Blogg: Flere foretak kan følge enklere regnskapsregler

Regjeringen har fremmet lovforslag om vesentlig økning av tersklene for hvilke foretak som regnes som små etter regnskapsloven. Det medfører at omtrent 3000 flere foretak enn i dag vil kunne rapportere etter regnskapsreglene som gjelder for små foretak. 

Det foreslås mer enn dobling av dagens grenser for omsetning og balansesum.

 

  Gjeldende grenser  Nye grenser
Salgsinntekt  70 millioner kroner  168 millioner kroner
Balansesum  35 millioner kroner  84 millioner kroner 
Antall ansatte  50 årsverk  50 årsverk 



Forslaget er fremmet gjennom Prop. 57 L (2023-2024) Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering). Lovforslaget skal gjennom Stortingsbehandling før det blir vedtatt og kan tre i kraft.

Fra hvilket regnskapsår gjelder nye regler?

Vi forventer at lovendringen vil tre i kraft i 2024, og at foretak skal forholde seg til de nye tersklene for årsregnskap som starter 1. januar 2024 eller senere.

For å kunne benytte forenklede regler for små foretak, må foretaket være under minst to av grenseverdiene både på balansedagen og på fjorårets balansedag. Ved vurdering av om reglene for små foretak kan anvendes i årsregnskapet for 2024, legges de nye tersklene til grunn for begge balansedager.  Dette innebærer at mange foretak som er rapporteringspliktig etter ordinære regler i 2023, kan anvende forenklingsregler for små foretak allerede i 2024 uten forsinkelser.

Hva med foretak som akkurat tipper over grensene for regnskapsåret 2023?

Foretak som faller ut av kategorien små foretak kan ikke lenger bruke forenklingsreglene for små foretak. Dette innebærer at morforetak må utarbeide konsernregnskap, det må utarbeides årsberetning, kontantstrømoppstilling og flere noteopplysninger. Videre må regnskapsprinsipper endres og sammenligningstall omarbeides dersom de har benyttet unntaksreglene for små foretak tidligere. Foretak som faller ut av kategorien små foretak i 2023 basert på gjeldende terskelverdier, vil ofte bli små foretak igjen etter de nye terskelverdiene for 2024. Det er uheldig om foretak må tilpasse seg reglene for øvrige foretak kun for ett eneste regnskapsår, og BDO spilte derfor inn i høringsrunden at det burde gis en overgangsregel for de foretakene dette gjelder.

Finansdepartementet sier i proposisjonen at de vil vurdere en slik overgangsregel:

«For å unngå at foretakene det gjelder må tilpasse seg regler de kun vil være pålagt å følge i ett regnskapsår, kan det etter departementets vurdering være hensiktsmessig å fastsette overgangsregler om at de økte terskelverdiene for balansesum og salgsinntekter for små foretak skal gjelde for regnskapsår som starter 1. januar 2023. Gitt at de foreslåtte lovendringene vedtas, vil departementet vurdere behovet for overgangsregler i forbindelse med ikraftsetting av lovendringene.»

Skal overgangsregelen ha noen hensikt, må lovendringen og overgangsregelen tre i kraft før årsregnskapet for 2023 skal avlegges. Det må anses usikkert hvorvidt det kommer til å skje.

Får endringen konsekvenser for rapporteringsplikt etter åpenhetsloven?

Det korte svaret er nei. Åpenhetsloven § 3 har en egen definisjon av hva som regnes som større virksomheter. Tersklene her svarer til dagens terskelverdier i regnskapsloven, og lovforslaget innebærer ingen samordning av terskelverdiene selv om dette ble foreslått i NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering. Det foreslås imidlertid at foretak av allmenn interesse får rapporteringsplikt uavhengig av størrelse, og definisjonen av foretak av allmenn interesse er samordnet med ny bestemmelse om dette i regnskapsloven.

Mange foretak som vil falle inn under kategorien små foretak etter regnskapsloven, vil anses som større virksomheter etter åpenhetsloven og derfor ha rapporteringsplikt etter åpenhetsloven.