5. juni er verdens miljødag og tema i år er «climate action». For mange virksomheter handler klima og miljøarbeid fortsatt om ambisjoner og langsiktige mål, men i mindre grad om risiko og mulighet for verdiskapning til virksomheten.
Fjoråret ble det varmeste året målt i Norge noensinne. Bare i Europa anslås tapene etter ekstremvær-sommeren 2025 til rundt 45 milliarder euro. Det tilsvarer en fjerdedel av det norske statsbudsjettet og mer enn statens samlede utgifter til alderspensjon.
Matproduksjon påvirkes av tørke og mer ustabile værforhold. Infrastruktur og beredskap settes under press. Samtidig påvirkes norsk økonomi indirekte gjennom endringer i markedene vi er avhengige av, både for eksport og import.
Et aktuelt eksempel er Storbritannia, Norges viktigste handelspartner. De har nylig opplevd en ny hetebølge med temperaturer langt over normalen for årstiden. Samtidig advares britiske myndigheter om at landet er “bygget for et klima som ikke lenger eksisterer” og at så mye som 90 prosent av boligene kan stå i fare for overoppheting i et varmere klima.
Dette illustrerer et viktig poeng. Det er ikke bare klimaet som endrer seg, men selve forutsetningene som hele økonomien og infrastrukturen er bygget på.
De siste ti årene har forsikringsselskapene betalt ut over 42 milliarder kroner i erstatning knyttet til vær- og naturskader. Samtidig har utbetalingene økt markant de siste årene, i takt med mer ekstremvær.
Dette er bare en del av bildet. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene er sannsynligvis langt høyere når vi tar med driftsstans, skader på infrastruktur, indirekte effekter i verdikjeder og kostnader til beredskap og gjenoppbygging som forsikringsselskapene ikke dekker. Mange av disse kostnadene må virksomheter og samfunnet ta selv.
Finansmarkedene priser i økende grad klimarisiko som en finansiell risiko. Dette gjenspeiles tydelig i hvordan store, globale investorer som Oljefondet vurderer investeringene sine, der klimarisiko er blitt en integrert del av beslutningsgrunnlaget.
I 2025 solgte Oljefondet seg ut av 44 selskaper, blant annet med henvisning til klimarisiko. Fondet har tidligere i år også gjennomført stresstester av porteføljen, som viser at verdiene kan falle med opptil en fjerdedel i et scenario med et alvorlig klimarelatert sjokk.
Forebygging og klimatilpasning er i mange tilfeller langt mer kostnadseffektivt enn å håndtere konsekvensene i etterkant. FinansNorge anslår for eksempel at én krone investert i forebyggende tiltak kan spare samfunnet for opptil seks kroner i fremtidige skader.
Likevel ser vi at mange virksomheter fortsatt utsetter tiltak, ofte fordi kostnadene er synlige i dag, mens gevinsten oppleves som mer usikker eller langsiktig. I praksis innebærer dette en økende akkumulert risiko.
For virksomheter med komplekse verdikjeder er risikoen ofte indirekte, men like kritisk. Klimaendringer påvirker tilgjengeligheten og prisen på innsatsfaktorer, transport og logistikk. Resultatet er mer ustabile leveranser og svakere forutsigbarhet i driften.
Tjenesteytende virksomheter er ofte mindre fysisk eksponert, men også disse påvirkes når kunder, porteføljer og investeringer blir mer risikoutsatte.
Offentlig sektor står i en særstilling. Når klimarisiko prises inn i beslutninger om ny eller oppgradert infrastruktur, beredskap og langsiktige investeringer, kan prosjekter fremstå som mindre samfunnsøkonomisk lønnsomme og derfor bli nedprioritert i offentlige budsjetter. Dette kan igjen gå ut over velferd og utvikling i samfunnet.
Fellesnevneren er at ingen virksomheter, hverken offentlige eller private, opererer utenfor klimarisiko. Forskjellen ligger i hvor og hvordan risikoen treffer.
Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag for å beskytte verdier, sikre stabil drift og identifisere nye forretningsmuligheter. Samtidig kan virksomheten redusere kostnader knyttet til skader, avbrudd og ineffektiv ressursbruk, og styrke konkurransekraften gjennom mer robuste leveranser, bedre kapitaltilgang og økt tillit hos kunder og investorer.
Virksomheter som lykkes med dette, går fra å reagere på konsekvenser til å styre proaktivt i et landskap der klima i økende grad påvirker både risiko og lønnsomhet.
BDO bistår deg med klima- og miljørådgivning. Finn ut mer om tjenestetilbudet vårt her.
Stigende temperaturer får store konsekvenser
I et nordisk perspektiv kan høyere temperaturer høres fristende ut. Men konsekvensene er langt mer komplekse og treffer noen av de mest grunnleggende funksjonene i samfunnet.Matproduksjon påvirkes av tørke og mer ustabile værforhold. Infrastruktur og beredskap settes under press. Samtidig påvirkes norsk økonomi indirekte gjennom endringer i markedene vi er avhengige av, både for eksport og import.
