Klima- og miljødepartementet har sendt forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) på høring. Målet er at EUs nye regelverk for karbonprising på importerte varer innføres i Norge fra 1. januar 2027.
Det er viktig at de som berøres av CBAM-regelverket setter seg inn i regjeringens høringsnotat og forslag til lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS, og eventuelt sender inn høringssvar.
Link til høringsnotatet her.
Europakommisjonen skal vurdere å inkludere flere varegrupper i løpet av 2025.
Målet med CBAM er å motvirke karbonlekkasje fra EØS-området. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å kutte sine utslipp, og innebærer at det settes en pris på utslipp fra disse varene som er produsert i tredjeland når de importeres til EØS-området.
CBAM skal bidra til å nå EUs klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030, sammenliknet med 1990.
Blant annet:
Dette innebærer at færre importører vil omfattes av regelverket.
Dersom en beslutning i EØS-komiteen foreligger i tide til at lovforslaget kan sendes til Stortinget, vil endringsforordningen kunne innlemmes direkte i CBAM-loven gjennom inkorporasjon. Dersom det ikke er tilfelle, forslår regjeringen at endringsforordningen midlertidig gjennomføres i forskrift ved at det tas inn en hjemmel for unntak (derogasjon) i CBAM-loven.
Søknaden sendes til EU-kommisjonens CBAM-portal, som er en del av CBAM-registeret. Deretter behandles søknaden av Skatteetaten, som vil være autoriseringsmyndighet for import av CBAM-varer til Norge.
Når en importør er godkjent vil Europakommisjonen automatisk opprette en konto i CBAM-registeret som importøren får tilgang til. En godkjent importør er omtalt som en “CBAM-deklarant" ifølge regelverket.
Importørene skal også hvert år levere inn CBAM-sertifikater for utslippene av klimagasser fra vareproduksjonen. Hvis produsenten av et CBAM-produkt allerede har betalt en karbonpris for produktet, kan importøren søke om å få redusert antall sertifikater som må leveres inn.
Miljødirektoratet er hovedansvarlig og koordinerende myndighet, og Skatteetaten vil være ansvarlig for autorisering av importører.
Tollvesenet vil kontrollere at kun autoriserte importører får lov å importere CBAM-varer, og sørge for at forbudet mot uautorisert import overholdes. De skal løpende sørge for at relevante tolldata for den enkelte importør overføres automatisk til CBAM-registeret.
Det vil være Europakommisjonen som oppretter og forvalter CBAM-registeret og som fører oversikt over autoriserte importører i hvert medlemsland. Dersom Europakommisjonen avdekker mangelfull overholdelse av forpliktelser, vil saken oversendes nasjonale myndigheter som følger opp den enkelte importøren.
Høringssvar sendes inn ved å bruke skjemaet for høringssvar, se link her: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H3125676/, eller sendes på e-post til postmottak@kld.dep.no
Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert på regjeringen.no
Ta gjerne kontakt med artikkelforfatter, eller kontakt oss her, hvis du har spørsmål.
Link til høringsnotatet her.
Hva er CBAM?
CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) ble vedtatt av EU i 2023, og er en mekanisme som skal prise klimagassutslipp fra produksjonen av noen bestemte varer som importeres fra land utenfor EØS-området. Dette gjelder i første omgang sement, elektrisitet, gjødsel, jern, stål, aluminium og hydrogen.Europakommisjonen skal vurdere å inkludere flere varegrupper i løpet av 2025.
Målet med CBAM er å motvirke karbonlekkasje fra EØS-området. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å kutte sine utslipp, og innebærer at det settes en pris på utslipp fra disse varene som er produsert i tredjeland når de importeres til EØS-området.
CBAM skal bidra til å nå EUs klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030, sammenliknet med 1990.
Forenklinger i regelverket
29. september vedtok EU forenklinger som skal gjøre det enklere å etterleve og rapportere på CBAM.Blant annet:
- Unntak for aktører som importerer mindre enn 50 tonn CBAM-varer per år (gjelder ikke elektrisitet og hydrogen).
- Unntak for varepartier med en verdi under 150 euro (en del av regelverket også i dag).
