Blogg:

Bråstopp for private leverandører?

30. november 2021

Siv Merethe Øveraasen, Partner, BDO Advokater |

Sykepleier i sykehusgang

 

I Hurdalsplattformen kommer det frem at regjeringen har som mål å avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene. Skjer det, kan mange  private leverandører til helseforetakene miste sine oppdrag. 

Denne bloggen ble publisert i Finansavisen lørdag 27. november.

Hurdalsplattformen staker ut den politiske kursen for Støre-regjeringen for perioden 2021-2025. Her finner vi informasjon om regjeringens politiske mål, blant annet innen områdende næringspolitikk og skatte- og avgiftspolitikk. 

Når det gjelder skatte- og avgiftspolitikken angir Hurdalsplattformen flere konkrete mål, som å holde selskapsskatten på 22% uendret i hele stortingsperioden, øke formuesskatten for de med høye formuer, samt å innføre merverdiavgift på beløp over 600 000 kroner ved kjøp av nye elbiler. Dette er temaer som har vært mye i fokus i pressen og andre steder.   

 

Avvikling av nøytral merverdiavgift

Et annet politisk mål som er av stor betydning for næringslivet, men som har fått mindre oppmerksomhet, finner vi Hurdalsplattformen under overskriften «Styrking av sykehusene». Her fremgår det at regjeringen ønsker å «avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene og sette en stopper for outsourcing av renholdstjenester og andre kritiske driftsfunksjoner.» 

Konsekvensen av å avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene er at private virksomheter som leverer avgiftspliktige tjenester til helseforetakene får redusert sin konkurransekraft betydelig, med risiko for å miste oppdrag. De som rammes av dette er blant annet leverandører av renholdstjenester, vektertjenester, kantinetjenester og andre drifts- og servicetjenester. 

Helseforetakene driver i hovedsak ikke-avgiftspliktig virksomhet. Det innebærer at de ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester til bruk i den ikke-avgiftspliktige virksomheten. Når helseforetaket kjøper tjenester fra private virksomheter må det betales merverdiavgift, mens det ikke betales merverdiavgift dersom virksomheten benytter egne ansatte til å utføre samme oppgave. Når merverdiavgiften blir en kostnad for helseforetaket, oppstår det en motivasjon til å produsere tjenester med egne ansatte.

For å unngå denne uheldige virkningen, ble ordningen med nøytral merverdiavgift for helseforetakene innført 1. januar 2017. Ordningen innebærer at helseforetakene ikke må bære merverdiavgiftskostnaden ved kjøp av varer og tjenester til bruk i driften av helseforetaket. Dermed er det ikke merverdiavgiften som blir styrende for valget om helseforetaket ønsker å produsere tjenesten selv eller kjøpe den fra en privat virksomhet. I stedet gis helseforetakene en valgmulighet, hvor kvaliteten og prisen på tjenesten blir avgjørende. En viktig begrunnelse for ordningen er altså å sikre effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. 

 

Hva vil avvikling av ordningen innebære?

Dersom ordningen avvikles, vil det innebære at merverdiavgiften på 25% blir en endelig kostnad for helseforetaket. Da blir veien kort til å utføre oppgaver knyttet til blant annet renhold, vakthold og kantinedrift med egne ansatte, uavhengig av om den private aktøren klarer å levere billigere tjenester dersom man ser bort fra merverdiavgiften.   

Helseforetakene er ikke alene om å ha ordninger som gjør at man kan se bort fra merverdiavgiftskostnaden i valget mellom egenproduksjon og å kjøpe tjenester fra private leverandører. 

For statlige forvaltningsorgan er det innført en «nettobudsjetteringsordning». Heller ikke de statlige forvaltningsorganene er omfattet av merverdiavgiftsloven, med den konsekvens at det ikke foreligger fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelsene.

Nettoføringsordningen nøytraliserer denne effekten ved at betalt merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester utgiftsføres på en egen post, slik at merverdiavgiften ikke belastes forvaltningsorganets eget budsjett. 

Også for kommuner og fylkeskommuner finnes det en tilsvarende ordning. Heller ikke kommuner og fylkeskommuner har fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser de gjør til sin kjernevirksomhet som leverandør av helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester, offentlig myndighetsutøvelse etc. Kommuner og fylkeskommuner har imidlertid krav på momskompensasjon for anskaffelser av varer og tjenester til bruk for denne virksomheten. Enkelt forklart, får kommunene og fylkeskommunen tilbake den merverdiavgiften de har betalt til sine leverandører fra staten. Ved dette oppnås at merverdiavgiftskostnaden ikke blir styrende for om kommunen eller fylkeskommunen velger å produsere tjenesten ved bruk av egne ansatte eller å kjøpe disse fra private aktører. 

Før helsereformen i 2002, var det fylkeskommunen som hadde ansvaret for driften av sykehusene og spesialisthelsetjenesten, med den konsekvens at disse virksomhetsområdene var omfattet av momskompensasjonsloven. Ved helsereformen ble ansvaret for driften av sykehusene og spesialisthelsetjenesten overfør til staten, med den konsekvens at retten til momskompensasjon opphørte. Igjen står ordningen under press. 

Nettobudsjetteringsordningen for statlige forvaltningsorgan og momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner er ikke foreslått endret i Hurdalsplattformen. 
 

Lyst å få tilsendt artikler fra bloggen vår? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.