Dommen i saken mellom Petter Stordalen/Strawberry Fields og Skatteetaten reiser mange interessante spørsmål og problemstillinger rundt skatt på innbetalt kapital. I denne artikkelen ser vi nærmere på disse.
Før påske avsa Oslo tingrett dom i saken mellom Petter Stordalen/Strawberry Fields og Skatteetaten. Tingretten kom til at det var grunnlag for gjennomskjæring av skatteposisjonen «innbetalt kapital», slik at historisk utbytte på mange hundre millioner likevel ble skattepliktig.
Fordring (selgerkreditt) ble innfridd dagen etter at oppkjøpet ble gjort kjent.
Stordalen betalte 184 MNOK for aksjene.
I perioden 2014 – 2022 betalte Strawberry Fields ut utbytter til Stordalen på til sammen 937 MNOK. Utdelingene ble skattemessig behandlet som tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital.
Stordalen oppga at det forretningsmessige motivet for kjøp av aksjene var å utnytte rentedifferansen mellom fastrente på fordring på 5 % og flytende rente. Flytende rente på kjøpstidspunktet var 3,7 %. Denne rentedifferansen ville ifølge Stordalen gi en inntekt på ca 10 MNOK frem til forfall på selgerkreditten.
Konkret innebar dette at 184 MNOK av den opprinnelige skatteposisjonen på innbetalt kapital på 3 milliarder er i behold.
Retten konkluderte med at forventet og risikojustert fortjeneste for rentedifferansen lå på 1,25 MNOK, og ikke cirka 10 MNOK som Stordalen anførte. Sammenholdt med det skattemessige motivet var det derfor grunnlag for gjennomskjæring.
Retten mener at oppkjøp av tomme selskaper med skatteposisjon knyttet til innbetalt kapital, hvor det foreligger et uttalt formål om å legge til rette for spart utbyttebeskatning på et senere tidspunkt, er et eksempel på en transaksjon som etter sin art ikke kan legges til grunn for beskatningen fordi den vil virke stridende mot skattereglenes formål.
Siste ord i denne saken er ganske sikkert ikke sagt. Vi forventer at saken blir anket, og tror den kan bli avgjort i Høyesterett.
Vi kan heller ikke utelukke at det vil kunne komme nye regler på området. Dette aktualiserer flere spørsmål:
Vi i BDO vil følge saken videre, og gjøre nærmere vurderinger av hvilke konsekvenser dette kan ha.
Bakgrunn for saken
I 2013 kjøpte Petter Stordalen aksjene i Strawberry Fields AS. I grove trekk hadde selskapet følgende posisjoner:- En fordring (selgerkreditt) på 400 MNOK
- En intern låneforpliktelse overfor morselskapet på litt over 200 MNOK
- Et fremførbart underskudd på 60 MNOK
- En nedskrevet aksjekapital på 100 000, men med en skatteposisjon på aksjene knyttet til tidligere innbetalt kapital på rundt 3 milliarder kroner
Fordring (selgerkreditt) ble innfridd dagen etter at oppkjøpet ble gjort kjent.
Stordalen betalte 184 MNOK for aksjene.
I perioden 2014 – 2022 betalte Strawberry Fields ut utbytter til Stordalen på til sammen 937 MNOK. Utdelingene ble skattemessig behandlet som tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital.
Stordalen oppga at det forretningsmessige motivet for kjøp av aksjene var å utnytte rentedifferansen mellom fastrente på fordring på 5 % og flytende rente. Flytende rente på kjøpstidspunktet var 3,7 %. Denne rentedifferansen ville ifølge Stordalen gi en inntekt på ca 10 MNOK frem til forfall på selgerkreditten.
Tingrettens behandling
Gjennomskjæringsregelen består av et grunnvilkår og en totalvurdering. Grunnvilkåret er at det hovedsakelige formål med disposisjonen må ha vært å spare skatt. Videre må det etter en totalvurdering av disposisjonens virkninger (herunder dens forretningsmessige egenverdi), skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig fremstå som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen. Tingretten kom til at det var grunnlag for gjennomskjæring av skatteposisjonen innbetalt kapital.Konkret innebar dette at 184 MNOK av den opprinnelige skatteposisjonen på innbetalt kapital på 3 milliarder er i behold.
Retten konkluderte med at forventet og risikojustert fortjeneste for rentedifferansen lå på 1,25 MNOK, og ikke cirka 10 MNOK som Stordalen anførte. Sammenholdt med det skattemessige motivet var det derfor grunnlag for gjennomskjæring.
Retten mener at oppkjøp av tomme selskaper med skatteposisjon knyttet til innbetalt kapital, hvor det foreligger et uttalt formål om å legge til rette for spart utbyttebeskatning på et senere tidspunkt, er et eksempel på en transaksjon som etter sin art ikke kan legges til grunn for beskatningen fordi den vil virke stridende mot skattereglenes formål.
Hvordan skal du nå forholde deg til innbetalt kapital?
Skattelovutvalget foreslo nye regler i sin utredning hvor adgangen til å ta ut innbetalt kapital ble begrenset til aksjonærens kostpris. Dette prinsippet synes å være lagt til grunn allerede i denne tingsrettsdommen.Siste ord i denne saken er ganske sikkert ikke sagt. Vi forventer at saken blir anket, og tror den kan bli avgjort i Høyesterett.
Vi kan heller ikke utelukke at det vil kunne komme nye regler på området. Dette aktualiserer flere spørsmål:
- Vil all innbetalt kapital kunne bli avskåret slik at man ikke lenger kan utnytte skatteposisjonen innbetalt kapital eller vil begrensningen bare gjelde der man har kjøpt aksjer i et selskap som har innbetalt kapital?
- Kan man tilbakebetale innbetalt kapital? Eller bør utdeling fra selskapet gjøres som skattepliktig utbytte inntil videre?
- Vil vi få forslag til regelendringer i nærmeste fremtid, før saken er endelig avgjort?
- Hvor stort må det forretningsmessige motivet i forhold til det skattemessige motivet være for at skatteposisjonen skal være i behold?
- Hva skjer med inngangsverdi på aksjene og skjermingsfradraget?
Vi i BDO vil følge saken videre, og gjøre nærmere vurderinger av hvilke konsekvenser dette kan ha.