Blogg:

Krav på reduksjon eller fritak for el-avgift?

18. februar 2021

Helene Hval , Senior Manager, BDO Advokater |

Bilde av strømledninger

Flere næringsdrivende betaler for mye i el-avgift uten at de er klar over det. Forskjellen på generell og redusert sats er stor og kan utgjøre store summer for et firma.


Forbruksavgift (også kalt el-avgift) ble innført i 1951 og er en avgift for elektrisk kraft som nettselskapene tar inn og fakturerer på vegne av staten. Avgiften har gradvis blitt justert opp gjennom årene, og for 2021 er standardsatsen på 16,69 øre/kWh.

El-avgiften drar alene inn over 10 milliarder kroner årlig til statskassen, og er det som heter fiskalt begrunnet, altså en ren «inntektsavgift». Avgiften skal i henhold til regjeringen bidra til å begrense energiforbruket.

Avgiften gjelder både privatpersoner og foretak og inngår som en del av nettleien. Den omfatter det kvantum som leveres til forbrukerne, og eventuelt uttak til eget bruk (egenprodusert kraft), og ikke det kvantum som blir produsert.

Avgiftssatsene settes i Statsbudsjettet hvert år. Fra 1. januar 2021 er standard avgiftsats 16,69 øre/kWh. Bedrifter og næringskunder kan få redusert sats eller fritak for avgiften dersom de oppfyller bestemte kriterier. Den reduserte satsen er 0,546 øre/kWh. Det er uten betydning hvilken spenning kraften leveres i.

Det skal også betales merverdiavgift på 25 % for avgiften.

 

Mulighet for redusert sats eller fritak?

Den reduserte satsen er bestemt av minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Satsen blir derfor ikke prisjustert, men endres når det skjer store endringer i kursforholdet mellom norske kroner og euro.

Man vil kunne få redusert avgift på elektrisk kraft som leveres til:

  • industri- og bergverksproduksjon
  • produksjon av fjernvarme
  • datasentre med uttak over 0,5 MW
  • all næringsvirksomhet i deler av Troms og Finnmark fylke
  • skip i næring (inkl boreskip og borerigger)
  • produksjon eller omforming av energiprodukt


Det er helt fritak fra avgift på elektrisk kraft som leveres:

  • visse kraftintensive prosesser
  • til enkelte produksjonsprosesser av elektrisk kraft 
  • til NATO
  • til Den nordiske investeringsbank
  • veksthusnæringen
  • til husholdninger og offentlig forvaltning i tiltakssonen (deler av Troms og Finnmark)
  • fremdrift av skinnegående transportmiddel (tog, trikk, t-bane o.l.)

Det er også fritak for kraft som produserer i energigjenvinningsanlegg, kraft som produseres i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA, kraft som er produsert i mottrykksanlegg og kraft til eget bruk i fra solcellepanel.

Om denne typen kraft selges videre, er den kun avgiftsfritt i første ledd.

Når det gjelder reduksjon og fritak er det som hovedregel kun den elektriske kraften som brukes i produksjonslokaler som gis fritak eller redusert avgiftsats, og ikke administrasjonsbygg. Som administrasjonsbygg anses bygg hvor arealet knyttet til administrasjon utgjør 80 % eller mer av byggets totale areal. Det skal betales full avgift av all kraft levert til slike bygg.

Kraften som mottar redusert sats/fritak skal benyttes av virksomheten selv, og virksomheten må være registrert i de bestemte næringsundergrupper (næringskoder) etter «Standard for næringsgruppering SN2007». 

Hvis virksomheten ikke er korrekt registrert, vil man ikke ha krav på redusert/fritatt el-avgift. Er virksomheten feilført, er mulig å oppnå riktig næringskoder med tilbakevirkende kraft ved å fremlegge dokumentasjon og søknad til SSB.

 

Lovverket og søknad

Rett til å få levert kraft med redusert avgiftssats eller fritak fra å betale avgift på elektrisk kraft er hjemlet i forskrift av 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter. Satsen kan korrigeres inntil 3 år tilbake. 

Det må søkes i form av skjema, ofte tilgjengelig på nettleverandøren sine hjemmesider. Det må fylles ut ett skjema pr. anlegg, og det må søkes på nytt hvert år. Dersom søkeren har svært mange anlegg kan det legges inn en anleggsliste som vedlegg.

Kravet må dokumenteres og det er nettkunden som står ansvarlig for å gi riktige og nødvendige opplysninger og melding om eventuelle endringer. Det må også vedlegges en registerutskrift fra Enhetsregisteret i Brønnøysund. 

Innsendt dokumentasjon er kun gyldig i ett år, og må sendes inn på nytt hvert år dersom man skal kreve redusert eller fritak i avgiften.

Ved krav om redusert sats eller fritak med tilbakevirkende kraft (inntil 3 år tilbake), er det viktig å være oppmerksom på at særavgiftsforskriftens krav må være oppfylt i hele perioden man søker for.

Ta kontakt med ditt lokale BDO-kontor om du ønsker mer informasjon om el-avgiften eller bistand til søknad. Du kan også leser mer om BDO og våre advokattjenester knyttet opp til særavgifter her.