Blogg:

Hvordan etablere opsjonsbaserte ordninger?

11. november 2021

Erlend Huseby , Advokat, BDO Advokater |

Kvinne i samtale med kollega på et kontor

 

BDO har laget en artikkelserie om incentivordninger hvor vi ser nærmere på de mest brukte ordningene og gjennomføringen av disse. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva du må huske på når du skal etablere en opsjonsordning. 

I likhet med andre aksjebaserte incentivordninger, vil utstedelse av opsjoner gi ansatte mulighet til å ta del i virksomhetens økonomiske vekst. 

De mest fremtredende fordelene med opsjonsbaserte incentivordninger, er at den ansatte ikke behøver å risikere eller binde kapital for å ta del i ordningen. Tildelingen av opsjoner i seg selv vil heller ikke innebære noen umiddelbar skatteplikt for arbeidstaker, eller beregning av arbeidsgiveravgift for selskapet. Den ansatte får dermed den fulle oppsiden – uten å selv ta risiko. 

 

Hvordan opsjoner fungerer

En aksjeopsjon er en rett, men ikke plikt, til å kjøpe aksjer i fremtiden til en på forhånd fastsatt pris, eller til å tegne nye aksjer i selskapet til en på forhånd fastsatt kurs. Vi omtaler her begge deler som opsjoner, men det er viktig å merke seg at det gjelder særlige saksbehandlingsregler og begrensninger for utstedelse av tegningsretter etter aksjeloven.

Gjennom en opsjonsbasert incentivordning, kan mottakeren få anledning til å ta del i selskapets økonomiske utvikling – uten å betale vederlag for aksjer eller gjøre egenkapitalinnskudd ved tegning av nye aksjer ved tildelingen. I den grad den ansatte skal gis rabatt på aksjene, kommer heller ikke denne fordelen til beskatning før opsjonen eventuelt innløses. 

Dersom omsetningsverdien på selskapets aksjer er eller blir høyere enn den avtalte innløsningsprisen, og den ansatte velger å utøve opsjonen, vil den vedkommende ha oppnådd en papirgevinst tilsvarende differansen. Opsjoner gis gjerne en begrenset varighet, en løpetid, som innebærer at de bare kan utøves i en begrenset periode. For frittstående tegningsretter setter aksjeloven en begrensning på fem år fra generalforsamlingens beslutning som lengste løpetid. 

Når opsjonen utøves, oppstår en gjensidig plikt til å fullbyrde transaksjonen; den ansatte blir forpliktet til å betale kjøpesummen, og arbeidsgiver blir forpliktet til å skaffe til veie aksjen. Opsjonen faller deretter bort, og opsjonshaver blir aksjonær i selskapet. 

 

Etablering i praksis

Før opsjonsordning etableres, bør det være klart om den ansatte skal erverve aksjer ved kjøp eller nytegning, eller ved en kombinasjon av disse. Det er riktignok ingenting i veien for at opsjonsavtalen lar selskapet bestemme hvorvidt den ansatte skal kjøpe eller tegne aksjer i det enkelte tilfelle, men selskapet må i det minste ha en klar strategi for hvordan det skal overholde sine forpliktelser etter opsjonsordningen. 

Dersom opsjonen baserer seg på ansattes kjøp av aksjer, forutsetter dette enten at de eksisterende aksjonærene er villige til å selge aksjer, eller at selskapet allerede eier egne aksjer. Selskapet kan og bør i så fall kjøpe egne aksjer fra aksjonærene i forkant. 

Selskapets erverv av egne aksjer krever en styrefullmakt fra generalforsamlingen,  og denne må registreres i Foretaksregisteret før den er gyldig. 

Tildeling av opsjoner som baserer seg på nytegning – altså at den ansatte tegner nye aksjer mot egenkapitalinnskudd i selskapet – vil kreve beslutning i generalforsamling med flertall som for vedtektsendring. Tegningsretter innebærer at selskapet forplikter seg til å gjennomføre en fremtidig kapitalforhøyelse dersom rettigheten benyttes. I praksis kan dette håndteres enten ved at generalforsamlingen beslutter å utstede frittstående tegningsretter til den enkelte arbeidstaker, eller at styret gis fullmakt til å gjennomføre fremtidige kapitalforhøyelser. Styret vil da ha et visst handlingsrom til å kunne administrere opsjonsordningen overfor de ansatte, uten å måtte involvere generalforsamlingen ved enhver tildeling. 

Opsjonsordninger bør utvilsomt reguleres skriftlig, både internt i selskapet og overfor mottakerne. Overfor den enkelte arbeidstaker, kan det enten inngås avtale med selskapet selv, eller med andre aksjonærer – avhengig av hvem som skal være forpliktet til å selge aksjer eller sørge for tegning av aksjer ved utøvelse av opsjon. 

 

Skatt på opsjoner

Etter gjeldende regler anses ikke tildeling av opsjon som en skattepliktig fordel. Det er først når arbeidstakeren utøver opsjonen at eventuell fordel beregnes og tidfestes som skattepliktig lønnsinntekt for den ansatte. Samtidig skal det også beregnes arbeidsgiveravgift.

Senere utbytte og gevinst eller tap på aksjene beskattes som aksjeinntekt.

I 2018 ble det etablert en egen ordning for utsatt beskatning av opsjonsfordel i små oppstartsselskaper. På nærmere bestemte vilkår, kan fordelen her utsettes til aksjene realiseres. Ordningen gjelder kun opsjoner tildelt etter 1. januar 2018, og det forutsettes blant annet at opsjonene innløses tidligst tre år, og senest ti år etter tildelingen. Dette – og skattlegging av opsjoner generelt – vil vi omtale nærmere i del 4 av vår serie av artikler og webinarer om aksjebaserte incentivordninger. 

 

Finansiering

Selskapet kan yte kreditt ved ansattes utøvelse av opsjoner. Opsjoner kan også kombineres med aksjerabatt ved innløsning. Dette er blant annet beskrevet i en tidligere publisert blogg om aksjebaserte ordninger - les den her.

 

Meld deg på vårt webinar om hvordan du etablerer en incentivordning! Mer informasjon og påmelding finner du her.