I en pressemelding 24. januar sa finansministeren at ESA støttet det norske forslaget til en tolkning av reglene om statsstøtte som vil hjelpe selskaper som anses å være i økonomiske vanskeligheter. Det ble åpnet for at vurderingen av om et foretak er i økonomiske vanskeligheter kan bygge på andre verdier enn det som følger av de avlagte regnskapene. Vil det bety færre selskaper i økonomiske vanskeligheter? Vi er redd det er keiserens nye klær.
Skjematiske regler rammer også levedyktige foretak
På grunn av skjematiske regler som ikke gir rom for skjønnsmessige vurderinger har flere foretak blitt ansett å være i økonomiske vanskeligheter. Dette har medført at foretakene ikke har kunnet motta offentlig støtte som for eksempel skattefunn eller redusert arbeidsgiveravgift. Du kan lese mer om dette i en tidligere bloggpost her.
Skattemyndighetene har gjennomført en rekke kontroller av om mottakere av skattefunn og differensiert arbeidsgiveravgift har vært støtteberettiget. Det har vært en kjensgjerning at selskap som reelt sett ikke har vært i økonomiske vanskeligheter har mistet rett på offentlig støtte basert på de skjematiske reglene. Vi har derfor ventet spent hvordan kriteriene for om selskapet er i økonomiske vanskeligheter skal forstås.
Ny tolkning
I et brev til Skattedirektoratet har finansdepartementet presisert at:
«vurderingen av om mer enn halvparten av selskapskapitalen er tapt, kan bygge på virkelig verdi av eiendelene, selv om verdiene i det avlagte regnskapet er lavere. Det betyr at vurderingen av eiendelenes verdi for dette formål, kan bygge på andre generelt anerkjente regnskapsstandarder i Norge enn den foretaket benytter. Vurderingen av eiendelenes verdi kan alternativt også bygge på skattemessige formuesverdier.»
Andre anerkjente regnskapsstandarder som det kan bygges på vil for eksempel være IFRS eller USGAAP. Slik vi ser det må eiendelene både kunne måles og balanseføres til virkelig verdi etter annen anerkjent regnskapsstandard.
For eksempel skal finansielle eiendeler i form av aksjer verdsettes og balanseføres til virkelig verdi etter IFRS. For aksjer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet kan du velge mellom kostpris, egenkapitalmetode og virkelig verdi (prisnippvalg hvor alle behandles likt). For investeringseiendom kan du gjøre et prinsippvalg mellom kostpris og virkelig verdi.
For selskaper som bruker de forenklede regnskapsreglene for små foretak vil de i noen tilfeller være relevant å bruke regnskapsreglene for øvrige foretak, for eksempel ved balanseføring av utsatt skattefordel.
Fast eiendom vil kunne ha merverdier utover verdien i balansen. Dette da skattemessig formuesverdi kan være høyere enn bokført verdi. Det samme gjelder varige driftsmidler og aksjer i datterselskap.
For å kunne balanseføre immaterielle eiendeler forutsettes det at det finnes et aktivt marked for den immaterielle eiendelen. Det vil ofte ikke være tilfelle, slik at immaterielle eiendeler ofte ikke vil kunne tas med i vurderingen.
Det er varslet at skattemyndighetene nå skal gjennomgå kontrollsaker på nytt hvor selskapet har mistet støtte fordi det har oppfylt de skjematiske reglene om å være et foretak i vanskeligheter.
Får regelendringen noen betydning?
Slik vi forstår den nye tolkningsuttalelsen er det ikke gitt at den vil føre til vesentlige endringer i praksis. Utover de tilfeller hvor selskapet eier fast eiendom, vil selskapet stå i samme stilling som tidligere. Selskap som driver med forskning og utvikling vil trolig ikke komme i en bedre stilling. Vi er redd svaret på spørsmålet i overskriften er nei. Noen som nevnte keiserens nye klær?