Dette innebærer at færre importører vil omfattes av regelverket.
Lovforslaget fra regjeringen
Lovforslaget fra regjeringen har som formål å gjennomføre CBAM-forordning (EU 2023/956) i norsk rett Regjeringen ønsker å etablere nødvendige hjemler for forvaltning av forordningen i egen forskrift når disse innlemmes i EØS-avtalen.EØS-tilpasning og videre prosess
EØS/EFTA-landene er i dialog med EU-kommisjonen for å avklare og tilpasse regelverket før CBAM-forordningen kan innlemmes i EØS-avtalen. Foreløpig foreligger det ikke noe vedtak i EØS-komiteen om innlemmelse av CBAM-forordningen.Dersom en beslutning i EØS-komiteen foreligger i tide til at lovforslaget kan sendes til Stortinget, vil endringsforordningen kunne innlemmes direkte i CBAM-loven gjennom inkorporasjon. Dersom det ikke er tilfelle, forslår regjeringen at endringsforordningen midlertidig gjennomføres i forskrift ved at det tas inn en hjemmel for unntak (derogasjon) i CBAM-loven.
Hva betyr det nye regelverket for importører?
Importører av CBAM-varer over en samlet terskelverdi må søke om autorisasjon som CBAM-deklarant hos ansvarlig myndighet for å kunne importere varene. Importører får deretter plikt til å levere CBAM-sertifikater som tilsvarer utslippene fra produksjonen av disse varene i tredjeland. Kun godkjente importører kan importere CBAM-varer til Norge etter at regelverket trer i kraft.Søknaden sendes til EU-kommisjonens CBAM-portal, som er en del av CBAM-registeret. Deretter behandles søknaden av Skatteetaten, som vil være autoriseringsmyndighet for import av CBAM-varer til Norge.
Når en importør er godkjent vil Europakommisjonen automatisk opprette en konto i CBAM-registeret som importøren får tilgang til. En godkjent importør er omtalt som en “CBAM-deklarant" ifølge regelverket.
Årlig deklarering og innlevering av CBAM sertifikater
Gjennom CBAM-registeret skal importøren hvert år deklarere fjorårets import av CBAM-varer og tilhørende utslipp. Deklarasjonene skal dekke mengde importerte CBAM-varer og tilhørende klimagassutslipp fra produksjonen av disse varene.Importørene skal også hvert år levere inn CBAM-sertifikater for utslippene av klimagasser fra vareproduksjonen. Hvis produsenten av et CBAM-produkt allerede har betalt en karbonpris for produktet, kan importøren søke om å få redusert antall sertifikater som må leveres inn.
Flere myndigheter vil få oppgaver etter CBAM-regelverket
CBAM-regelverket er beslektet med både toll-, skatte- og klimakvotelovgivningen, og myndighetsoppgavene i norsk forvaltning vil bli delt mellom disse.Miljødirektoratet er hovedansvarlig og koordinerende myndighet, og Skatteetaten vil være ansvarlig for autorisering av importører.
Tollvesenet vil kontrollere at kun autoriserte importører får lov å importere CBAM-varer, og sørge for at forbudet mot uautorisert import overholdes. De skal løpende sørge for at relevante tolldata for den enkelte importør overføres automatisk til CBAM-registeret.
Det vil være Europakommisjonen som oppretter og forvalter CBAM-registeret og som fører oversikt over autoriserte importører i hvert medlemsland. Dersom Europakommisjonen avdekker mangelfull overholdelse av forpliktelser, vil saken oversendes nasjonale myndigheter som følger opp den enkelte importøren.
Reglene blir gjeldende i Norge fra 2027
Regelverket trer i kraft i EU 1. januar 2026. I Norge planlegges det for at regelverket gjelder fra 1. januar 2027, som en del av EØS-avtalen.Frist for høringssvar
Frist for å sende høringssvar er 2. januar 2026.Høringssvar sendes inn ved å bruke skjemaet for høringssvar, se link her: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H3125676/, eller sendes på e-post til postmottak@kld.dep.no
Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert på regjeringen.no
Ta gjerne kontakt med artikkelforfatter, eller kontakt oss her, hvis du har spørsmål.
