Av Martin Aasen, administrerende direktør i BDO Norge
Det mest interessante med dagens statsbudsjett er ikke hva som står i det, men hva regjeringen velger å vente med. For næringslivet står de største spørsmålene om fremtidens skattesystem fortsatt ubesvart.
Det mest interessante med dagens statsbudsjett er ikke hva som står i det, men hva regjeringen velger å vente med. For næringslivet står de største spørsmålene om fremtidens skattesystem fortsatt ubesvart.
Når budsjettforhandlingene nå starter, kommer mye til å dreie seg om hvem som betaler mer eller mindre skatt. Det er imidlertid et annet spørsmål som er viktigere for norske bedrifter. Blir Norge et mer eller mindre attraktivt land å investere i?
Norge konkurrerer hver eneste dag om kapital, kompetanse og investeringer. Vi kan ikke ta for gitt at morgendagens selskaper blir bygd her.
Årets budsjett inneholder flere elementer som kan bidra til økt forutsigbarhet på kort sikt. Regjeringen fører en relativt nøytral finanspolitikk, legger opp til fortsatt vekst i kjøpekraften og signaliserer ansvarlighet i en tid der både renter, inflasjon og geopolitisk uro fortsatt preger økonomien.
Derfor var det mange av oss som håpet at årets budsjett ville gi en tydeligere retning for hvordan regjeringen ønsker å følge opp Skattekommisjonens rapport, som ble lagt frem tidligere i år. Kommisjonen fikk i oppdrag å se på hvordan skattesystemet kan fungere bedre over tid. Mange har ventet på oppfølgingen nettopp fordi rapporten forsøker å løfte diskusjonen bort fra de årlige dragkampene om enkeltskatter og over på de mer grunnleggende spørsmålene om hvordan vi kan skape et skattesystem som stimulerer til investeringer og verdiskaping i Norge.
Finansminister Jens Stoltenberg har signalisert at de større avveiningene skal komme som del av en bredere skattereform. Det betyr at spørsmål om investeringer, eierskap, kapitalbeskatning og konkurransekraft i stor grad fortsatt står åpne. For næringslivet er ikke dette en teoretisk diskusjon.
De siste årene har det vært betydelige endringer i skattesystemet på flere områder. Endringer hører demokratiet til, og ulike regjeringer vil naturlig nok ha ulike prioriteringer. Problemet ser vi når usikkerheten om fremtidige rammebetingelser blir så stor at den påvirker beslutningene næringslivet tar.
NHOs ferske prognose viser at 46 prosent av medlemsbedriftene opplever uforutsigbare rammebetingelser som et hinder for vekst og investeringer. Det burde bekymre flere enn næringslivet. Når investeringer utsettes eller flyttes, handler det ikke bare om bedriftene, men fremtidige arbeidsplasser, innovasjon og skatteinntekter.
Det mest kostbare ved et statsbudsjett kan derfor være det som aldri står i budsjettet: investeringene som ikke blir gjort.
Et bredt skatteforlik vil kreve kompromisser, og at partiene på begge sider er mer opptatt av hva som er bra for norsk verdiskaping enn av å vinne neste debattrunde. Nettopp derfor blir oppfølgingen av Skattekommisjonens arbeid så viktig.
Årets statsbudsjett gir noen svar, men de viktigste må vi vente på. I mellomtiden står ikke investeringsbeslutningene på vent og klokken tikker. Det er grunnen til at den største kostnaden ved politisk usikkerhet sjelden kan leses i et statsbudsjett. Den viser seg i investeringene som aldri blir gjort, arbeidsplassene som ikke blir skapt og verdiene som bygges et annet sted enn i Norge.
Norge konkurrerer hver eneste dag om kapital, kompetanse og investeringer. Vi kan ikke ta for gitt at morgendagens selskaper blir bygd her.
Årets budsjett inneholder flere elementer som kan bidra til økt forutsigbarhet på kort sikt. Regjeringen fører en relativt nøytral finanspolitikk, legger opp til fortsatt vekst i kjøpekraften og signaliserer ansvarlighet i en tid der både renter, inflasjon og geopolitisk uro fortsatt preger økonomien.
Næringslivet trenger svar som varer lenger enn ett budsjettår
Tar vi ett skritt tilbake, ser vi at investeringsbeslutninger ikke først og fremst baserer seg på neste års budsjett. De blir tatt på grunnlag av forventningene til de neste fem, ti eller tjue årene.Derfor var det mange av oss som håpet at årets budsjett ville gi en tydeligere retning for hvordan regjeringen ønsker å følge opp Skattekommisjonens rapport, som ble lagt frem tidligere i år. Kommisjonen fikk i oppdrag å se på hvordan skattesystemet kan fungere bedre over tid. Mange har ventet på oppfølgingen nettopp fordi rapporten forsøker å løfte diskusjonen bort fra de årlige dragkampene om enkeltskatter og over på de mer grunnleggende spørsmålene om hvordan vi kan skape et skattesystem som stimulerer til investeringer og verdiskaping i Norge.
Finansminister Jens Stoltenberg har signalisert at de større avveiningene skal komme som del av en bredere skattereform. Det betyr at spørsmål om investeringer, eierskap, kapitalbeskatning og konkurransekraft i stor grad fortsatt står åpne. For næringslivet er ikke dette en teoretisk diskusjon.
Usikkerhet har en pris
I BDO møter vi hvert år tusenvis av norske virksomheter. Det som går igjen på tvers av bransjer og landsdeler, er ikke først og fremst spørsmål om skattesatsen. Vi møter ledere som vurderer nye satsinger, eiere som vurderer investeringer, og virksomheter som skal ansette, eksportere, digitalisere eller omstille seg. Det disse etterspør er forutsigbarhet.De siste årene har det vært betydelige endringer i skattesystemet på flere områder. Endringer hører demokratiet til, og ulike regjeringer vil naturlig nok ha ulike prioriteringer. Problemet ser vi når usikkerheten om fremtidige rammebetingelser blir så stor at den påvirker beslutningene næringslivet tar.
NHOs ferske prognose viser at 46 prosent av medlemsbedriftene opplever uforutsigbare rammebetingelser som et hinder for vekst og investeringer. Det burde bekymre flere enn næringslivet. Når investeringer utsettes eller flyttes, handler det ikke bare om bedriftene, men fremtidige arbeidsplasser, innovasjon og skatteinntekter.
Det mest kostbare ved et statsbudsjett kan derfor være det som aldri står i budsjettet: investeringene som ikke blir gjort.
Et bredt skatteforlik vil kreve kompromisser, og at partiene på begge sider er mer opptatt av hva som er bra for norsk verdiskaping enn av å vinne neste debattrunde. Nettopp derfor blir oppfølgingen av Skattekommisjonens arbeid så viktig.
Årets statsbudsjett gir noen svar, men de viktigste må vi vente på. I mellomtiden står ikke investeringsbeslutningene på vent og klokken tikker. Det er grunnen til at den største kostnaden ved politisk usikkerhet sjelden kan leses i et statsbudsjett. Den viser seg i investeringene som aldri blir gjort, arbeidsplassene som ikke blir skapt og verdiene som bygges et annet sted enn i Norge.
