holder ikke med målsetninger og ambisjoner, men de behøver konkret handling, økt kompetanse i administrasjonen og et sterkere samarbeid med næringslivet. Dette er konklusjonen i en rapport utarbeidet av BDO i samarbeid med UN Global Compact Norge.
Klimasats-ordningen har bidratt til at kommuner over hele landet har gjennomført tiltak som er avgjørende for å nå Norges klimamål. Ordningen har bidratt til betydelig kompetanseheving rundt klimaspørsmål både blant de som har gjennomført tiltakene og gjennom aktiv deling av løsninger og erfaringer. Ved å fjerne denne ordningen kan vi risikere at færre klimaprosjekter blir realisert. Dette kan bremse den grønne omstillingen i kommunene. Samtidig kan det hindre kommunene i å fungere som den nødvendige tilretteleggeren og støttespilleren for bærekraftig næringsutvikling.
Selv om det er en god start, kreves det mer for en bærekraftig fremtid
Statsbudsjettet for 2024 er et steg i riktig retning, men vi er ikke i mål. Det er positivt at vi ser som økte midler til næringsrettet forskning og en konkret plan for å oppfylle klimaavtalen med EU. Samtidig bidrar innstramming i CO2-kompensasjonsordningen og fjerning klimasats-ordningen til en motsatt effekt.
Tiden frem mot FNs målsetting for reduksjon i klimagasser frem mot 2030 er knapp. Det er et stort behov for strakstiltak som monner, spesielt innen klima- og miljøområdet. Vi tror at årets statsbudsjett ikke er tydelig nok på stimulering av kommunesektoren, slik at kommunene i større grad kan ta en aktiv rolle som veileder og partner for innovasjon i næringslivet. Da burde vi opprettholde og styrke støtteordninger som fremmer tiltak i kommunene, slik at det lønner seg for norsk næringsliv å gjennomføre miljøvennlige tiltak og reduserer klimautslipp.
Innsatsen må trappes opp for å sikre at Norge når FNs klimamål for 2030, som vi har forpliktet oss til.