Nei – det er ikke straffbart å gå konkurs.
De fleste konkurser skyldes økonomiske vanskeligheter som i seg selv ikke innebærer lovbrudd. Økokrim anslår likevel at det avdekkes straffbare forhold i mer enn 50 prosent av alle konkursbo. Bostyrers rolle er ikke bare å sikre en forsvarlig avvikling av boet, men også å avklare om det foreligger brudd på lovgivningen og eventuelt anmelde forholdet.
I denne bloggen ser vi nærmere på hva konkurskriminalitet er, og hvilke lovbrudd som ofte oppdages i praksis.
Hva er konkurskriminalitet?
Begrepet «konkurskriminalitet» er ikke et juridisk begrep med en klar definisjon, men brukes som en samlebetegnelse for ulike straffbare forhold som avdekkes i forbindelse med eller i forkant av en konkurs. Lovbruddene dekker alt fra organisert og planlagt kriminalitet, til utilsiktede brudd på lover og regler.
Et fellestrekk ved denne typen lovbrudd er at det ofte er motivert av ønsket om å berike seg selv eller andre, på bekostning av selskapets kreditorer. I det følgende går vi gjennom noen av de vanligste forholdene som typisk avdekkes i konkursbo.
Brudd på regnskaps- og bokføringsreglene
Det mest vanlige lovbruddet som avdekkes under en bobehandling er brudd på bokføringsloven og regnskapsloven. Dette henger ofte sammen med at administrative oppgaver blir nedprioritert når virksomheten er under økonomisk press. Bruddene kan være formelle – som manglende bokføring eller fravær av bilag – eller materielle, for eksempel at regnskapet ikke viser den faktiske inntekts- og kostnadsstrøm.
Plikten til å føre korrekt regnskap er særlig viktig i perioder med økonomiske utfordringer. Dette siden styret og ledelsen har plikt til å vurdere selskapets økonomiske stilling og handle deretter. Korrekte regnskaper er også avgjørende for at kreditorer og myndigheter skal kunne ivareta sine rettigheter.
Det er viktig å understreke at det ikke er straffbart å ha økonomiske problemer og et regnskap som reflekterer dette er ikke i seg selv kritikkverdig. Det som kan være straffbart er å unnlate å føre regnskap, eller å føre regnskap som gir et uriktig bilde av selskapets situasjon.
Brudd på oppbudsplikten
Styret i et aksjeselskap har en plikt til å vurdere selskapets økonomiske situasjon løpende. Dersom selskapet er insolvent – det vil si både illikvid (ute av stand til å betale sine løpende forpliktelser) og insuffisient (gjeld overstiger eiendeler) – plikter styret å vurdere oppbud.
Manglende eller for sen oppbudsbegjæring kan medføre både personlig erstatningsansvar for styrets medlemmer etter aksjeloven § 17-1, og straffeansvar etter straffeloven. Det er altså ikke straffbart å gå konkurs, men det er straffbart å drive virksomheten videre på kreditors regning dersom det ikke er realistisk håp om bedring. Det kan være relevant å informere kreditorene, og om nødvendig, be om tillatelse til fortsatt drift.
Styret har et visst handlingsrom til å forsøke å rette opp situasjonen, men utsettelse forutsetter objektive holdepunkter og tiltak som faktisk kan snu utviklingen. Uten slik dokumenterbar innsats foreligger det normalt en plikt til å begjære oppbud.
Brudd på skatte- og avgiftslovgivningen
Når selskapet er under økonomisk press, kan det være fristende å prioritere betaling til leverandører fremfor krav fra det offentlige. Vi ser ofte at virksomheter i en slik situasjon forsømmer pliktene knyttet til forskuddstrekk og merverdiavgift.
Selskaper med ansatte plikter å etablere en skattetrekkskonto og sette av midlene som trekkes fra de ansattes lønn inn på denne kontoen. Midlene skal holdes adskilt fra øvrige driftsmidler. Manglende opprettelse av skattetrekkskonto og unnlatelse av å sette inn skattetrekksmidler kan være straffbart. Dersom skattetrekksmidler ikke innbetales, men heller benyttes til løpende utgifter, kan det anses som straffbart underslag.
Dersom selskapet driver merverdiavgiftspliktig virksomhet, kan det være straffbart å unnlate registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Det samme kan feilrapportering i omsetningsoppgaver være. Offentlige rapporterings- og betalingsforpliktelser må derfor prioriteres også i krevende perioder, både for å unngå straffeansvar og/eller personlig erstatningsansvar for styret og daglig leder.
Kreditorbegunstigelse
Både aksjeloven og straffeloven oppstiller bestemmelser som regulerer hvordan midler i selskapet lovlig kan disponeres. Når selskapet er under økonomisk press, inntrer særlige begrensinger på hvordan midler og eiendeler kan disponeres.
Generelt kan man si at disposisjoner kan være straffbare dersom de svekker kreditorenes dekningsmuligheter. På samme måte kan overføring av eiendeler eller verdier uten reell motytelse, eller for lave vederlag, være straffbare dersom det svekker boets verdi.
Vi ser stadig at selskap før konkurs har gjort en selektiv betaling av gjeld til utvalgte kreditorer, for eksempel ofte en kreditor med personlig tilknytning til ledelsen i selskapet. Å behandle enkelte kreditorer bedre enn andre er et brudd på prinsippet om likebehandling av kreditorer som er en del av norsk rett, og kan utgjøre straffbar kreditorbegunstigelse. Ledelsen må derfor utvise særlig varsomhet ved disposisjoner i tiden før en konkurs, da slike handlinger ofte får etterspill i form av erstatnings- eller straffesaker.
Avslutning
Det å drive virksomhet under økonomisk press innebærer krevende vurderinger. Likevel er det viktig at styret er kjent med sine plikter og handler i samsvar med lovverket, særlig i tiden før en eventuell konkurs. En bevisst og ansvarlig tilnærming kan i mange tilfeller bidra til å unngå både personlig ansvar og etterfølgende straffeansvar.