Blogg:

Justert statsbudsjett: skatt og avgift - de viktigste endringene

08. november 2021

Helene Hval, Senior Manager, BDO Advokater |
Ole Kristian Grime, Advokatfullmektig |

Operahuset i Oslo

 

Regjeringen Støre har mandag 8. november 2021, lagt frem sitt tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2022. Vi presenterer de viktigste endringsforslagene på skatt- og avgiftsområdet.

Skatt

Økt utbyttebeskatning

Som varslet i valgkampen har regjeringspartiene lagt frem et forslag som skjerper eierbeskatningen. Forslaget går ut på å øke oppjusteringsfaktoren på utbytte fra 1,44 til 1,6. Dette vil redusere forskjellen mellom skatt på lønn og utbytte. Dersom utbyttet utgjør MNOK 1 000 000 øker utbytteskatten fra NOK 316 800 til NOK 352 000. 

I proposisjonen uttales at forskjellen i marginalskattesatsen på aksjeutbytte og lønn reduseres fra 6,3 til 3,5 prosentenheter. Vi vil understreke at det her vises til lønnsinntekt inkludert arbeidsgiveravgift. Siden arbeidsgiveravgift også gir rettigheter i form av trygdeytelser som sykepenger, dagpenger og pensjonsopptjening hadde det vært mer naturlig at man sammenlignet lønnsinntekt eksl. arbeidsgiveravgift. 

Det uttrykkes en bekymring for at forslaget vil kunne medføre et økt omfang av private eiendeler i selskapet. Regjeringen vil derfor gå igjennom regelverket og vurdere behov for endringer. Det ble av den forrige regjeringen varslet en utredning av reglene om privat konsum i selskaper, og dette tyder på at den nye regjeringen vil følge opp dette arbeidet.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2022.

 

Oppheving av ordning for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer

Regjeringen foreslår å oppheve ordningen hvor ansatte kan kjøpe aksjer i arbeidsgiverselskapet. Skattefritaket gjaldt bare hvis tilbudet om aksjekjøp omfattet alle ansatte i selskapet. Fordelen var begrenset til 25 % av aksjenes markedsverdi, men maksimalt 7 500 kroner per ansatt per inntektsår. Begrunnelsen for dette oppgis å være at ordningen antas i størst grad å komme høytlønnede til gode. Til dette vil vi poengtere at ordningen måtte omfatte alle ansatte i selskapet, også de med lavere inntekter. For de med høye inntekter var nok incentivverdien mer begrenset, og ikke en vesentlig motivasjonsfaktor slik at ordningen etter vår vurdering traff mer generelt. 

Forslaget må ses i sammenheng med en skjerping av eierbeskatningen og ønske om gunstigere beskatning av lønnsinntekter sammenlignet med eierbeskatningen. Vi merker oss imidlertid at forslaget fra den forrige regjeringen om den gunstige opsjonsordningen for ansatte i oppstarts- og vekstselskaper blir opprettholdt. 

Det foreslås at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2022.

 

Økt formuesskatt

Regjeringen foreslår med virkning fra 2022 å øke formuesskattesatsen og reduserer verdsettelsesrabatter. Bunnfradraget økes samtidig litt. 

 

Reduserte verdsettelsesrabatter

Aksjer og arbeidende kapital verdsettes til 55 % av omsetningsverdi for 2021. Den nye regjeringen foreslår å øke verdsettelsen til 65 % for 2022. Dette i motsetning til Solberg-regjeringen som hadde foreslått å redusere verdsettelsesrabatten til 50 %. 

Regjeringen varsler at den tar sikte på å redusere verdsettelsesrabatten til 20 %. Det skal imidlertid utredes nærmere en ny avgrensning som skjermer driftsmidler fra økt verdsettelse i formuesskatten.

Videre foreslås det å øke verdsettelsen på primærboligene slik at den delen som overstiger 10 millioner kroner, får økt verdsettelsen fra 25 % i 2021 til 50 % fra 2022. Solberg-regjeringen hadde foreslått en terskel på 15 millioner kroner, men den nye regjeringen senker altså terskelen.

