Før nyttår var det mange som trodde på borgerlig valgseier. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering og Jens kom inn, har meningsmålingene snudd. Stoltenberg har åpnet for lavere skattenivå og har ikke gitt opp en felles skattekommisjon.
Skattekommisjon og fremtidig skattepolitikk
Ikke overraskende ville ikke flere av de andre partiene forplikte seg til en skattekommisjon i forkant av valget. Sjansen for å få en bred oppslutning om en slik kommisjon er nok større etter valget. Dermed vil nok skatter og avgifter kunne bli et hett tema også i denne valgkampen.
Spørsmålet vi stiller oss, er om regjeringen benytter anledningen til å legge frem nye forslag eller gi noen tydelige signaler i skattepolitikken. I og med at regjeringen har høstet mye kritikk for skattepolitikken så langt, tror vi ikke det kommer ytterligere skjerpelser for næringslivet.
Borettslagsmodellen
Senest i spørretimen 25. mars tok Rødt-leder Marie Sneve Martiniussen igjen opp spørsmålet om finansministeren vil tette skattehullet som gjør det mulig å selge utleiegårder uten å betale skatt av gevinsten.
I likhet med sin forgjenger, uttalte Stoltenberg at det jobbes med hvordan denne uønskede skatteplanleggingen kan motvirkes. En endring vil slik vi ser det kreve en mer helhetlig gjennomgang av regelverket for å unngå uønskede virkninger for boligutbyggere og fremtidige prosjekter. Når forslaget er klart, forventer vi at reglene sendes ut på høring.
Formuesskatt
Formuesskatten har blitt kritisert og både Stoltenberg og Vestre har erkjent at formuesskatten gjør det mindre attraktivt å investere i Norge sammenlignet med andre land. I forslaget til statsbudsjettet for 2025 varslet regjeringen en ny ordning for utsatt betaling av formuesskatten spesielt for gründere og eiere av virksomheter med likviditetsutfordringer. Dette skal lette den økonomiske belastningen for selskapseiere som må betale formuesskatt uten at selskapet har tilstrekkelig likviditet. Kanskje vi får noe mer konkret her?
Avvikles ordningen om frivillig retting?
Høsten 2024 ble det foreslått å avvikle reglene om frivillig retting. Gjeldende ordning åpner for at privatpersoner eller selskaper med uoppgitte inntekts- avgifts-, eller formuesforhold fra tidligere år, kan be om å rette opplysninger som er gitt i innleverte skattemeldinger uten at det medfører tilleggsskatt og straff. Høringsfristen utløp på nyåret og forslaget har høstet mye kritikk. Kan vi håpe på et justert forslag eller signaler om at forslaget legges i den berømte skuffen?
Tinglysing og dokumentavgift
Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Kartverket har gjennomført en kartlegging av offentlige myndigheters bruk og utfordringer med bruk av opplysninger om eierskap til aksjer og fast eiendom. Konklusjonen deres er at myndighetene trenger bedre tilgang til oppdaterte eierskapsopplysninger. Stortingsflertallet har fattet vedtak som ber regjeringen utforme et regelverk om obligatorisk tinglysning av eiendomserverv og forbud mot blancoskjøter. I dag er det ikke tinglysningsplikt og eiendomsbransjen har advart om hvilke konsekvenser et slikt forslag vil ha særlig med tanke på dokumentavgift.
Toll og avgift
Støre og Stoltenberg høstet mange lovord fra Trump etter møtet i Det hvite hus. Om og eventuelle hvilke konsekvenser dette vil ha for toll på norske varer og tjenester USA, er likevel uvisst.
Ellers har vi fanget opp få signaler fra Finansdepartementet ellers. Det er mulig de er opptatt med toll, og ikke minst en annen komplisert sak som nylig har vært ute på høring.
Nylig ble det sendt ut et høringsforslag som skal tette hullet for finansbransjen som sluser IT-tjenester via hovedkontor i utlandet og til filial i Norge. Dette er et meget komplisert og finmasket regelverk. Det vil typisk treffe banker og andre finansinstitusjoner hjemmehørende i utlandet, men som driver virksomhet gjennom en filial i Norge. Det er dermed noe de fleste avgiftspliktige ikke trenger å forholde seg til. Endringen er imidlertid ment å gi et proveny på 800 millioner, selv om dette anslaget er usikkert.
De ble i forbindelse med statsbudsjettet i høst foreslått å redusere mva-satsen for vann og avløp fra 25 % til 15 %. Dette ble opprinnelig foreslått fra og med 1. mai. Her er imidlertid fristen ikrafttredelsen nylig utsatt til 1. juli. Vi tror ikke det kommer så mye mer knyttet til dette i revidert.
Ellers venter vi i spenning, da det ofte kommer et forslag eller en omtalesak som vi ikke har fanget opp i forkant.
Ønsker du å få fasiten?
Vi oppsummerer de viktigste punktene fra statsbudsjettet i et live-webinar bare noen få timer etter fremleggelsen.
Meld deg på vårt direktesendte webinar her – 15. mai kl 14.00.