Det har vært relativt stille fra Arbeiderparti-regjeringen om skattepolitikken etter at Senterpartiet gikk ut av regjering. Det er spenning knyttet til om Jens Stoltenbergs tilbakekomst i norsk politikk og som finansminister vil medføre en kursendring i skattepolitikken. Hva vet vi egentlig om det som kan skje fremover?
Ny skattekommisjon
Nylig kom det frem at Stoltenberg ville sette ned en såkalt skattekommisjon med representanter fra ulike politiske partier. Han mener det har vært mange endringer i skattesystemet de siste årene.
I tillegg peker Stoltenberg på den amerikanske tollkrigen i et intervju med VG, og viser til at det derfor vil være behov for stabil skattepolitikk i årene fremover. Målet var derfor å lage et skatteforlik med bred politisk støtte.
Hva konkret skatteforliket skulle omfatte, vet vi ikke. Flere opposisjonspartier gikk ut mot planene om en skattekommisjon, og dermed kan det virke som om det ligger dårlig til rette for et bredt skatteforlik.
Utredninger lagt i skuffen
Regjeringen har den siste tiden vært lite opptatt av å gjøre større skatte- og avgiftsendringer.
De siste årene har det vært gjennomført flere større utredninger av mulige endringer i skattesystemet, uten at det har ført til noen større endringer. Senest skjedde dette ved det såkalte skattelovutvalget, som i 2022 la frem en rekke anbefalte endringer. Forslagene ble i all hovedsak lagt i skuffen.
Les mer om forslagene i skattelovutvalgets rapport her.
Ivareta store linjer i skattepolitikken
Stoltenberg uttalte nylig at Norge trenger «politisk håndverk» fremfor flere utredninger fra ekspertutvalg. Målet hans med skattekommisjonen var derfor at det forsøkes å skape en politisk enighet om skattepolitikken de neste årene.
På pressekonferanse fredag 7. mars uttalte han at var sikker på at det fremdeles ville være skattediskusjoner i landet fremover, men at målet med et skatteforlik var å ivareta de store linjene («bærebjelkene») i skattepolitikken i Norge.
I Dagsnytt 18 samme dag, uttalte han at ett av temaene som han ønsket at kommisjonen skulle diskutere, var eierbeskatning.
Hva vet vi om Stoltenbergs syn på skattepolitikken?
Vi har så langt kun fått noen få signaler på hva Stoltenberg mener om skattepolitikken, utover hans ønske om et bredt forlik. Stoltenberg ble nylig utfordret på sitt syn på eierbeskatning og exit-skatt i Stortingets spørretime.
På spørsmål om Stoltenberg var fornøyd med dagens eierbeskatning, viste han til hensynene bak dagens regler. Han pekte på at nivået på utbytteskatten ikke er ment å være vesentlig lavere enn skatten på lønn, og at dette er grunnen for dagens skattenivå. Han viste til at da man i 2016 reduserte selskapsskattesatsen og økte utbytteskatten, tok man hensyn til dette.
– Det var nødvendig for å motvirke økt forskjell mellom samlet marginalskatt på utbytte og marginalskatt på lønn. Regjeringen har holdt selskapsskattesatsen uendret på 22 %. Det er viktig for at det fortsatt skal være attraktivt å investere i Norge, sa Stoltenberg i spørretimen.
Formuesskatt og exit-skatt
Ikke overraskende ser det også ut til at formuesskatten kan bli værende med Stoltenberg som finansminister. I spørretimen argumenterte han for at formuesskatten er viktig for å jevne ut forskjeller, og ga ingen signaler om større endringer på denne fronten.
Videre beskrev Stoltenberg skattene på kapitalbeholdning som «ikke særlig høy». Her viste han til at vi ikke har arveskatt, samt at eiendomsskatten er «forholdsvis lav».
Hva gjelder de seneste innstrammingene i exit-skatten, omtalte finansministeren det som sentralt at personer bosatt i Norge skatter hit, også om de velger å flytte ut. Stoltenberg beskrev endringene i exit-skatten som «klare forbedringer».
Les mer om innstrammingene i exit-skatt.
Stoltenberg gjentok flere ganger at det alltid var aktuelt å diskutere mindre justeringer i skattesystemet, men at han i så fall ville legge frem dette etter det var utredet nærmere. Det er nok sannsynlig at revidert nasjonalbudsjett vil inneholde enkelte justeringer og korrigeringer på skatterettens område.
Hva forventer vi av revidert nasjonalbudsjett?
Med «ny» regjering bestående av kun Arbeiderpartiet i et valgår, kan vi forvente at revidert nasjonalbudsjett vil løfte politiske saker. Dette kan kanskje også innebære enkelte justeringer på skattesystemet.
Det er derimot lite trolig at vi får se større endringer på skatterettens område før valget i år.
Skatt engasjerer, og det er ikke usannsynlig at det vil være et viktig tema i valgkampen. Formuesskatt har lenge ligget an til å bli viet mye oppmerksomhet i valgkampen, men det kan også tenkes at andre temaer vil bli gjenstand for diskusjon.
Selv om vi ikke forventer store endringer, kan det hende vi får noen signaler om videre utvikling når revidert nasjonalbudsjett legges frem 15. mai.
Forsidefoto: Regjeringen.no