Regjeringen foreslår også å oppjustere formuesverdien av fritidsboliger med 25 %. Oppjusteringen omfatter også fritidsboliger i Norge, på Svalbard og i utlandet, og vil gjennomføres i Skattedirektoratets takseringsregler.

 

Økt formueskattesats

Gjeldende formueskattesats er 0,85 %. Regjeringen foreslår å øke formuesskattesatsen med 0,1 prosentenheter til 0,95 % i 2022. 

 

Økt bunnfradrag

Bunnfradraget foreslås økt fra 1,5 millioner kroner i 2021 til 1,65 millioner kroner i 2022. Samlet bunnfradrag for ektepar vil da bli 3,3 millioner kroner.


Endringer i trinnskatt, trygdeavgift og personfradrag

Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett å øke innslagspunktene for trinnskatten. For trinn 1 økes innslagspunktet fra 184 800 til 190 350, for trinn 2 fra 260 100 til 267 900, og for trinn 4 fra 1 021 550 til 1 052 200. I tillegg økes satsen fra 13, 2 % til 13,3 % på trinn 2 og fra 16,2 % til 16,3 % for trinn 4. 

For å redusere marginalskatten på arbeid foreslår regjeringspartiene å redusere satsene for trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentpoeng. Dette innebærer en reduksjon i trygdeavgiften for lønn/trygd fra 8,2 til 8,1 % og på næringsinntekter fra 11,4 til 11,3 %. Trygdeavgiften på person opprettholdes uendret på 5,1 %. 

Personfradraget (det generelle bunnfradraget) foreslås økt fra regjeringen Solbergs forslag på 54 000 til 58 250. Det økte personfradraget reduserer skatten på alminnelig inntekt med omkring 900 kroner for alle med tilstrekkelig stor alminnelig inntekt. 

Forslagene er å tråd med regjeringen ønske om å redusere skattenivået for de med inntekter under 750 000 og øke skatten for de med høyere inntekt. 

 

Enkelte andre endringer

Fradrag for fagforeningskontingent

Fradragsretten for fagforeningskontingent er foreslått økt fra 3 850 kroner til 5 800 kroner. Økningen gjelder både fradrag for fagforeningskontingent og kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner.
Inntektsfradrag i visse næringer

I motsetning til Solberg-regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2021-2022) har den nye regjeringen foreslått en økning av inntektsfradragene for jordbruk, reindrift, sjøfolk og fiskere.  Det maksimale fiskerfradraget økes til 154 000 kroner, mens fradraget for sjøfolk økes til 83 000 kroner. For næringsinntekter i jordbruket økes det inntektsuavhengige fradraget til 93 000 kroner og det maksimale fradraget til 195 000 kroner. Den kombinerte maksimalgrensen økes fra 190 400 kroner til 195 000 kroner. 

 

Fradrag i tiltakssonen (Troms og Finnmark)

Fradraget i alminnelig inntekt for personer bosatt i Troms og Finnmark økes fra 15 500 kroner til 18 100 kroner. Fradraget har vært holdt uendret siden 2015 og den foreslåtte økningen skjer på bakgrunn av prisveksten i samfunnet. Fradraget vil dermed reelt sett være uendret siden 2015. 

 

Gaver til frivillige organisasjoner

Etter gjeldende regler gis det fradrag for beløp inntil 50 000 kroner for gaver til forhåndsgodkjente frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn. Det stilles krav om at gaven er på minst 500 kroner til hver organisasjon. 

Støre-regjeringen foreslår en nedjustering av fradragsberettiget beløp til 25 000 kroner. Gavebeløpet på 500 kroner til hver organisasjon holdes for øvrig uendret. 

 

Reisefradrag

I sitt forslag til statsbudsjett foreslo Solberg-regjeringen å erstatte de to satsene i reisefradraget (1,56 kr/km for reiseavstand opptil 50 000 km og 0,76 kr/km for reiseavstand over 50 000 km) med èn sats på 1,65 kr/km. I tillegg ble det foreslått et differensiert bunnfradrag på 14 000 kroner avhengig av bosted. Regjeringspartiene viderefører forslaget om en sats på 1,65 kr/km, og foreslår samtidig at bunnfradraget på 14 000 kroner skal gjelde for alle, uavhengig av bosted. Forslaget innebærer at flere pendlere vil få reisefradrag og et større fradrag for allerede fradragsberettigede pendlere.

