Blogg: Hvordan skal kommunene bli klare for å stille gode miljøkrav i offentlige anskaffelser?

Fra 1. januar skal klima- og miljøhensyn vektes med minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. Det er et viktig tiltak for at Norge skal nå klimamålene. Hvordan skal kommunene sikre at de stiller gode miljøkrav og kan vurdere anbudene riktig? 

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året, ifølge årets tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Klimabelastningen fra slike innkjøp står for om lag 16 prosent av Norges totale klimafotavtrykk, sier Miljødirektoratet.

Det betyr at tydelige klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser er et viktig bidrag for en grønn omstilling av samfunnet. Fra 1. januar 2024 trer en forskriftsendring i kraft, og krever at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser.  

Hva er nytt i bestemmelsene? 

To nøkkelpunkter i forskriftsendringene er spesielt interessante:  
  1. Oppdragsgiver skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent. Dette gjelder for anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften. 
  2. Tildelingskriterier […] kan erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene.  
Selv om klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent, kan oppdragsgiver gjøre unntak fra hovedregelen, om de mener det er en større klima- og miljøfordel å inkludere klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen.  

Vekting av klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene eller klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen? 

I prosesser for offentlige anskaffelser, vil kravspesifikasjonen sikre at produktet eller tjenesten oppfyller de nødvendige standardene og behovene, mens kriterier brukes for å evaluere og sammenligne tilbud fra ulike leverandører etter at de har oppfylt kravspesifikasjonene. 

Miljøkrav som tildelingskriterium kan være nyttig når oppdragsgiver, for eksempel en kommune, ønsker å fremheve det mest miljøvennlige tilbudet blant ellers likeverdige alternativer. Imidlertid kan miljøgevinsten være usikker, og i noen tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å sette miljøkrav i kravspesifikasjonen for å sikre deltakelse av miljøvennlige tilbud.  

Hvilke krav skal kommunene stille? 

Fra rapporten “Kommunene må med!” vet vi at det er stor forskjell på kommuners kapasitet til å stille og følge opp krav i anskaffelser. Det kan også være forskjell kommuner imellom, eller innad i kommuner. Med forskriftsendringen er det naturlig å spørre hvilke konkrete klima- og miljøkrav kommuner skal stille til leverandørene, enten det dreier seg om tildelingskriterier eller kravspesifikasjon. Potensielle krav kan omfatte: 
  • Energibruk og energieffektivitet 
  • Bærekraftige materialer 
  • Avfallshåndtering 
  • Klimaregnskap i henhold til anerkjente standarder 
  • Klima- og bærekraftsrapportering 
  • Sirkulær økonomi 
  • Anerkjente sertifiseringer 
Det er dermed en rekke muligheter for kommuner og andre offentlige innkjøpere som ønsker å stille gode krav, men det er i dag usikkert hvordan dette skal håndteres. Det er kommet et førsteutkast til veiledning for nye regler om skjerpet ivaretakelse av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.

Avklaringene kommer – meld deg på vårt webinar for en oppsummering 

DFØ har laget et førsteutkast til veiledning for nye regler om skjerpet ivaretakelse av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Utkastet inneholder blant annet konkrete forslag til hvordan det offentlige kan stille gode klima- og miljøkrav i anskaffelsene sine.

Er du usikker på hvordan miljøkrav kan stilles på en egnet måte og hvordan virksomheter kan svare opp kravene? Ønsker du konkrete tips til hvordan dere kan stille relevante klima- og miljøkrav i anskaffelsene deres ?  

Meld deg på vårt åpne webinar 16. november 2023 kl.0830 her

Bakgrunn for endringene 

Nåværende versjoner av anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften er ikke tydelige i hvordan det kan stilles gode krav knyttet til klima og miljø. I de to førstnevnte forskriftene står det at oppdragsgiveren «skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser og kan stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen. Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent».  

I 2022 undersøkte Riksrevisjonen i hvilken grad offentlige oppdragsgivere innretter sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger. Konklusjonen var at det offentlige i for liten grad tar i bruk denne innkjøpsmakten. Dette er i tråd med funnene i rapporten «Kommunene må med», utarbeidet av BDO og UN Global Compact, hvor næringslivet etterlyser tydeligere og mer forutsigbare miljøkrav utover lovens minimumskrav.