Blogg: Grunnrenteskatt på havbruk

Finansdepartementet sendte 28. september ut et høringsnotat angående grunnrenteskatt på havbruk. Vi har mottatt en rekke henvendelser fra våre kunder om hvordan de nye reglene skal forstås, og hvilke konsekvenser dette kan ha. I denne artikkelen vil vi gjøre kort rede for hvordan de nye reglene kan slå ut, og hvilke økonomiske konsekvenser dette kan ha.

Høringsnotatet fra Regjeringen inneholder forslag til en rekke detaljerte måter for hvordan grunnrenteinntekt skal beregnes.

I tillegg til forslag om grunnrente, er det, som kjent, også kommet nye regler om formuesfastsetting av tillatelser innen havbruk. Begge forslagene vil kunne ha betydelige økonomiske konsekvenser for våre kunder og øvrige aktører innen havbruk.

Les også: Skattebombe: Regjeringen foreslår økt skatt for vann-, vind- og havbruksnæringene

Vi ønsker med dette å informere om hvordan forslaget kan slå ut, og hvordan inntekt/fradrag skal beregnes. Vi har også lagt med et regneeksempel som kan benyttes for å se på konsekvensene av forslaget.

 

Overordnet informasjon om grunnrenteskatten og videre prosess

  • Det innføres en grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023
  • Grunnrenten skattlegges med en effektiv skattesats på 40 %
    • Formell grunnrenteskattesats blir 51,3 %
  • Inkludert ordinær selskapsskattesats (22 %) blir effektiv marginalskattesats 62 %
  • Det gis et bunnfradrag på mellom 4 000 og 5 000 tonn, tilsvarende henholdsvis 54 MNOK og 67,5 MNOK
    • Bunnfradraget gis på konsernnivå
    • Bunnfradrag fastsettes årlig og er et kronebeløp som kommer til fradrag ved fastsettelse av grunnlag for grunnrenteskatt
  • Høringsfristen er 3. januar 2023

Høringsfristen utløper dermed etter at reglene innføres.

Endelig regelverk vil sannsynligvis ikke bli vedtatt før et godt stykke ut i 2023, men gis virkning fra 1. januar. Dette gjør det utfordrende å kunne gi konkrete svar og beregninger.

 

Virkeområde for grunnrenteskatt innen havbruk

  • Skatteplikt og grunnrenteskatt utformes slik at all havbruksvirksomhet basert på antallsbegrensede, kommersielle matfisktillatelser er omfattet av grunnrenteskatten
    • Spesialtillatelser (som utviklings-, forsknings-, visnings-, undervisnings- og stamfisktillatelser) er ikke omfattet
  • Grunnrenteskatt tar utgangspunkt i produksjon av laks, ørret og regnbueørret

 

Fastsettelse av grunnrenteinntekt

Fastsettelse av inntekt

  • Grunnrenteinntekt for laks fastsettes ved normpriser med utgangspunkt i børspriser på Nasdaq
    • Prisene beregnes med avhendingstidspunkt i Oslo
    • Ved beregningen må det tas hensyn til kostnader som påløper etter slakting og frem til avhendingstidspunkt i Oslo
  • Grunnrenteinntekt for ørret og sjøørret fastsettes med utgangspunkt i faktiske priser
  • Grunnrenteinntekt fastsettes på grunnlag av samlet matfiskproduksjon av laks, ørret og sjøørret
  • Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i virksomheten inngår i brutto grunnrenteinntekt (tap kommer til fradrag)

 

Våre vurderinger

Det er viktig å være oppmerksom på at brutto grunnrenteinntekt fastsettes på grunnlag av:

  • Faktisk matfiskproduksjon
  • Børspriser Nasdaq

Det kan legges til grunn at produksjon vil overstige hva tillatelsene sier om maksimalt tillatt biomasse (MTB). Vi er kjent med at det i bransjen benyttes en faktor på mellom 1,6 – 2,0. (I videre fremstilling benyttes en faktor på 1,6). Dvs at dersom du har tillatt MTB på 4 000 tonn, så kan produksjonen bli 4 000 x 1,6 = 6 400 tonn. Se nedenfor om hvordan dette kan slå ut ved beregning av grunnrenteinntekt.

