Borgarting lagmannsrett var den 13. januar enig med Skatteetaten om at Petter Olsens museums- og hotellprosjekt i Hvitsten ikke er egnet til å gå med overskudd. Dermed får han heller ikke fradrag for merverdiavgift på over 100 millioner kroner.
Tapte i lagmannsretten, får ikke momsfradrag fordi museum- og hotellprosjektet ikke var egnet til å gå med overskudd
Petter Olsen har brukt over en mrd. på et museums- og hotellanlegg på Ramme Gård. Prosjektet driftes personlig gjennom Olsens enkeltpersonforetak (Ramme Eiendom), og skal etter ferdigstillelse leies ut til et hotellselskap som skal stå for hotelldriften, mens en stiftelse skal stå for driften av museet.
Skatteetaten mente allerede under oppføringen i 2019 at dette ikke var å anse som næringsvirksomhet, og nektet han i et vedtak både skattemessig fradrag for kostnader og fradrag for inngående merverdiavgift på oppføringen. Allerede da skattekontoret fattet sitt vedtak, var kostnadene vel 700 millioner kroner, og har senere steget til over en milliard. Skattekontoret la til grunn at inntektene Petter Olsen vil få av hotellet og av museumsdriften ikke er tilstrekkelige til å dekke kostnadene, sånn at virksomheten ikke er egnet til å gå med overskudd, og dermed ikke kan anses som næringsvirksomhet.
Medhold i tingretten
Den 28. oktober 2020 ga Oslo tingrett Olsen medhold i at prosjektet innebar at han drev virksomhet og at han derfor har krav på fradrag både skattemessig for kostnader, og for inngående merverdiavgift. Tingretten opphevet skattekontorets vedtak fra 2019 og Olsen ble tilkjent saksomkostninger.
Tingretten konkluderte med at prosjektet var egnet til å gå med overskudd, og la i begrunnelsen spesielt vekt på to momenter:
- Siden prosjektet er fullt ut egenkapitalfinansiert var et viktig spørsmål; om og hvor mye man kunne regne med avkastning av egenkapital, ut ifra de tallene som var lagt frem i kalkylen. Her mente skattekontoret at inntektene må dekke en rimelig avkastning av egenkapitalen før det blir tale om overskudd. Tingretten ga Petter Olsen medhold i at man ikke skulle regne med avkastning av egenkapital.
- Hvor langt inn i fremtiden man skulle vurdere muligheten for overskudd. Staten hevdet at ti år var passende, regnet fra oppstart av prosjektet i 2012, selv om prosjektet ikke var ferdigstilt før i 2020. Retten mente dette var et urimelig standpunkt. Og at denne investeringen var blitt gjort med et mye lenger tidsperspektiv når det gjaldt fortjeneste.
Avskrivningssats fant tingretten det ikke nødvendig å gå nærmere inn på, da man uansett kom frem til at aktiviteten var egnet til å gå med overskudd etter hvert.
Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett, og ankeforhandlingene ble holdt 30. november 2021, over 7 dager.
Urealistiske prognoser
I lagmannsretten hevdet Staten v/skatteetaten at skattekontorets vedtak fra 2019 bygget på riktig rettsanvendelse og var gyldig, og at prosjektet til Olsen objektivt sett ikke var egnet til å gå med overskudd, og sånn sett heller ikke utgjorde virksomhet eller næring i skatte- og merverdiavgiftsrettslig forstand.
Skatteetaten mente at prosjektet ikke hadde noen rimelige utsikter til netto overskudd, at det ikke forelå noen tidsnære forretningsplaner eller lønnsomhetsanalyser, og at dette først ble fremlagt i 2018, over seks år etter oppstart. Videre mente skatteetaten at prognosene fremlagt fra Olsen om blant annet høy vekst i inntekter, var urealistiske både på inntekts- og kostnadssiden.
Olsen mente ikke overraskende det motsatte, og hans advokater trakk blant annet frem det de mener er en avgjørende feil ved skattekontorets vedtak, der det legges det til grunn at skattemessig fradrag er betinget av at det foreligger virksomhet, selv om Høyesterett flere ganger har slått fast at fradragsregelen gjelder også utenfor virksomhet, og det er tilstrekkelig for fradrag at kostnader er «pådratt for å erverve [...] skattepliktig inntekt», jf. skatteloven § 6-1.
Olsen mente også virksomhetskravet uansett var oppfylt både skatte- og avgiftsmessig, og at statens regnemodell for å forutse overskuddspotensialet i prosjektet ikke var korrekt.
Dette var lagmannsretten uenig i, som kom frem til at skattekontorets vedtak fra 2019 var gyldig, og at statens anke tas til følge. Som begrunnelse ble det vist spesielt til overskuddsevnen for de årene vedtaket bygger på (2012-2016) og muligheten til å få inntektsgivende drift i fremtiden.
Streng dom?
Vår vurdering er at prosjektet til Olsen på Ramme Gård hverken er en hobby eller en fritidssyssel, men faller innenfor «virksomhetsdefinisjonen»; en aktivitet som både er vedvarende og omfattende og driftes for Petter Olsens regning og risiko. Spørsmålet retten da måtte ta stilling til var om museums- og hotellanlegget var egnet til å gå med overskudd i relativ snar fremtid - og om det er plausibelt å ha positive tall etter oppføring av en slik type prosjekt etter 10 år.
Et museum kan ha en lang økonomisk levetid og muligens også stige i verdi. Olsen mener selv de er i stand til å gå i overskudd, men at en 10 års vurderingsperiode er for kort og for strengt kriterie.
Vi mener at denne saken må tas inn i Høyesterett både med tanke på vurderingene gjort på avkastningskrav og tidsperiode. Dommen er ikke i samsvar med praksisen i bransjen.