Kommunene avgir konsolidert regnskap for alle regnskapsenheter som inngår i kommunen som rettssubjekt.
Samtidig benyttes ofte nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering om dekningsgrader, prioriteringer og produktivitet. Men disse nøkkeltallene bygger på konsernregnskap. Er det mulig å holde disse tallene atskilt i politisk diskusjon og prioritering?
Konsolidert regnskap og ikke konsernregnskap
Kommuneloven (2018) har nå krav om at kommunene skal utarbeide et konsolidert regnskap. Det skal gi kommunestyret bedre oversikt over kommunens samlede økonomi og ressursbruk og dermed et bedre grunnlag for styring og kontroll. Selskaper som følger regnskapsloven, skal utarbeide et konsernregnskap. Da har vi altså forskjellige begreper om sammenstilling av regnskaper fra regnskapsenheter i kommuner og fra regnskapsenheter (døtre) til selskapet (mor).
Konsekvensen av dette er at kommunal tjenesteproduksjon i selskaper (egne rettssubjekter) ikke blir med i det konsoliderte regnskapet i kommunene. «Ikke blir med» må leses som at kommunens eierandel og derav økonomisk interesse i selskapets resultat og balanse, ikke blir med. Men normalt yter kommunen bidrag til selskapers drift, og slike bidrag er med som utgift i kommuneregnskapet. Men ivaretar selskapet en selvkosttjeneste (eksempelvis renovasjon), vil ikke andel av inntekter og kostnader komme til uttrykk i kommuneregnskapet. Prinsipielt skal selvkost gå i 0, og da blir også netto belastning lik 0 for kommunen.
Hvilke regnskapsenheter inngår i konsolidert regnskap?
Det er regnskapsenheter som inngår i kommunen som rettssubjekt, som skal inngå i det konsoliderte regnskapet. Da må regnskapsenhetene følge de samme regnskapsprinsippene skal konsolidering gi mening. Typisk eksempel er næringsdrivende kommunale foretak som følger regnskapsloven. Disse må omarbeide regnskapsoppstillingen etter kommunelovens regnskapsprinsipper før konsolidering.
Interkommunalt samarbeid kan ha forskjellige organisasjonsformer. Interkommunale selskaper er alltid et eget rettssubjekt (og følger egen IKS-lov).
Interkommunale samarbeid kan være enten politiske råd eller oppgavefellesskap. Disse samarbeidene kan selv bestemme om organisasjonen skal være et eget rettssubjekt eller ikke. Det har ikke betydning for regnskapsplikten, da alle interkommunale samarbeid skal føre eget regnskap. Bare samarbeid som ikke er egne rettssubjekter, skal inngå i kontorkommunens regnskap og dermed omfattes av konsolidering.
Etter dette omfatter det konsoliderte regnskapet disse regnskapene:
- kommunekassen
- kommunale foretak
- kommunale foretak som driver næringsvirksomhet (kommersiell virksomhet)
- kommunale foretak som er unntatt fra KOSTRA-rapportering (nettselskaper)
- andre regnskapsenheter innenfor kommunen som rettssubjekt, eksempelvis lånefond
- interkommunale politiske råd når disse ikke er egne rettssubjekt, men det er unntak for mindre økonomiske enheter (regnskapet føres av en kontorkommune)
- kommunale oppgavefellesskap når disse ikke er egne rettssubjekt, men det er unntak for mindre økonomiske enheter (regnskapet føres av en kontorkommune)
Ut over de interkommunale samarbeidene nevnt ovenfor som er egne rettssubjekter, vil heller ikke andre egne rettssubjekter inngå i konsolidering der kommunen har eierinteresser, eksempelvis interkommunale selskaper, aksjeselskaper, samvirkeforetak, pensjonskasser og stiftelser mv.
Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller les mer om våre tjenester knyttet opp til kommuner her.