Avgiftsplikten ble gjort generell for å sikre at avgiften blir den samme, uansett om selger er norsk eller utenlandsk, og uavhengig av hvem kunden er. Tidligere hadde utenlandske leverandører en fordel fordi ikke alle kjøpere i Norge ble belastet med avgift på deres leveranser. Lovgiver ønsket å tette dette «hullet» i reglene. Det var altså hensynet til like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske leverandører som var hovedmålet for lovgiver. Det var i arbeidet med endringen av reglene mindre fokus på de utfordringene regelendringen gir for de ideelle.
Når ideelle organisasjoner kjøper tjenester fra utlandet som er avgiftspliktige i Norge, skal det betales avgift på kjøpet. Det som er uklart etter endringen, er hvem som skal betale avgiften til staten - den utenlandske leverandøren eller den ideelle organisasjonen.
Avgiften skal beregnes og betales av den som er næringsdrivende
Utgangspunktene er greie å forholde seg til: Ideelle organisasjoner skal beregne og betale merverdiavgift på den delen av tjenestekjøpet fra utlandet som brukes i organisasjonens næringsvirksomhet. Både avgiftspliktig og ikke-avgiftspliktig næringsvirksomhet omfattes av plikten til å beregne og betale avgift.
For innkjøp til den avgiftspliktige delen av aktivitet, vil organisasjonen ha fradragsrett etter de alminnelige reglene, og avgiften blir ikke en endelig kostnad. For næringsvirksomhet som ikke er avgiftspliktig, vil organisasjonen ikke ha fradragsrett og avgiften blir en endelig kostnad. Det kan for eksempel være aktuelt ved innkjøp av tjenester fra utlandet til undervisningsvirksomhet.
For ideelle organisasjoner som ikke har noen form for næringsaktivitet, er det den utenlandske selgeren av tjenestene som skal oppkreve, innberette og innbetale avgiften til norske skattemyndigheter.
Anses ideelle organisasjoner som næringsdrivende også for sin ideelle aktivitet?
Flere ideelle har en kombinasjon av ideell aktivitet og næringsvirksomhet. Hvem er det da som er forpliktet til å beregne og betale avgift av tjenestene?
Lovteksten gir ikke svar. Forarbeidene skriver om avklaring i forskrift, men Finansdepartementet jobber ikke med noen slik forskrift.
Forarbeidene antyder at ideelle organisasjoner som er mva-registrert, må beregne og betale avgift, også når det som kjøpes fra utlandet skal brukes i den ideelle (ikke næringsmessige) delen av organisasjonen. BDO Advokater er også kjent med at Skatteetaten har uttalt seg i denne retningen i enkelte konkrete saker. Dette er en praktisk løsning både for de ideelle organisasjonene og de utenlandske leverandørene, siden det er lett å sjekke om organisasjonene er mva-registrert eller ikke. Ulempen er at den administrative byrden legges på de ideelle, som må beregne og betale avgiften også for sin ideelle aktivitet.
Samtidig ser Finansdepartementet ut til å mene at avgiftsregistreringen ikke er avgjørende og at ideelle organisasjoner må dele opp avgiftsberegningen. Slik departementet formulerer seg skal organisasjonene beregne og betale avgift på tjenester som brukes i næringsvirksomheten, mens den utenlandske leverandøren skal beregne og betale avgiften når tjenesten brukes i den ideelle aktiviteten. Departementets uttalelse er ikke publisert, og mister derfor noe av sin vekt som rettskilde.
Hvordan forholdet seg til uklarheten i regelverket?
Det er et klart behov for at Skatteetaten og/eller departementet kommer med en avklaring for ideelle aktører som har både næringsaktivitet og ideell aktivitet. Inntil det foreligger er det likevel noen grep de ideelle kan ta:
- Er kjøpet fra utlandet gjort fra ledd innenfor samme organisasjon, kan tjenesten være unntatt fra mva. Da skal hverken leverandør eller kjøper-organisasjon beregne eller betale avgift på leveransen.
- Hvis det er mulig å dokumentere at den utenlandske leverandøren har beregnet og betalt avgiften, er det BDO Advokater sin vurdering at organisasjonen ikke trenger å oppkreve avgiften en gang til. De utenlandske leverandørene er ikke omfattet av norske bokføringsregler, sånn at evt. norsk avgift ikke nødvendigvis vil komme frem på fakturaene fra de utenlandske leverandørene. Organisasjonen må med andre ord gå noe grundigere til verks enn å sjekke fakturaene.
- Ved større kjøp fra utlandet, bør organisasjonen vurdere å be om en avklaring fra Skatteetaten, og argumentere ut fra Finansdepartementets uttalelse med mål om at organisasjonen ikke blir pliktig til å beregne og betale avgift ved kjøp til sin ideelle virksomhet.
Ta gjerne kontakt dersom du ønsker bistand med dette eller andre avgiftsspørsmål.