12. mai skal Støre-regjeringen legge frem revidert nasjonalbudsjett – deres første. Det er naturlig å forvente at de vil ønske å sette sitt preg på budsjettet.
Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen har som mål å gjøre skattesystemet mer sosialt og geografisk omfordelende. Så gjenstår det å se om dette gjenspeiles allerede nå.SV har uttalt at de ønsker økt formues- og utbytteskatt etter et dyrt år med krisepolitikk. Senterpartiet avviser derimot kravet og sier det ikke er aktuelt å øke dette midt i året.
Forskuttering av Skatteutvalget?
Et regjeringsoppnevnt utvalg jobber med en utredning som skal vurdere helheten i skatte- og avgiftssystemet, blant annet for å se på hvordan selskaps- og kapitalbeskatningen kan tilpasses for å fjerne uønskede vridninger, forbedre investeringsinsentiver, og i tillegg ta hensyn til at regelverket skal være enkelt å etterleve. .Utvalget har fått et tilleggsmandat av Støre-regjeringen og skal også se på formuesskattens rolle, aksjonærmodellen og fritaksmetoden, samt klimavennlige investeringer/klimaskatter. Utredningen skal etter planen leveres 1. november 2022. Sjansen for vesentlige endringer på dette området er nok liten.
Privat konsum i selskaper
I statsbudsjettet 2021 ble det varslet at regjeringen ville vurdere særlige regler for å hindre privat konsum i selskap og så hen til de danske skattereglene. Dette er et område hvor regjeringen kan vise handlekraft.
Trinnskatten
Trinnskatten for de med inntekter under 750 000 er ikke redusert. Tvert imot er innslagspunktet i trinn 3 redusert fra NOK 651 250 til NOK 643 800, og prosentsatsen i trinn 3 økt fra 13,2 til 13,4, så her har regjeringen noe å jobbe videre med. Støre har imidlertid uttalt at dette er noe regjeringen vil jobbe med frem mot neste statsbudsjett og at man ikke ønsker endringer midt i året.
Avgifter for «folk flest»
I Hurdalsplattformen sier regjeringspartiene at de ønsker å redusere avgifter som rammer folk flest, herunder blant annet drivstoffavgifter. Høye strømpriser fører til strømstøtte og krav om reduksjon i el-avgiften.
Konkret hvilke endringer som vedtas vil sannsynligvis være preget av dagens situasjon i makroøkonomien med krig og høy inflasjon. Det blir derfor spennende å se om regjeringen prioriterer avgiftslettelser for å bøte på utfordringene som mange husholdninger i Norge nå møter.
Hvis slike avgiftslettelser innføres er det ikke utenkelig at for eksempel merverdiavgift på strøm blir behandlet. De fleste er enige om at dagens drivstoffpriser er høye, og det kan være derfor være aktuelt å justere på avgiftene også her. Vi forventer ikke at mva på elbiler innføres i revidert budsjett.Forventninger til satsing på bærekraft og klima kan imidlertid gjøre det krevende å avhjelpe høye drivstoffpriser.
Et bredt Stortingsflertall vedtok nylig støtte til regjeringens «Ukraina-pakke» på NOK 14,4 mrd. Det vil kunne gjøre det mer krevende å oppfylle løfter om skatte- og avgiftslettelser. Økte skatter eller avgifter kan heller ikke utelukkes. På den annen siden gir økte inntekter på olje, gass og strøm en høyere skatteinngang.
Aksjer og toll
Verdsettelserabatten på aksjer skal på sikt reduseres til 20 %, ifølge Hurdalsplattformen. Nå er den 25 %. Her er det jo litt å gå på, men siden rettsvirkningene trolig først inntrer fra 1. januar 2023, er det ikke unaturlig at dette kommer først i statsbudsjettet til høsten.
Det har lenge vært knyttet forventninger til at deklarasjonsunntaket for lavverdisendinger (350 kr) skal avvikles. En slik endring kan komme i revidert budsjett. Det samme gjelder tidfesting av mva for omtvistede krav i bygge- og anleggsvirksomhet.