 

Differensiert arbeidsgiveravgift

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som skal gjelde fra 2022 må godkjennes av ESA før nyttår. Regjeringen opprettholder Solberg-regjeringens forslag om differensiert arbeidsgiveravgift innenfor sammenslåtte kommuner, men foreslår også noen mindre endringer som medfører soneflytting visse kommuner. Regjeringen legger til grunn at de foreslåtte endringene ligger innenfor rammene av regionalstøtteretningslinjene for 2022-2027 og vil godkjennes av ESA. 

 

Avgift

Det samlede avgiftsnivået reduseres med 2,3 mrd. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag.

Klimagasser

Som virkemiddel for å nå ambisjonen om å redusere utslippene med 55 % innen 2030, vil regjeringen øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030. Regjeringen opprettholder forslaget om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 % utover prisjustering i 2022, som ledd i en jevn opptrapping mot 2000 2020-kroner i 2030. 

Det innføres CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen tilsvarende 10 % av det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp. Det tas sikte på å gradvis trappe avgiften opp til det generelle nivået i 2026. 
Regjeringen Solberg foreslo en avgiftssats på 20 % av det generelle nivået i 2022.

Regjeringen viderefører også Solbergregjeringens forslag om å øke av avgiftene på kvotepliktig luftfart og petroleumsvirksomheten og forslaget om å innføre avgift på avfallsforbrenning.

 

Bilavgifter

Regjeringen ønsker å videreføre Solberg-regjeringen endringspakke i bilavgiftene. Pakken omfatter økning av satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler og innstramming av særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften. Videre er det foreslått å avvikle fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften og innføre full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften. 

Veibruksavgiften reduseres med 0,62 kr/liter for biodiesel, 0,46 kr/liter for bioetanol, 0,18 kr/liter for bensin og 0,18 kr/liter for mineralolje, sammenlignet med prisjusterte 2021-satser. Dette vil kompensere bilistene for økningen i CO2-avgiften, med om lag 65 %. 

 

Utsetter mva på dyrere elbiler 

I Hurdalsplattformen fremgår det at Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil sørge for en rettferdig klimapolitikk ved at det betales merverdiavgift på beløp over 600 000 kroner ved kjøp av nye elbiler. Det var derfor knyttet spenning til om det ble foreslått innføring av avgiftsplikt for dyrere elbiler allerede nå, men det fremlagte tilleggsnummeret inneholder ikke et slikt forslag. 

 

Momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Regjeringen Solberg foreslo bevilgninger på 1 750 mill. kroner i momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Regjeringen foreslår å øke momskompensasjonen for frivillige organisasjoner med ytterligere 150 millioner. Regjeringen legger til grunn at et bevilgningsforslag på 1,9 mrd kroner vil innebære at det kan gis full kompensasjon i 2022.  


Toll- og særavgifter

Elavgiften

Regjeringen ønsker å kutte elavgiften med cirka 48 % i vintermånedene fra januar til mars, og resten av året med cirka ni prosent. Støre-regjeringen opprettholder således forslaget om å redusere den alminnelige avgiftssatsen med 1,5 øre per kWh for månedene april–desember og foreslår videre å innføre en alminnelig avgiftssats i januar–mars som er 6,5 øre per kWh lavere enn for månedene april–desember.

Grepet vil koste regjeringen 1,8 milliarder kroner i form av mindre avgiftsinntekter fra strøm neste år om man sammenligner med Solberg-regjeringens forslag.

 

Avgift på alkohol

Fra 1. juli 2014 ble den avgiftsfrie kvoten etter tollforskriften endret slik at reisende kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl. Endringen omfattet kvoten for avgiftsfri innførsel etter handel i utlandet (grensehandel) og tax free-kvoten, det vil si varer som er kjøpt ubeskattet på fly, flyplasser og ferger. 

Disse avgiftsfrie innførselskvotene i fra 2014 ønsker regjeringen at skal reverseres, slik at reisende ikke lenger kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl.


Utover dette vil Solberg-regjeringens forslag videreføres på avgiftsområdet.