Et aktuelt eksempel er Storbritannia, Norges viktigste handelspartner. De har nylig opplevd en ny hetebølge med temperaturer langt over normalen for årstiden. Samtidig advares britiske myndigheter om at landet er “bygget for et klima som ikke lenger eksisterer” og at så mye som 90 prosent av boligene kan stå i fare for overoppheting i et varmere klima.
Dette illustrerer et viktig poeng. Det er ikke bare klimaet som endrer seg, men selve forutsetningene som hele økonomien og infrastrukturen er bygget på.
Risikoen blir mer konkret, også i Norge
Norge er ikke skjermet.De siste ti årene har forsikringsselskapene betalt ut over 42 milliarder kroner i erstatning knyttet til vær- og naturskader. Samtidig har utbetalingene økt markant de siste årene, i takt med mer ekstremvær.
Dette er bare en del av bildet. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene er sannsynligvis langt høyere når vi tar med driftsstans, skader på infrastruktur, indirekte effekter i verdikjeder og kostnader til beredskap og gjenoppbygging som forsikringsselskapene ikke dekker. Mange av disse kostnadene må virksomheter og samfunnet ta selv.
Finansmarkedene priser i økende grad klimarisiko som en finansiell risiko. Dette gjenspeiles tydelig i hvordan store, globale investorer som Oljefondet vurderer investeringene sine, der klimarisiko er blitt en integrert del av beslutningsgrunnlaget.
I 2025 solgte Oljefondet seg ut av 44 selskaper, blant annet med henvisning til klimarisiko. Fondet har tidligere i år også gjennomført stresstester av porteføljen, som viser at verdiene kan falle med opptil en fjerdedel i et scenario med et alvorlig klimarelatert sjokk.
Det er dyrere å vente
Forskning fra Norge, Europa og resten av verden er samstemte i at det er dyrere å vente enn å handle.Forebygging og klimatilpasning er i mange tilfeller langt mer kostnadseffektivt enn å håndtere konsekvensene i etterkant. FinansNorge anslår for eksempel at én krone investert i forebyggende tiltak kan spare samfunnet for opptil seks kroner i fremtidige skader.
Likevel ser vi at mange virksomheter fortsatt utsetter tiltak, ofte fordi kostnadene er synlige i dag, mens gevinsten oppleves som mer usikker eller langsiktig. I praksis innebærer dette en økende akkumulert risiko.
Ulike virksomheter møter samme risiko, men på ulike måter
Virksomheter med store fysiske verdier, som eiendom, energi og industri, er særlig utsatt for klimarisiko. Her handler risikoen både om direkte skade på bygg og infrastruktur, nedskrivninger som følge av redusert verdi, og økte kostnader knyttet til strengere krav til robusthet. I Europa er for eksempel en betydelig del av energiinfrastrukturen allerede vurdert som eksponert for klimarisiko.For virksomheter med komplekse verdikjeder er risikoen ofte indirekte, men like kritisk. Klimaendringer påvirker tilgjengeligheten og prisen på innsatsfaktorer, transport og logistikk. Resultatet er mer ustabile leveranser og svakere forutsigbarhet i driften.
Tjenesteytende virksomheter er ofte mindre fysisk eksponert, men også disse påvirkes når kunder, porteføljer og investeringer blir mer risikoutsatte.
Offentlig sektor står i en særstilling. Når klimarisiko prises inn i beslutninger om ny eller oppgradert infrastruktur, beredskap og langsiktige investeringer, kan prosjekter fremstå som mindre samfunnsøkonomisk lønnsomme og derfor bli nedprioritert i offentlige budsjetter. Dette kan igjen gå ut over velferd og utvikling i samfunnet.
Fellesnevneren er at ingen virksomheter, hverken offentlige eller private, opererer utenfor klimarisiko. Forskjellen ligger i hvor og hvordan risikoen treffer.
Integrering i virksomhetsstyring
Klimarisiko må inn i virksomhetsstyringen. Da kan den kvantifiseres, prioriteres og håndteres på lik linje med annen finansiell risiko.Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag for å beskytte verdier, sikre stabil drift og identifisere nye forretningsmuligheter. Samtidig kan virksomheten redusere kostnader knyttet til skader, avbrudd og ineffektiv ressursbruk, og styrke konkurransekraften gjennom mer robuste leveranser, bedre kapitaltilgang og økt tillit hos kunder og investorer.
Virksomheter som lykkes med dette, går fra å reagere på konsekvenser til å styre proaktivt i et landskap der klima i økende grad påvirker både risiko og lønnsomhet.
BDO bistår deg med klima- og miljørådgivning. Finn ut mer om tjenestetilbudet vårt her.
Kilder
https://www.finansnorge.no/artikler/2026/03/var--og-naturskader-for-423-milliarder/