Det er også utfordrende at inntekten fastsettes på bakgrunn av børspriser. Bransjen benytter ofte fastprisavtaler. Hvis børsverdi er kr 60 pr kg, og det er inngått en fastprisavtale på 50 kr pr kg, vil virksomheten bli beskattet for en teoretisk fortjeneste.

Hvordan dette skal håndteres er ikke omtalt i høringsnotatet. Vi forstår det slik at skatten skal beregnes ut fra spotpris selv om man har oppnådd en lavere pris.

 

Fastsettelse av fradrag

  • Alle driftskostnader som knytter seg til sjøfasen vil være fradragsberettiget
    • Innkjøp av utstyr, settefisk, forkostnader, kjemikalier, vaksine, arbeidslønn og andre personalkostnader mv
    • I tillegg gis det fradrag for kostnader som påløper etter merdkanten og frem til punktet der normprisen fastsettes (inkluderer nedfrysing og transport)
    • Fradrag for settefiskkostnader beregnes ut fra faktiske priser
  • Det gis ikke fradrag for finanskostnader
  • Det gis ikke fradrag for salgs- og markedsføringskostnader
  • Eiendomsskatt på havbruksanlegg kommer til fradrag
  • Forskningsavgift kommer til fradrag
  • Markedsavgift kommer ikke til fradrag
  • Gis fradrag for skattemessige avskrivninger også for historiske investeringer
    • Dvs. at det gis fradrag for skattemessige avskrivninger på historiske investeringer med avskrivninger fra og med 2023
      • Det gis ikke fradrag for den nedskrevne delen
    • Inngangsverdi settes til den skattemessige restverdien av historiske investeringer
  • For nye investeringer (investeringer fra og med 2023) kan hele kostnaden umiddelbart føres til fradrag i grunnrentegrunnlaget

Produksjonsavgift kommer til fradrag ved beregning av selve grunnrenteskatten; krone for krone. Produksjonsavgift skal betales som tidligere. Her er det foreslått en økning fra 0,4 kr/kilo til 0,6 kr/kilo.

 

Våre vurderinger

Dersom ditt selskap vurderer å investere i driftsmidler nå, så bør du foreta en analyse på om dette bør utsettes til 2023. Ved investering i 2023, kan hele kostnaden føres til fradrag i grunnrenteskattegrunnlaget. Ved investering i 2022, kan bare de skattemessige avskrivningene i 2023 føres til fradrag.

 

Bunnfradrag

  • Det gis et bunnfradrag på mellom 4 000 og 5 000 tonn
  • Gis i form av et kronebeløp tilsvarende gjennomsnittlig fortjeneste på antall tonn biomasse
    • Trekkes fra positiv grunnrenteinntekt
    • Med gjennomsnittlig fortjeneste i perioden 2016 – 2020 på 13,50 pr kilo tilsvarer bunnfradrag da mellom 54 MNOK og 67,5 MNOK
  • Gis bare et bunnfradrag pr konsern

 

Eksempel

Med bakgrunn i høringsnotat har vi laget en forenklet beregning av hvor store kostnader man må ha for å unngå grunnrenteinntekt.

I beregningen har vi skjønnsmessig lagt til grunn at kostnader som kan trekkes fra, utgjør 62 % (gjennomsnittlig produksjonskostnad) av driftsinntektene. Dette er før kostnader til investeringer. Avgjørende for størrelsen på grunnrenteskatt er dermed kostnadsbildet.

Som beregningen nedenfor viser, vil et selskap som har en tillatelse på 4 000 tonn få en grunnrenteskatt på ca 24,9 MNOK. (Forutsetningen er da at kostnadene er riktig fastsatt). I tillegg kommer naturressursskatt og økning av produksjonsavgift.

Basert på våre beregninger nedenfor vil et selskap med tillatt MTB få en betydelig grunnrenteskatt.

 

Eksempel på utregning

 

Hvis det foretas en utvidelse av kvotene (nye eller utvidelse), så vil marginalskatten på dette bli på 62 %.

 

Ta kontakt

Er det spørsmål i tilknytning til grunnrente i havbruk så ta gjerne kontakt med oss.

 

Lyst å holde deg oppdatert på nye artikler fra BDO? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.